Hva skjer om Storbritannia forlater EU?

(Grafikk: Sverre Frugård)
(Grafikk: Sverre Frugård)

23. juni avholder Storbritannia folkeavstemming om landet skal fortsette å være medlem av EU. Målingene har vært jevne, og det kan ende med utmelding. Hva vil i så fall skje?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Utmelding negativt for økonomien

– Vi vet ikke hva en utmelding vil innebære rent konkret. Avtalen som foreligger gjelder hvis Storbritannia blir værende. Markedsmessig er det mye større usikkerhet knyttet til effektene ved en utmelding; tilknytningsform, handelsavtale og så videre, sier seniorøkonom i DNB, Knut A. Magnussen, til ABC Nyheter.

– Jeg tror verdensmarkedene vil reagere negativt på et flertall for utmelding i juni, særlig hvis meningsmålingene har vært jevne i forkant og utfallet kommer overraskende. Det vil oppfattes negativt både for Storbritannia og for resten av EU. Aksjemarkedet vil falle, pundet vil svekkes. Kanskje vil også euroen svekkes, sier Magnussen.

Seniorøkonomen tror en eventuell utmelding vil følges av en lengre periode med tunge forhandlinger og mye usikkerhet. Han tror ikke noe som tilsvarer den norske EØS-løsningen vil bli resultatet for Storbritannias del.

– Det er jo nærmest det man har i dag. Det finnes forskjellige modeller, men jeg tror ikke Storbritannia vil ønske noe som ligner EØS. En utmelding vil åpenbart gi enkelte negative konsekvenser på det økonomiske området. Det er også usikkert hva som vil skje med finanssektoren i London, The City, sier Magnussen.

Britiske tilhengerne av utmelding mener det vil gi bedre muligheter i forhandlinger med resten av verden.

– I sum tror jeg likevel en eventuell utmelding vil virke økonomisk negativt, og sende en negativ signaleffekt til hele EU-prosjektet i Europa. Skottene vil antakelig kreve ny folkeavstemming, og EU-motstandere i andre europeiske land kan få vind i seilene, sier Magnussen.

– Jeg ser for meg en lengre periode med økonomisk usikkerhet, og en sluttløsning som er noe mer negativ for britisk økonomi. Det er vanskelig å argumentere økonomisk for at det er fornuftig eller fordelaktig for britene å gå ut av EU-samarbeidet. De har i dag relativt sett mindre innslag av EU-reguleringer enn mange andre EU-land.

Øvrige kilder

Economist , Kommentarartikkel Wall Street Journal av den tidligere britiske familieministeren Ed Ball, BBC.

– Målingene har vært svært jevne, og det er en viss sannsynlighet for at det ender med britisk utmelding, selv om jeg ikke tror det, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til ABC Nyheter.

De som ønsker fortsatt medlemskap, har ledet med et par prosentpoeng, men gruppen med tvilere er relativt stor.

– Det har vært en viss sannsynlighet for at Storbritannia kan melde seg ut av EU siden de kom inn i 1973. Spørsmålet har vært oppe fire-fem ganger siden 1975, og nå skal det avklares en gang for alle, sier Mustad.

Meningsmålinger forrige uke viste ikke noe entydig ja eller nei til fortsatt medlemskap, og mange oppga at de ikke hadde bestemt seg. Sist helg hadde den britiske avisen The Independent en meningsmåling som viste knapt flertall for å forlate unionen, med 52 prosent.

Engelsk motstand

Motstanden mot EU er størst i England av de fire nasjonene i Storbritannia, særlig sør i England er motstanden sterk.

– Det har sammenheng med at det konservative partiet er sterkest her. De som stemmer konservativt, er delt mellom ja og nei, sier Mustad.

Før sommerens folkeavstemming ønsker den konservative statsministeren David Cameron at landet skal forbli i EU. Seks av Camerons 29 statsråder bekreftet 20. februar at de vil gå inn for å forlate EU. Det hardeste slaget for statsministeren var da Boris Johnson, Londons populære konservative ordfører og en favoritt til ledervervet i partiet, 21. februar annonserte at han også vil gå mot fortsatt medlemsskap.

Les også: London-ordfører gir medvind til britisk neiside

Denne splittelsen blant de konservative har alltid vært der. Den konservative statsministeren Margaret Thatcher måtte gå av delvis på grunn av EU, og andre konservative ledere har hatt sine runder.

Motstanderne mener EU er i ferd med å bli en superstat og at britene mister suverenitet.

– Motstanderne mener for mye blir bestemt i Brussel. Det har britene aldri likt. De frykter at integreringen i EU skal fortsette, og tilta. De frykter også at Euro-sonen skal bli for dominerende og at landene som har egen valuta skal falle utenfor, sier Mustad.

I dag er det kun Storbritannia, Danmark og Sverige blant EU-landene som har forbeholdt seg retten til egen nasjonal valuta. I forhandlingsresultatene Cameron la frem forrige uke, ligger det blant annet en klausul om beskyttelse av pundet og finanssenteret The City i London.

– Britene ønsker og har langt på vei hatt særordninger her, sier Mustad.

Les også: Vil slippe migrantflom løs på Storbritannia hvis de forlater EU

Innrømmelser fra EU

Storbritannias statsminister David Cameron kjemper nå for å overbevise britene om fortsatt medlemsskap i EU. Foto: Ben Stansall / Afp
Storbritannias statsminister David Cameron kjemper nå for å overbevise britene om fortsatt medlemsskap i EU. Foto: Ben Stansall / Afp

Cameron fullførte maratonforhandlingene om vilkårene for britisk medlemskap under et toppmøte i Brussel 19. februar. På alle de fire områdene der han krevde endringer fikk Storbritannia innrømmelser fra unionen.

Noen hovedpunkter:

  • Storbritannia er ikke forpliktet til videre politisk integrasjon i EU.
  • EU oppretter en sikkerhetsmekanisme der medlemsland i krisetilfeller kan unntas fra reglene om fri flyt av arbeidskraft samt begrense EU-innvandreres tilgang på visse skattebaserte velferdsgoder.
  • EUs medlemsland kan heretter indeksregulere barnetrygden som gis til utenlandske arbeidere fra andre EU-land etter satsene i landet der barnet bor.
  • Unntakene Storbritannia har krevd skal gjøres gjeldende for alle EUs medlemsland.

Les også: Cameron: – Storbritannia tryggere og sterkere i EU

Et par dager etter at Cameron kom tilbake med resultatene av forhandlingen, annonserte han dato for folkeavstemmingen, 23. juni.

Førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder. Foto: UiA.
Førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder. Foto: UiA.

Statsministeren var opprinnelig motstander av folkeavstemming, men endret holdning i 2013. Han har likevel erklært at han vil gjøre alt for å overbevise britene om at den reforhandlede avtalen mellom EU og Storbritannia som ble lagt frem i februar er god nok til at de burde forbli i Unionen.

Les også: Skottene krever selvstendighet hvis britene går ut av EU

Endret status

– Cameron ønsker å få dette spørsmålet ut av veien så fort som mulig, og slippe å vente til 2017 som var den opprinnelige planen, sier Mustad.

Hvis Storbritannia melder seg ut, mener Mustad de vil kunne få en status som ligner Norges, og bilaterale avtaler med EU, særlig på handelsområdet.

Londons populære, konservative ordfører Boris Johnson erklærte 22. februar at han vil gå inn for at Storbritannia forlater EU. Foto: Will Oliver / Epa
Londons populære, konservative ordfører Boris Johnson erklærte 22. februar at han vil gå inn for at Storbritannia forlater EU. Foto: Will Oliver / Epa

– EU er det største indre markedet i verden, og mange frykter at Brexit vil påvirke handelen. Spørsmålet er om britene tør ta sjansen, sier Mustad.

– Det er et dårlig signal for EU hvis et av de store landene går ut. Hvis et land med 64,7 millioner innbyggere går ut kan det få en dominoeffekt der andre land også ønsker spesialavtaler eller truer med å trekke seg. Det strider mot unionstanken EU gikk inn for i 1957.

Lørdag advarte finansministerne i G20-gruppen av verdens største økonomier om at en britisk utmelding vil være et «sjokk for verdensøkonomien».

Les også: G20advarer mot Brexit

– Jeg tror også det vil være uheldig, og jeg tror britene vil ende med å bli værende i unionen. Britene er som Norge interessert i en best mulig avtale for seg selv, og jeg tror de finner denne i fortsatt EU-medlemskap. Vil britene ha EUs handel, må de ta en del av det andre unionen legger opp til på kjøpet, sier Mustad.

Les også: Solberg: – Britene har fått en god avtale

Personvernpolicy