Har Colombias FARC-gerilja en skjult formue?

Geriljasoldater i FARCs «36. front» på vei til en ny leir i delstaten Antioquia, i de nordvestlige Andesfjellene. Større geriljaeleire hører fortiden til, og opprørerne beveger seg nå helst i mindre grupper. 36. front består av 22 soldater, fire offiserer og to hunder. Arkivfoto fra januar. Foto: Rodrigo Abd (AP Photo / NTB scanpix)
Geriljasoldater i FARCs «36. front» på vei til en ny leir i delstaten Antioquia, i de nordvestlige Andesfjellene. Større geriljaeleire hører fortiden til, og opprørerne beveger seg nå helst i mindre grupper. 36. front består av 22 soldater, fire offiserer og to hunder. Arkivfoto fra januar. Foto: Rodrigo Abd (AP Photo / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Har den kolombianske FARC-geriljaen en hemmelig formue på flere milliarder dollar fra kidnapping og narkohandel skjult i utenlandske bankkontoer?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Borgerkrigen i Colombia

  • Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet.
  • Året etter ble den langt mindre geriljagruppen ELN dannet.
  • FARC hadde på det meste rundt 20.000 menn og kvinner under våpen, mens ELN hadde rundt 2.500.
  • Regjeringshæren har hatt nære bånd til høyreekstreme militsgrupper og dødsskvadroner.
  • FARC anslås i dag å ha rundt 7.000 soldater og betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain.
  • Borgerkrigen i Colombia har kostet over 260.000 mennesker livet og tvunget seks millioner på flukt.
  • Menneskerettsgrupper sier alle parter har begått overgrep gjennom det halve århundret striden har vart.
  • I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen på Hurdalsjøen Hotell. Noen uker senere innledet de fredsforhandlinger i Havanna, med Norge og Cuba som tilretteleggere.
  • Siden er det inngått en rekke delavtaler, og partene hadde opprinnelig tatt mål av seg til å undertegne en endelig fredsavtale innen 23. mars. De har fortsatt på overtid.


(Kilder: NTB, AFP)

Dette spørsmålet har ført til stor debatt i Colombia, samtidig som landet forsøker å komme i mål med fredsforhandlingene for å avslutte konflikten mellom regjeringen og den marxistiske opprørsgruppen. Den væpnede striden har vart i 52 år.

Det har lenge vært stilt spørsmål om FARCs illegale inntekter, men temaet ble nylig aktualisert av magasinet The Economist, som tallfestet geriljaens påståtte formue i en artikkel forrige måned.

Det britiske ukemagasinet meldte at FARC i 2012 hadde tilgang på verdier for 10,5 milliarder dollar (85 milliarder kroner). Kilden er en upublisert studie gjennomført av kolombianske myndigheter, skrev The Economist.

Plakater med savnede i den kolombianske konflikten, foran en fasade i byen Cali vest i Colombia. Foto: Luis Robayo (AFP Photo)
Plakater med savnede i den kolombianske konflikten, foran en fasade i byen Cali vest i Colombia. Foto: Luis Robayo (AFP Photo)

Artikkelen åpnet for ny splid mellom FARC og regjeringen, samtidig som forhandlere fra begge parter forsøker å komme i mål med de endelige detaljene i en fredsavtale. Samtalene ble innledet i Oslo i oktober 2012 og har siden pågått i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Titusener demonstrerte mot fredsforhandlinger i Colombia

«For en vits»

FARCs sjefsforhandler, Ivan Marquez, har blankt avvist påstandene.

«For en vits den Economist-artikkelen er. De bør sjekke sine kilder, og ikke tro historier om opprørets innbilte formue», skrev han på Twitter.

«Intet menneske ville gått til væpnet kamp mot et urettferdig regime bare for å bli rik».

Colombias president Juan Manuel Santos har en helt annen oppfatning;

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er overhodet ikke i tvil om at [FARC] sannsynligvis har penger et sted», har han uttalt.

Mariela Patino er moren til den kolombianske soldaten Manuel Castro Patino, som ble kidnappet av FARC 20. september 2003. Bildet er tatt i Cali 14. mars. Foto: Luis Robayo (AFP Photo / NTB scanpix)
Mariela Patino er moren til den kolombianske soldaten Manuel Castro Patino, som ble kidnappet av FARC 20. september 2003. Bildet er tatt i Cali 14. mars. Foto: Luis Robayo (AFP Photo / NTB scanpix)

I sine velmaktsdager på 90-tallet og tidlig 2000-tall tjente FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker – Folkets Hær, red.anm.) stort på å kidnappe rike borgere mot løsepenger, drift av ulovlige gruver på områder under geriljaens kontroll, samt driften av store deler av narkohandelen i verdens største kokainproduserende land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye gruppen tjente.

– Å anslå FARCs ressurser vil alltid ha et element av spekulasjon, sier Gustavo Duncan, en kolombiansk akademiker som forsker på geriljaens rolle i narkohandel, til AFP.

Flere eksperter på konflikten og kilder som står opprørerne nær har overfor nyhetsbyrået avvist anslaget The Economist har publisert som «overdrevet».

Skjult i fjellheimen

Eksperter sier FARCs midler til og med kan være skjult dypt i den kolombianske fjellheimen. President Santos innrømmer at hans styrker har vært ute av stand til å finne midlene.

Yira Castro er offiser i FARCs «36. front». I dette arkivfotoet fra 4. januar befinner seg i en skjult leir i den kolombianske delstaten Antioquia. Castro har tilbrakt tre tiår i den kolombianske jungelen. Foto: Rodrigo Abd (AP Photo / NTB scanpix)
Yira Castro er offiser i FARCs «36. front». I dette arkivfotoet fra 4. januar befinner seg i en skjult leir i den kolombianske delstaten Antioquia. Castro har tilbrakt tre tiår i den kolombianske jungelen. Foto: Rodrigo Abd (AP Photo / NTB scanpix)

Opprørerne fastholder for sin del at de ikke har noen penger, en påstand politiske analytikere som regel avviser.

– Det er viktig at FARC erklærer hva de har. Deres posisjon er å si at de ikke har noe, at de er fattige. Men det er en overdrivelse, fordi vi vet at de levde av kidnapping, utpressing og narkohandel, sier Frederic Masse, som er spesialist på konflikter og fredsforhandlinger ved Externado-universitetet i Colombia, til AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jo mer åpne og sannferdige de er, dess mer legitimitet vil de få på kortere og lengre sikt, sier han.

Les også: Broren til Colombias tidligere president drapssiktet

Vil stille til valg

Det vil være avgjørende når FARC forsøker å gå over til å bli et politisk parti i Colombia etter konflikten.

Santos har tidligere advart om at regjeringen vil beslaglegge alle FARC-midler den kan finne.

Jorge Perdomo fra den kolombianske påtalemyndigheten uttalte i forrige uke at myndighetene har forsøkt å dekryptere opprørernes finansielle situasjon siden fredssamtalene på Cuba tok til i 2012.

– Vi har informasjon om utenlandske investeringer og eiendommer, særlig i Mellom-Amerika, sa han.

Den amerikanske ambassadøren til Cuba, Kevin Whitaker, har tilbudt USAs assistanse, og sier FARC må holdes ansvarlig for å betale erstatning til sine ofre.

(Kilder: AFP, NTB)

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver