Stoltenberg: Ingen sluttdato for nye bataljoner

– De blir så lenge som nødvendig. Vi har ikke satt noen dato for når de skal avslutte, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

NATO sender i alt fire nye bataljoner til de tre baltiske landene og Polen. De nye styrkene skal danne en «rød linje» på inntil 4.000 soldater mot Russland.

Stoltenberg sier han ikke ønsker å spekulere på hvor lenge det blir nødvendig med det styrkede nærværet i øst. Ifølge ham er det snakk om en ny virkelighet for NATO i øst.

– Vi har ikke hatt noe slikt nærvær i den østlige delen av vår allianse tidligere. Det er noe nytt og banebrytende, sier NATO-sjefen.

Sender norsk kompani

Norges bidrag til bataljonene blir en kompanistridsgruppe på rundt 200 personer. De starter sitt oppdrag i 2017 og skal stå i om lag seks måneder. Stort lenger har ikke Norge mulighet til å bli værende, ettersom våre profesjonelle styrker vil være opptatt med andre oppdrag i NATO i årene som følger.

Hvem som skal overta når nordmennene reiser hjem, er foreløpig uvisst.

– De vil forsøke å få ulike land til å være med. Men dette skal være en rullerende tilstedeværelse. Det skal ikke nødvendigvis være en varig ny stasjonering, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Den nøyaktige innretning av det norske bidraget er heller ikke klar, men prislappen ligger an til å bli rundt 75 millioner kroner.

Les også: Norge sender 200 soldater til Øst-Europa

Sammen med Tyskland?

Stoltenberg bekrefter at Tyskland skal lede NATO-bataljonen i Litauen, mens Storbritannia får hovedansvaret i Estland, USA i Polen og Canada i Latvia.

Norge har samarbeidet mye med Tyskland tidligere, og det er ikke usannsynlig at et norsk bidrag fra Telemark bataljon blir en del av en tysk– nederlandsk bataljon i Litauen.

Norge stiller med både soldater og stridskjøretøy. Avhengig av innretningen kan det bli helt opp til stridsvogner.

– Vi er en liten nasjon, vi har en liten militærstruktur sammenlignet med mange andre NATO-land, men vi bidrar med det vi kan. Vi har kapasitet, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Les også: Norsk styrkebidrag koster rundt 75 millioner kroner

Russiske anklager

Moskva anklager NATO for å opptre aggressivt nær de russiske grensene. Det avviser utenriksminister Børge Brende (H) tvert.

– Å forsøke å fremstille det som at det er NATO som ruster opp, når man selv har økt militærbudsjettene sine med 40 prosent, har begått folkerettsbrudd i Ukraina, har sendt 50 jagerfly til Syria og fortsatt står inne i deler av Georgia – den kjøper jeg rett og slett ikke, sier han.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) beskriver opptrappingen som «helt normal aktivitet» som tilpasser NATO en ny situasjon.

– Uklokt

SV-leder Audun Lysbakken mener derimot det er en uklok avgjørelse å sende soldater østover.

– SV er imot dette bidraget. Vi mener det er en dårlig idé og uklok framferd overfor Russland i en spent situasjon, sier han.

Men at SV er mot, er ingen overraskelse, parerer Solberg. Hun forteller at bidraget har fått «helt greie» tilbakemeldinger når regjeringen har konferert med Stortinget.

– Vi mener at NATO-alliansen er uhyre viktig for Norge. Det er den som gir oss en sikkerhetsgaranti for det strategisk utsatte området vi faktisk er som land, sier statsministeren.