Mansours død er dårlig nytt for afghansk fredsprosess

Taliban-leder Mulla Akhtar Mohammad Mansour var etterlyst av FBI. Lørdag ble han dept i et droneangrep i et avsidesliggende område i Pakistan ved grensen til Afghanistan, ifølge Pentagon. President Barack Obama ga grønt lyst til angrepet.
Taliban-leder Mulla Akhtar Mohammad Mansour var etterlyst av FBI. Lørdag ble han dept i et droneangrep i et avsidesliggende område i Pakistan ved grensen til Afghanistan, ifølge Pentagon. President Barack Obama ga grønt lyst til angrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Afghanistan-eksperter frykter at drapet på Taliban-leder Aktar Mohammad Mansour er dårlig nytt for en fredelig utvikling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Drapet er dårlig nytt. På kort sikt kan det kanskje bli mindre vold, fordi Taliban nå kan komme til å miste noe av slagkraften på grunn av intern maktkamp. Men på lang sikt blir det kanskje heller mer voldsutøvelse i Afghanistan, sier Kristan Berg Harpviken, direktør for Fredsforskningsinstituttet PRIO, til NTB.

Michael O'Hanlon ved tenketanken Brookings Institution, mener heller ikke at drapet på Mansour vil føre Taliban nærmere fredsforhandlinger.

– Krigen har pågått så lenge, og Taliban har så mange ledere og stor evne til å fungere lokalt uten en sterk sentral leder, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Kerry fornøyd

USAs utenriksminister John Kerry mener tilsynelatende at verden er blitt tryggere etter at Taliban-leder Akhtar Mohammad Mansour ble drept.

– Mansour utgjorde en umiddelbar trussel mot amerikansk personell, afghanske sivile og afghanske sikkerhetsstyrker, sa Kerry under et besøk i Myanmar søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han var også direkte motstander av fredsforhandlingene, la Kerry til.

Maktkamp

Harpviken peker imidlertid på at det under Mansour har pågått en bitter maktkamp innad i Taliban, og at maktkampen kan bli verre nå.

– Uroen min går nå på at det er enda mindre klart hvem skal ta over ledelsen. Det er lett å tenke seg at makkampen kan bli enda mer grunnleggende enn i fjor, da Mansour tok over. Hvis Taliban blir delt opp i to eller flere grupperinger er det dårlig nytt for alle som håper på å få til en fredsavtale, understreker Harpviken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mansour ble utpekt som leder for Taliban-bevegelsen i Afghanistan i fjor sommer etter at det ble kjent at islamistbevegelsens grunnlegger, den enøyde mulla Omar, var død.

Ingen dialog

Da Mansour tok over, trodde mange at han var en dialogens mann. Han ble beskrevet som en pragmatiker som var åpen for samtaler, men i stedet nektet han gjentatte ganger å gå i fredssamtaler med den afghanske regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mansour slet med å konsolidere sin maktposisjon, og det var stor uenighet innad i Taliban om hvem som skulle lede og om strategivalg. Det var nok også en triviell kamp mellom store egoer, tror Harpviken.

Les også: Taliban bekrefter at lederen er drept

PRIO-forskeren mener at det var mye som tyder på at Mansour var en pragmatiker som kunne ha tenkt seg å gå inn i fredsforhandlinger.

– Men skal man gå inn i fredsforhandlinger må man være rimelig trygg på oppslutningen. Når Mansour umiddelbart ikke fikk full tilslutning, har han trolig funnet det nødvendig å intensivere kampen – for på den måten å gjøre seg fortjent til å bli leder, sier Harpviken.

Forsvinner ikke

– I den nærmeste framtid tror jeg det blir enda vanskeligere for Taliban å engasjere seg i noe fredsspor.

Harpviken sier det er vanskelig å vite hvor populær Taliban er i befolkningen, eller hvor stor oppslutning de har.

– Men i de pashtunske områdene sør og øst i Afghanistan opplever ikke befolkningen at deres interesser ivaretas av dagens regjering. De ser nok Taliban som et bedre alternativ, og jeg har vanskelig å forestille meg at Taliban som organisasjon skulle forsvinne i uoverskuelig framtid sier han.