Haag-domstol avviser Kinas krav i Sør-Kinahavet

Illustrasjonsfoto. Spratlyøyene i Sør-Kinahavet. Kina kaller øyene for Nansha, Vietnam Truong Sa og Filippinene Kalayaan.
Illustrasjonsfoto. Spratlyøyene i Sør-Kinahavet. Kina kaller øyene for Nansha, Vietnam Truong Sa og Filippinene Kalayaan. Foto: Handout / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene i Sør-Kinahavet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har ikke grunnlag for å kreve historiske rettigheter over øyer i Sør-Kinahavet, heter det fra domstolen. Domstolen avviser Kinas såkalte nipunkts linje, som vil legge beslag på om lag 90 prosent av Sør-Kinahavet.

Kina har også krenket Filippinenes suverene rettigheter ved å ikke hindre kinesiske båter i å fiske i sonen, heter det i kjennelsen fra domstolen. Den viser også til at Kina har bygget kunstige øyer i Filipinenes økonomiske sone og har forstyrret filippinsk oljeleting.

Filippinenes utenriksminister Perfecto Yasay sa til journalister i Haag at han ønsker avgjørelsen velkommen. Kina var raskt ute med å avvise den.

– Kina aksepterer ikke og anerkjenner ikke avgjørelsen, heter det fra Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua.

Uavklart sikkerhetssituasjon

– Det er lite sannsynlig at Kina vil trappe ned sin aktivitet i Sør-Kinahavet etter Haag-domstolens avgjørelse. Nå er det store spørsmålet hva dommen har å si for sikkerhetssituasjonen i området, sier Marc Lanteigne, seniorforsker og Kina-ekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kina blåser i internasjonal domstol

Han mener det finnes to mulige utfall for utviklingen av konflikten videre. Det første er at konflikten trappes ned og at Kina forsøker å gjenoppta bilaterale samtaler med den nye filippinske regjeringen.

– Dette utfallet vil fortsatt by på en problematisk og uavklart sikkerhetssituasjon, men vil i hvert fall ikke føre til noen eskalering med det første, sier Lanteigne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den andre muligheten er at Beijing bestemmer seg for å trappe opp aktiviteten i området og på øygruppen Panatag-revene.

– Oppbygging av kinesiske fasiliteter her vil være urovekkende både for Filippinene og USA. I tillegg kan Kina komme til å innføre en forsvarssone i luftrommet over Sør-Kinahavet, sier Lanteigne.

Kina innførte dette over Øst-Kinahavet i 2013, noe som betyr at alle fly som krysser sonen, må etablere kontakt med kinesiske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kina toner ned krigsretorikk

«Chexit»

Demonstranter fra begge land samlet seg utenfor domstolens lokaler i Haag rett før avgjørelsen skulle offentliggjøres, og i Manila samlet det seg en folkemengde utenfor det kinesiske konsulatet. Her holdt de opp skilt med «Chexit» og ropte «Kina ut av filippinsk farvann!».

I Kina publiserte avisen Folkets Dagblad, allerede før kjennelsen, overskriften «Voldgift ugyldig». I over en måned har kommunistpartiet forsøkt å diskreditere FNs juridiske hovedorgan.

Krav fra 1949

Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rettigheter i noen av de samme områdene.

Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt. De siste årene har Kina blant annet bygd ut holmer og skjær i farvannene, noe som har vakt sterke reaksjoner fra både nabolandene og USA.

Kina har imidlertid boikottet voldgiftssaken og hele tiden sagt at de ikke akter å rette seg etter domstolens avgjørelse. Det var Filippinene som i 2013 brakte saken inn for domstolen.