100 år siden slaget ved Verdun

Infernoet startet tidlig om morgenen den 21. februar 1916. I ly av morgentåken rykket tyske tropper fram mot Verdun, væpnet med over 1.200 kanoner.

Den første granaten traff kirkespiret i Verdun. Før dagen var omme, hadde over 1 million granater falt over den 40 kilometer lange fronten rundt byen.

– Det var noe ingen hadde sett før, det var en ildstorm, sier Edith Desrousseux de Medrano ved minnesenteret i Verdun til nyhetsbyrået DPA.

Blodbadet varte i 300 dager og kostet over 700.000 soldater livet. For første gang i moderne tid ble flammekastere tatt i bruk, mens snikende giftgass ga mange soldater kvelningsdøden.

Les også: Medvedev frykter ny verdenskrig

Blø i hjel

Hensikten bak angrepet var rett og slett å blø ut franskmennene, har historikere hevdet i ettertid. Planen for blodbadet var det den tyske generalen Erich von Falkenhayn som sto bak. Hans plan om en rask erobring av Paris hadde slått feil, og i stedet vendte han de tyske styrkene mot Verdun, regnet som en innfallsport til den franske hovedstaden.

«Aldri før i historien hadde en kommandør foreslått å beseire fienden ved å la ham blø i hjel. Det makabre og ufyselige ved selve bildet kunne bare ha oppstått under, og var symptomatisk for, første verdenskrig, der lederne i sin hensynsløshet ikke anså menneskeliv som mer enn blodceller», er dommen den britiske historikeren Alistair Horne har felt over slaget.

Unikt arkiv: Søk blant de som fikk hardest økonomisk straff i landssvikoppgjøret

Slaget ved Verdun har blitt stående som et symbol på den vettløse sløsingen med menneskeliv som ofte forbindes med første verdenskrig. For trass i de enorme tapene, fikk ikke slaget noen avgjørende betydning for selve krigsutfallet.

– Verdun endret nesten ingen ting, sier den tyske historikeren Herfried Münkler til DPA.

Les også: Ukjent krigsfilm beriker norsk historie

Tysk-fransk forsoning

I moderne tid har slagmarkene ved Verdun imidlertid fått en ny betydning, som et symbol på fransk-tysk forsoning.

I 1984 trykket Frankrikes president François Mitterrand og Tysklands statsminister Helmut Kohl hverandres hender ved minnesmerket i Verdun, der levningene etter 130.000 soldatener som ikke kunne identifiseres, er gravlagt. Ved siden av ligger Frankrikes største militærkirkegård.

På 100-årsdagen for slaget skal minnesenteret i Verdun gjenåpnes etter en større ombygging. Blant annet har skjebnen til de 330.000 tyske soldatene som ble drept i Verdun, fått større plass.

I mai blir Verdun igjen åsted for et celebert besøk, når den tyske statsministeren Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande etter planen skal besøke slagmarken.

Les også: Nyoppdaget krigsfilm viser Finnmark fortsatt i brann

Bildegalleri: Se Norge før og nå gjennom 100 år