Meny

Fukushima etter katastrofen

Forlatt supermarked i Fukushima etter tsunamien og atomkatastrofen i mars 2011. Foto: Alle foto: Arkadiusz Podniesiński

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er den herjede ødemarken som gjenstår etter tsunamikatastrofen og den påfølgende atomulykken i Fukushima i mars 2011.

Om fotografen:

«Jeg har vært engasjert i arbeidet med å dokumentere den forbudte sonen omkring Tsjernobyl i over 8 år. Jeg fotograferer de forlatte områdene og deres historie. Jeg har også fulgt byggingen av den nye sarkofagen over anlegget.

Da en tilsvarende katastrofe skjedde ved atomkraftverket Fukushima Daiichi i 2011 visste jeg at jeg måtte reise dit. Jeg ønsket særlig å studere konsekvensene av katastrofen ved atomkraftverket, og sammenligne med erfaringene fra Tsjernobyl.

Selv om det har gått 30 år siden Tsjernobyl-ulykken er forskerne fremdeles ikke enige om det totale omfanget av katastrofen. Selv ikke effekten på innbyggernes helse, eller antall dødsfall som skyldes radioaktiv forurensning.

Som fotograf ønsker jeg å la bildene tale for seg selv.»

Bildene er tatt av den polske fotografen Arkadiusz Podniesiński (43), som besøkte katastrofeområdet i fjor. 

11. mars 2011 er en dato japanerne ikke glemmer. Et undersjøisk jordskjelv som målte 9.0 på Richters skala utenfor Japans nordøstkyst utløste en tsunami. En 15 meter høy bølge slo ut kjølesystemene til tre av de seks reaktorene ved atomkraftverket Fukushima Daiichi 240 kilometer nord for Tokyo. Alle de tre reaktorkjernene smeltet ned. Over 18.000 mennesker mistet livet i katastrofen.

Det tok to uker å stabilisere reaktorene. Utslippet av radioaktiv stråling er beregnet til rundt 17 prosent av utslippene etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986 – historiens verste atomulykke.
Radioaktiviteten spredte seg over et stort område, og tvang titusener til å flytte fra sine hjem. Mange av dem vil trolig aldri vende tilbake.

Les også:   Robot tålte ikke strålingen fra Fukushima-reaktorene

Tvangsevakuert

Kyr gresser på et jorde som ble brutt opp av jordskjelvet. Fra Masami Yoshizawas gård. Foto: Arkadiusz Podniesiński

Umiddelbart etter katastrofen ved atomkraftverket ble 160.000 mennesker fra et område på tre kilometer, siden utvidet til 20 kilometer tvangsevakuert.

Fortsatt bor mange japanere i midlertidige sentre etter tsuniamien for fire år siden. I 2014 døde over 1.000 evakuerte av sykdommer som kan skyldes forholdene de lever under.

Det er fremdeles forbudt å oppsøke byer og landsbyer i områdene med høyest radioaktiv forurensning uten spesialtillatelse. På grunn av de høye strålingsnivåene gjennomføres det hverken reparasjoner eller dekontaminering her. Ifølge myndighetenes beregninger vil de tidligere innbyggerne ikke kunne vende tilbake på lang tid, om overhodet.

Etter ulykken vedtok Japan i 2011 å fase ut bruken av atomkraft, men beslutningen ble omgjort i 2014. I januar startet landet opp igjen den tredje atomreaktoren etter katastrofen.

Les også:  Barna i Fukushima får nesten ikke være utendørs

Kjemper fremdeles

Omkring 8000 arbeidere, fra atomeksperter til sivilingeniører, kjemper fremdeles for å kontrollere de nedsmeltingsrammede reaktorene. Eierne, TEPCO, har varslet at oppryddingen på og omkring anlegget kan ta 40 år.

Gulvet til gymsalen i denne skolen i Namie, i en av de forbudte sonene. Skolebarna klarte å berge seg ved å flykte til åser i nærheten da bølgen kom. Foto: Arkadiusz Podniesiński

Fotografen mener det er mennesker som virkelig er å klandre for omfanget av katastrofen etter at tsunamien rammet.

«Rapporten den japanske parlamentskomiteen som gransket katastrofen lagde etterlater ikke rom for tvil. Katastrofen kunne vært forutsett og forhindret. Som i Tsjernobyl var det mennesker, ikke teknologi, som var hovedansvarlige», skriver Podniesiński på sin hjemmeside.

Den største utfordringen er permanent fjerning av alt det smeltede atombrenselet fra de tre reaktorene. Hver dag skapes det fortsatt 3-400 tonn forurenset vann da grunnvann siver inn i anlegget, fylt med radioaktivt nedfall. TEPCO pumper opp vannet og lagrer det i tanker. Det legges en ny tank til hver tredje til fjerde dag. Det fantes i februar omkring 1000 tanker med til sammen 750.000 tonn forurenset vann.

Renser jorden

I oktober i fjor bekreftet landets myndigheter det første tilfellet av kreft hos en Fukushima-arbeider, uten å bekrefte en sammenheng mellom sykdommen og arbeidet vedkommende gjorde.

Det første man legger merke til i de evakuerte områdene er det enorme omfanget av dekontamineringsprosessen, skriver Podniesiński. De fjerner de øverste, mest forurensede jordlagene og legger det i sekker, som fraktes til en av flere tusen fyllplasser. Sekkene kan ses overalt og har blitt en permanent del av landskapet i Fukushima. I enkelte områder kan ikke denne prosessen gjennomføres på grunn av fjell eller tykk skog.
Se flere bilder nedenfor.

Øvrige kilder: NTB.

Søppelsekker med radioaktivt forurenset toppjord preger i dag landskapet i Fukushima. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Fra det gamle datarommet på skolen i Namie, i den forbudte sonen. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Disse bilene ble trolig forlatt før katastrofen, og er i dag helt overgrodd. Fotografen målte høye strålingsverdier på stedet. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Forlatt butikk i Namie. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Kikuyo Tani (71) foran inngangen til sitt gamle hjem i Futaba. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Levninger av ødeleggelsen tsunamien brakte til Namie. Fotografiet er tatt fra observasjonstårnet til skolen. Foto: Arkadiusz Podniesiński


Måling med geigerteller av effektiv doseekvivalent (Sievert) ved de forlatte bilene viste 6,7 uSv/h. Dette er omtrent samme dose som man får ved røntgenfotografier hos tannlegen. Den høyeste dosen en redningsarbeider ble eksponert for ved Fukushima-anlegget var 670 mSv. Foto: Arkadiusz Podniesiński
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus