Politisk analyse:

Rouhanis valgskred gir nytt frihetshåp i Iran

Håpets liste heter alliansen som feier inn i nasjonalforsamlingen i Iran med støtte fra den pragmatiske presidenten Hassan Rouhani.
Håpets liste heter alliansen som feier inn i nasjonalforsamlingen i Iran med støtte fra den pragmatiske presidenten Hassan Rouhani. Foto: Atta Kenare / Afp

Iranske velgere har vendt ryggen til den islamske republikkens mest ytterliggående krefter. Resultatet er et rungende ja til atomavtalen med Vesten, og kravet om økt frihet synes viktigere enn noen gang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Håpets liste heter alliansen som feier inn i nasjonalforsamlingen i Iran med støtte fra den pragmatiske presidenten Hassan Rouhani.

Blokken blir en solid motvekt til de ytterliggående kreftene som har dominert iransk politikk siden Mahmoud Ahmadinejad kom til makten i 2005.

De reformvennlige boikottet forrige parlamentsvalg etter at den grønne demokratibevegelsen ble knust i kjølvannet av blodige protester og anklager om valgfusk mot den ultrakonservative populisten Ahmadinejad i 2009.

Nå er maktbalansen endret, men veien fram mot større frihet blir kronglete.

Stabilitetens øy

Årets valg ble omtalt som en folkeavstemning om Rouhanis regjering og den historiske atomavtalen som trådte i kraft på nyåret.

Presidenten besto denne prøven med glans, og stormakten Iran befester posisjonen som en stabilitetens øy i en konfliktherjet region etter valget.

Men det sterke mandatet folket ga de reformvennlige ved urnene, dreier seg om langt mer enn Irans forhold til Vesten.

Les også: Irans president: – Folket valgte rett vei

Føler seg forrådt

Da Rouhani avløste Ahmadinejad, var det med løfter om mer frihet og bedre rettigheter i et land der innbyggerne er underlagt sterk sosial, kulturell og politisk kontroll.

Rouhani ble spesielt ungdommens og kvinnenes håp. Mange av dem føler seg nå forrådt fordi Iran med nesten 80 millioner innbyggere på ingen måter har blitt et friere eller mer demokratisk land.

Med Rouhani som president har det nemlig gått motsatt vei, og et fiendtlig innstilt parlament har fått mye av skylda.

Bakgrunn: Sviende nederlag for Irans erkekonservative elite

Syrias rolle

Rouhani har riktignok dempet en stor del av skadene som Ahmadinejad påførte Irans forhold til omverdenen gjennom sine åtte turbulente år i førersetet.

Det er atomavtalen og sanksjonslettelsene som fulgte med, samt innlemmelsen av Iran i Syria-forhandlingene, bevis på.

Med de reformvennliges comeback i parlamentet forventes det at regjeringen også innfrir løftene om frihet som brakte Rouhani til topps i presidentvalget i 2013.

Les også: Irans befolkning har vist at de ønsker endringer

Politiske fanger

Velgerne har kastet ut noen av de mest prominente kvinnefiendtlige politikerne på ytre høyrefløy. Ekspertforsamlingen, organet som skal velge landets øverste leder Ali Khameneis etterfølger, får nå et betydelig moderat innslag.

Valgets vinnere har gjentatt presidentens til nå tomme løfte om å frigjøre politiske fanger. Håpet er at de folkevalgte kan snu den mørke trenden fra ytterliggående krefter som har brukt parlamentet som et instrument til å legge ytterligere bånd på folkets rettigheter.

Nasjonalforsamlingen kan også gjøre implementeringen av atomavtalen enklere og åpne døra for de utenlandske investorene som står i kø for å få en bit av landets enorme olje- og gassreserver.

Les også: Reformvennlige valgt inn i den iranske Ekspertforsamlingen

Hevet over folkevalgte organger

Iran spiller en nøkkelrolle i flere av Midtøstens kriger, og det er Ali Khamenei som rår over utenrikspolitikken.

De konservative ayatollaene beholder et solid grep om sentrale, ikke-valgte maktorganer. Khamenei og hans forlengede arm, det erkekonservative Vokterrådet, har siste ord og står over presidenten.

Men selv om Khamenei og hans voktere er hevet over Irans folkevalgte organer, har historien gjentatte ganger vist at de er pent nødt til å forholde seg til folkemeningen.

Det gir håp om en ny vår for dem som vil kjempe for mer frihet og flere rettigheter innenfor rammene av det islamske prestestyret.

Les også: Ytterligående iranske ayatollaer ryker ut av mektig organ

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus