Krisemøte i britiske Labour

Labour-leder Jeremy Corbyn. Foto: Ruters/ NTB scanpix
Labour-leder Jeremy Corbyn. Foto: Ruters/ NTB scanpix Foto: Neil Hall / Reuters

Det er full krise i britiske Labour etter EU-avstemningen. Stadig flere av partiets representanter i Parlamentet mener lederen Jeremy Corbyn må trekke seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag ettermiddag skal parlamentsgruppa møtes for å drøfte om den fortsatt har tillit til Corbyn.

I timene før møtet så det ut til at tilliten var i ferd med å smuldre raskt opp. Stadig flere medlemmer av Corbyns skyggeregjering – partiets viktigste talspersoner i Parlamentet – trakk seg fra sine poster.

Nestleder Tom Watson har sagt rett ut til Corbyn at han ikke lenger har noen autoritet i parlamentsgruppa, ifølge en kilde i partiet som BBC har snakket med.

– Det ser ut til at vi beveger oss mot et nytt ledervalg, skal Watson ha sagt.

Les også: Warren om «brexit»: Markedet derimot fungerte som det skulle

– Selvdestruksjon

Flere av de nå avgåtte skyggeministrene mener Watson midlertidig bør overta som partileder.

Men førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo har liten tro på at Corbyn vil trekke seg frivillig.

– Så langt tyder alt på at Corbyn vil fortsette inntil han eventuelt rives ned fra podiet. Dette er selvdestruksjon av verste merke, sier han til NTB.

Bratberg peker på at begge de store britiske partiene, Labour og De konservative, i praksis er uten effektiv ledelse i øyeblikket. Tory-leder og statsminister David Cameron kunngjorde fredag sin avgang etter nederlaget i den britiske EU-avstemningen.

Les også: EU kan nekte Storbritannia uformelle brexit-samtaler

Nekter å gi seg

67 år gamle Corbyn, som overraskende ble valgt til ny Labour-leder i fjor, utnevnte mandag nye medlemmer til skyggeregjeringen for å erstatte de elleve skyggeministrene som hadde trukket seg dagen før.

Labour-lederen beskyldes for å ha sviktet i valgkampen fram mot EU-avstemningen. Han stilte seg på bli-siden, men anklages for å ha opptrådt passivt og dermed ha bidratt til at EU-tilhengerne tapte.

Bratberg mener krisen i Labour kan bli svært alvorlig for partiet. I verste fall kan det ende i full splittelse.

– Konflikten er i ferd med å knekke partiet. Tonen er i øyeblikket ganske uforsonlig mellom venstreorienterte aktivister som støtter Corbyn, og de som støtter en mer pragmatisk og sentrumsorientert linje. Denne siste gruppa sluttet aldri helhjertet opp om Corbyn, men hans lunkne engasjement i EU-saken har fått flere av dem til åpent å kreve et nytt lederskap.

Vervet som partileder kan imidlertid bare fravristes Corbyn gjennom en ny åpen uravstemning blant partiets medlemmer. Og på grasrota og i fagbevegelsen har Corbyn fremdeles bred støtte.

Les også: Hollande: Brexit berører hele verden

Mulige kandidater

Labour-lederen sier selv at han ikke vil svikte partimedlemmene som ga ham tillit da han ble valgt. Presser parlamentsgruppa fram et nytt ledervalg, lover Corbyn å stille som kandidat.

For 67-åringen er det en fordel at det foreløpig er vanskelig å få øye på opplagte konkurrenter til jobben som partileder. Parlamentsrepresentant og tidligere major Dan Jarvis blir likevel trukket fram som en mulig kandidat.

Det samme gjør John McDonnell, som i likhet med Corbyn tilhører partiets venstreside og er finansminister i skyggeregjeringen.

– Det finnes så vidt jeg kan se ingen åpenbare kompromisskandidater som uten videre vil kunne samle hele partiet bak seg. Men John MC Donnell og Dan Jarvis er to navn som ofte går igjen, sier Bratberg.

Les også: Johnson: – Økonomien er i gode hender


Britenes forhold til EU

* 1961: Storbritannia søker for første gang om medlemskap i EU-forløperen Det europeiske fellesskap (EF).

* 1963: Frankrikes president Charles de Gaulle legger ned veto mot britisk medlemskap.

* 1967: Britene søker igjen og blir møtt med et nytt fransk veto.

* 1969: Storbritannia fornyer søknaden etter at de Gaulle går av som president.

* 1973: Storbritannia blir medlem av EF.

* 1975: Storbritannias medlemskap blir bekreftet i en folkeavstemning der 67 prosent stemte ja.

* 1993: Maastricht-traktaten trer i kraft i 1993, EF omdannes til den mer omfattende Den europeiske union (EU).

* 1995: Schengen-avtalen blir etablert som et regelverk for felles grensekontroll og passfrihet i Europa. Storbritannia og Irland blir ikke med.

* 2002: Euroen blir etablert som felleseuropeisk valuta. Storbritannia står utenfor.

* 2015: Storbritannias statsminister David Cameron lover en ny folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap.

* Februar 2016: Cameron inngår en ny avtale med EU om grunnlaget for fortsatt britisk medlemskap. Avtalen henter visse rettigheter tilbake til London.

* 23. juni 2016: Storbritannia holder folkeavstemning for å avgjøre om landet skal forbli EU-medlem eller gå ut av unionen.

* 24. juni: Det blir klart at et flertall på 52 prosent av britene har stemt for å forlate EU. Cameron sier at han vil gå av som statsminister senest i oktober, og at han vil overlate til sin etterfølger å igangsette utmeldingsprosessen. (©NTB)


Hollande: Brexit berører hele verden

Personvernpolicy