100 år siden slaget ved Verdun

Verdun, Frankrike 1916. Fra slaget ved Verdun i Frankrike under den første verdenskrig 1914-18. Bildet viser en fransk soldats grav.
Verdun, Frankrike 1916. Fra slaget ved Verdun i Frankrike under den første verdenskrig 1914-18. Bildet viser en fransk soldats grav. Foto: Scanpix Sverige / NTB scanpix

Slaget ved Verdun under første verdenskrig blir husket som et av de blodigste i verdenshistorien og en vettløs sløsing med menneskeliv. Søndag er det 100 år siden den første granaten falt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Infernoet startet tidlig om morgenen den 21. februar 1916. I ly av morgentåken rykket tyske tropper fram mot Verdun, væpnet med over 1.200 kanoner.

Den første granaten traff kirkespiret i Verdun. Før dagen var omme, hadde over 1 million granater falt over den 40 kilometer lange fronten rundt byen.

– Det var noe ingen hadde sett før, det var en ildstorm, sier Edith Desrousseux de Medrano ved minnesenteret i Verdun til nyhetsbyrået DPA.

Blodbadet varte i 300 dager og kostet over 700.000 soldater livet. For første gang i moderne tid ble flammekastere tatt i bruk, mens snikende giftgass ga mange soldater kvelningsdøden.

Les også: Medvedev frykter ny verdenskrig

Blø i hjel

Hensikten bak angrepet var rett og slett å blø ut franskmennene, har historikere hevdet i ettertid. Planen for blodbadet var det den tyske generalen Erich von Falkenhayn som sto bak. Hans plan om en rask erobring av Paris hadde slått feil, og i stedet vendte han de tyske styrkene mot Verdun, regnet som en innfallsport til den franske hovedstaden.

«Aldri før i historien hadde en kommandør foreslått å beseire fienden ved å la ham blø i hjel. Det makabre og ufyselige ved selve bildet kunne bare ha oppstått under, og var symptomatisk for, første verdenskrig, der lederne i sin hensynsløshet ikke anså menneskeliv som mer enn blodceller», er dommen den britiske historikeren Alistair Horne har felt over slaget.

Unikt arkiv: Søk blant de som fikk hardest økonomisk straff i landssvikoppgjøret

Slaget ved Verdun har blitt stående som et symbol på den vettløse sløsingen med menneskeliv som ofte forbindes med første verdenskrig. For trass i de enorme tapene, fikk ikke slaget noen avgjørende betydning for selve krigsutfallet.

– Verdun endret nesten ingen ting, sier den tyske historikeren Herfried Münkler til DPA.

Les også: Ukjent krigsfilm beriker norsk historie

Tysk-fransk forsoning

I moderne tid har slagmarkene ved Verdun imidlertid fått en ny betydning, som et symbol på fransk-tysk forsoning.

I 1984 trykket Frankrikes president François Mitterrand og Tysklands statsminister Helmut Kohl hverandres hender ved minnesmerket i Verdun, der levningene etter 130.000 soldatener som ikke kunne identifiseres, er gravlagt. Ved siden av ligger Frankrikes største militærkirkegård.

På 100-årsdagen for slaget skal minnesenteret i Verdun gjenåpnes etter en større ombygging. Blant annet har skjebnen til de 330.000 tyske soldatene som ble drept i Verdun, fått større plass.

I mai blir Verdun igjen åsted for et celebert besøk, når den tyske statsministeren Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande etter planen skal besøke slagmarken.

Les også: Nyoppdaget krigsfilm viser Finnmark fortsatt i brann

Bildegalleri: Se Norge før og nå gjennom 100 år

Slaget ved Verdun:

* Ble utkjempet under første verdenskrig, Var et av de største og blodigste slag i historien

* Innledet 21. februar 1916 da den tyske armeen angrep franskmennene med et artilleribombardement rettet mot de franske stillingene og den franske byen Verdun. Bombardementet varte i ni timer før infanteriet rykket fram. Slaget skulle komme til å vare til november samme år

* Til sammen deltok rundt 600.000 franske og 400.000 tyske soldater i kampene

* 378.000 franske og 330.000 tyske soldater mistet livet, uten at slaget fikk avgjørende betydning for krigsutfallet på annen måte enn at begge armeer ble sterkt svekket.

* I spissen for det tyske angrepet sto general Erich von Falkenhayn, mens generalen Philippe Pétain ledet de franske styrkene.

(Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, DPA)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus