Haag-domstol avviser Kinas krav i Sør-Kinahavet
Voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene i Sør-Kinahavet.
Kina har ikke grunnlag for å kreve historiske rettigheter over øyer i Sør-Kinahavet, heter det fra domstolen. Domstolen avviser Kinas såkalte nipunkts linje, som vil legge beslag på om lag 90 prosent av Sør-Kinahavet.
Kina har også krenket Filippinenes suverene rettigheter ved å ikke hindre kinesiske båter i å fiske i sonen, heter det i kjennelsen fra domstolen. Den viser også til at Kina har bygget kunstige øyer i Filipinenes økonomiske sone og har forstyrret filippinsk oljeleting.
Filippinenes utenriksminister Perfecto Yasay sa til journalister i Haag at han ønsker avgjørelsen velkommen. Kina var raskt ute med å avvise den.
– Kina aksepterer ikke og anerkjenner ikke avgjørelsen, heter det fra Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua.
Uavklart sikkerhetssituasjon
– Det er lite sannsynlig at Kina vil trappe ned sin aktivitet i Sør-Kinahavet etter Haag-domstolens avgjørelse. Nå er det store spørsmålet hva dommen har å si for sikkerhetssituasjonen i området, sier Marc Lanteigne, seniorforsker og Kina-ekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kina blåser i internasjonal domstol
Han mener det finnes to mulige utfall for utviklingen av konflikten videre. Det første er at konflikten trappes ned og at Kina forsøker å gjenoppta bilaterale samtaler med den nye filippinske regjeringen.
– Dette utfallet vil fortsatt by på en problematisk og uavklart sikkerhetssituasjon, men vil i hvert fall ikke føre til noen eskalering med det første, sier Lanteigne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen andre muligheten er at Beijing bestemmer seg for å trappe opp aktiviteten i området og på øygruppen Panatag-revene.
– Oppbygging av kinesiske fasiliteter her vil være urovekkende både for Filippinene og USA. I tillegg kan Kina komme til å innføre en forsvarssone i luftrommet over Sør-Kinahavet, sier Lanteigne.
Kina innførte dette over Øst-Kinahavet i 2013, noe som betyr at alle fly som krysser sonen, må etablere kontakt med kinesiske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kina toner ned krigsretorikk
«Chexit»
Demonstranter fra begge land samlet seg utenfor domstolens lokaler i Haag rett før avgjørelsen skulle offentliggjøres, og i Manila samlet det seg en folkemengde utenfor det kinesiske konsulatet. Her holdt de opp skilt med «Chexit» og ropte «Kina ut av filippinsk farvann!».
I Kina publiserte avisen Folkets Dagblad, allerede før kjennelsen, overskriften «Voldgift ugyldig». I over en måned har kommunistpartiet forsøkt å diskreditere FNs juridiske hovedorgan.
Krav fra 1949
Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rettigheter i noen av de samme områdene.
Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt. De siste årene har Kina blant annet bygd ut holmer og skjær i farvannene, noe som har vakt sterke reaksjoner fra både nabolandene og USA.
Kina har imidlertid boikottet voldgiftssaken og hele tiden sagt at de ikke akter å rette seg etter domstolens avgjørelse. Det var Filippinene som i 2013 brakte saken inn for domstolen.