Soweto-opprøret ble vendepunktet i Sør-Afrika

40 år har gått siden tusenvis av svarte studenter strømmet ut i Sowetos støvete gater, for å protestere mot myndighetens krav om at all undervisning fra da av skulle skje på afrikaans, det hvite mindretallets språk.

Apartheidregimet reagerte som alltid med hard hånd og sendte inn væpnet politi som åpnet ild mot tusenvis av svarte barn og unge.

Da støvet til slutt la seg, lå hundrevis av døde tilbake, noen hevdet 200, andre 600. Regimet hevdet at bare 23 ble drept, men bildene fra Soweto talte sitt tydelige språk om politifolkenes brutalitet.

Ikonisk bilde

Det mest kjente bildet av dem alle ble tatt av fotografen Sam Nzima og viser en gråtende Mbuyisa Makhubo med den drepte 13-åringen Hector Pieterson i armene, mens guttens søster Antoinette Sithole fortvilet løper ved siden av.

Det ikoniske bildet gikk verden rundt og ble selve symbolet på det hvite mindretallets brutale behandling av Sør-Afrikas svarte majoritet.

Bildet vekket ikke bare omverdenens raseri og sympati, men tente også massene i Sør-Afrika og bidro til at en ny generasjon svarte aktivister sto opp mot regimet.

Visste ingenting

– Foreldrene våre visste ingenting om marsjen vi hadde planlagt den dagen, og lærerne visste heller ingenting. Ikke engang politiet visste om det, forteller Dan Montsitsi, en av studentlederne som var til stede i Soweto for 40 år siden.

– Vi danset og sang ved hjørnet til Orlando West High, da politiet plutselig kom. De forhandlet ikke med oss, ga oss bare fem minutter til å fjerne oss. Selvsagt nektet vi, forteller han. Da politiet sendte en hund mot studentene, fikk de den død i retur.

– Politiet ble selvsagt svært sinte og brukte tåregass mot oss. Vi angrep dem med steiner og de begynte å skyte. De fleste ble skutt i ryggen da de forsøkte å flykte og det første offeret var Hector Peterson, forteller Montsitsi.

– Neste dag sto hele landet i brann. Vi fryktet ikke lenger politiet, vi fryktet ikke lenger afrikanderne, vi var rede til å kjempe, sier han.

Begynnelsen på slutten

Året etter vedtok FN våpenblokade av det hvite mindretallsregimet, men fortsatt skulle det gå 13 år før Nelson Mandela kunne gå ut fengselsporten som en fri mann.

Fire år senere var det hvite mindretallsstyret historie da Mandela vant Sør-Afrikas første demokratiske valg.

Fortsatt minnes landet opprøret som startet det hele, og blant dem som talte under torsdagens 40-årsmarkering i Soweto, var Sør-Afrikas president Jacob Zuma.

Den sørafrikanske kirkelederen Frank Chikane, som selv så vidt overlevde et attentat under apartheidtiden, er også blant dem som hyller ungdommene som marsjerte i Soweto 16. juni 1976.

– Jeg har stor respekt for disse ungene, de endret Sør-Afrika, sier Chikane.