I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet

Fortsetter dagens utvikling, vil det i 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, målt etter vekt, konkluderer en ny rapport.
Fortsetter dagens utvikling, vil det i 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, målt etter vekt, konkluderer en ny rapport. Foto: Ricardo Moraes / Reuters

I 2050 vil det være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, dersom man ikke straks gjør noe, viser ny rapport fra Word Economic Forum.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens bruk og kast av plast på verdensbasis gjør både stor skade i naturen og representerer store økonomiske tap, ifølge rapporten.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over, og det meste er engangsemballasje. Det betyr at 95 prosent av plastmaterialene, til en årlig verdi av mellom 700 og 1.000 milliarder kroner, kastes bort.

Hvis utviklingen fortsetter, vil det være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene i 2050, målt etter vekt.

Stephen Hawking i nytt intervju: – Menneskeheten risikerer selvutslettelse

Bekymret

I Norge har forskerne lenge vært bekymret for plast på avveier.

– De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene, går seg fast og dør i tau- og garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen, skriver forsker Geir Wing Gabrielsen i en artikkel for Norsk Polarinstitutt.

Et annet problem er at plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr og marine næringskjeder, legger han til.

– Dette kan overføres fra plankton til fisk – og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter, understreker Wing Gabrielsen.

Forskerne mener at marin forsøpling dreper mer enn én million sjøfugler per år, og i Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene nå har plast i magen.

Les også: Plastsøppel gjør dypt innhogg i verdens fiskebestander

Fisker opp plasten

Talsperson Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener plastforurensning er en enorm dyre- og miljøtragedie som truer havet som matfat.

– Plasten brytes ned og ender til slutt opp på folks spisebord. Søppel fra store deler av Europa følger kyststrømmen og driver i land langs norskekysten. Å få bukt med disse problemene krever både lokale tiltak og internasjonalt samarbeid på regjeringsnivå, understreker Hansson.

– I år starter prøveprosjektet «Fishing For Litter» opp i Lofoten. Ordningen innebærer at fiskere vil ta søppel de får i redskapene sine til land slik at avfallet blir registret og håndtert forsvarlig, dette er et tiltak vi ønsker mer av, sier Hansson.

Les også: Flytende søppeldam skal testes ut i Nordsjøen

Resirkulere

Det finnes ifølge WEF-forskerne måter å bremse utviklingen på, blant annet ved resirkulering og forbud eller begrensninger i bruken. Dessuten at man benytter andre materialer og utvikler nye teknologier.

Bangladesh var i 2002 det første landet som forbød bruk av plastposer, etter at man hadde funnet ut at posene stoppet til dreneringssystemene under storflommer. Rwanda og Kina fulgte etter i 2008. Dette førte til en årlig reduksjon av rundt 40 milliarder plastposer i omløp.

Les også: Sundtoft om klimaet: Vær forberedt på store endringer

På verdensbasis blir i dag bare 14 prosent av plastemballasjen samlet inn for gjenbruk. Til sammenligning er den globale gjenbruksprosenten for papir oppe i 58 prosent, mens den for jern og stål ligger på mellom 70 og 90 prosent.

Norge har høy gjenvinning av plast. Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet ble rundt 94 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2014, og av dette gikk omtrent 42 prosent til materialgjenvinning.

Les også:

Ny forskningsrapport bekrefter varmere klima på jordkloden

Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

Bruken av plast:

* Produksjonen av plast på verdensbasis er 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050.

* 26 prosent av plasten er plastemballasje. Dette er en økning fra 17 prosent i 2000. I 2013 utgjorde plastemballasjen 78 millioner tonn, til en verdi av 2.300 milliarder dollar. I 2050 forventes dette å øke til 318 millioner tonn.

* Manglende resirkulering av plastemballasje gjør at plast til en verdi av mellom 700 og drøyt 1.000 milliarder kroner årlig forsvinner ut av sirkulasjon. Dette tilsvarer 95 prosent plastens samlede verdi.

* 14 prosent av plasten resirkuleres, 14 prosent blir brent eller omdannet til drivstoff eller andre materialer, 40 prosent blir deponert på søppelfyllinger mens 32 prosent forsvinner ut i miljøet. 8 millioner tonn plast finner hvert år veien ut i havet.

(Kilde: World Economic Forum)

Hva er mikroplast?

* Plastbiter som er mindre enn 5 millimeter.

* Blir enten produsert og tilsatt i produkter, eller oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

* Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall.

(Kilde: Miljøstatus.no)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus