Nordkoreanere feirer gjennomføringen av den (påstått) første hydrogenbombeprøvesprengningen i landet. Foto: Kns / Afp
– Atommaktene må ta ansvar
Daglig leder i Nei til atomvåpen fordømmer den nordkoreanske prøvesprengningen av en angivelig hydrogenbombe onsdag, men mener andre atomvåpenmakter også har et ansvar.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi blir forskrekket hver gang det skjer en beviselig utvikling på denne fronten. Uansett om den nordkoreanske prøvesprengningen viser seg å være en hydrogenbombe eller en slags mellomting, er det ille, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Frode Ersfjord, til ABC Nyheter.
16.300 atomvåpen
Totalt eksisterer det omkring 16.300 atomvåpenladninger i verden. Av disse er omtrent 15.300 i Russland og USA og rundt 1000 i de øvrige atomvåpenstatene.
Offisielle atomvåpenstater: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina. Disse gis status som offisielle atomvåpenstater gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970.
Statene som skaffet seg atomvåpen etter dette kalles de facto atomvåpenstater: India, Israel og Pakistan. Nord-Korea ses som et grensetilfelle.
Amerikanske NATO-atomvåpen er også utplassert i Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Tyrkia og Storbritannia. Det finnes også atomvåpen om bord på krigsskip i internasjonalt farvann.
Kilde: Lær om atomvåpen, en faktaside om atomvåpen laget av den svenske organisasjonen Läkare mot Kärnvapen.
Nord-Koreas atomprogram
- Nord-Korea skal ha prøvesprengt atombomber fire ganger: i oktober 2006, i mai 2009, i februar 2013 og i januar 2016.
- Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen for atomvåpen i 2003. Samme år ble de såkalte sekslandsforhandlingene mellom de to koreanske statene, Kina, Japan, Russland og USA, innledet i Beijing. Forhandlingene brøt sammen i 2008.
- Nord-Koreas viktigste atomanlegg ligger i Yongbyon, og startet å produsere plutonium til kjernefysisk brensel i 1984.
- Nord-Korea har flere ganger prøveskutt raketter, noen dem med en rekkevidde på langt over grensen på 150 kilometer som FNs sikkerhetsråd pålagt dem, men landet har trolig ikke atomsprengladninger små nok til å kunne bæres av rakettene.
Kilde: NTB
Prøvesprengning kreves for å ta store steg i utviklingen av atomvåpen. Nord-Korea uttalte onsdag at landet i natt (norsk tid) gjennomført en vellykket prøvesprengning av en miniatyrisert hydrogenbombe. Påstanden førte rask til internasjonal fordømmelse, men også skepsis. Eksperter mener den anslåtte energien bomben utløste var alt for liten til å tyde på en hydrogenbombe, melder AFP.
– Under FNs generalforsamling 7. desember stemte man over resolusjoner om nedrusting og forbud. To tredjedeler av verdens land stemte for en internasjonal lov mot atomvåpen, de 8 landene som har atomvåpen stemte mot. Vi observerte også at Nord-Korea hadde en aggressiv holdning overfor Japan, og erklærte at det var uaktuelt å være med på nedrustning uten at andre land var med, sier Ersfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Verden fordømmer Nord-Korea etter prøvesprenging
Trakk seg fra avtale
Nord-Korea trakk seg offisielt fra ikkespredningsavtalen 10. januar 2003, etter å ha innrømmet at de hadde et hemmelig atomprogram.
– FNs Sikkerhetsråd samles i ettermiddag, og vil – som Norges utenriksminister Børge Brende i dag – fordømme Nord-Koreas prøvesprengning. Det er helt riktig å fordømme Nord-Korea i denne situasjonen, men problemet er at to av landene med fast plass i Sikkerhetsrådet - Kina og USA - hverken har godkjent eller ratifisert prøvestansavtalen av 1996. Denne forplikter landene mot å gjennomføre prøvesprengninger, sier Ersfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Hydrogenbombe prøvesprenges over Marshalløyene i 1956. Foto: Ap
Nord-Korea gjennomførte prøvesprengninger i 2006, 2009, 2013 og altså sannsynligvis onsdag. Det finnes per i dag ingen bevis for at landet har såkalt «leverbare» atomvåpen. De tidligere prøvesprengningene utløste flere runder med sanksjoner fra FN. At disse ikke lyktes i å hindre en fjerde prøvesprengning vil trolig sette FNs Sikkerhetsråd under press for å fatte enda strengere tiltak denne gang, mener Ersfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men vi etterlyser også større vilje hos atomvåpenmaktene til egen nedrustning, ikke minst at Kina og USA signerer prøvestansavtalen. Da blir verden bedre samlet om å tvinge Nord-Korea til å stanse sitt atomvåpenprogram, sier Ersfjord.
– For å få til stans i denne utviklingen vil det kreve god vilje fra alle parter, og det blir noe underspilt i støyen rundt den dagsaktuelle konflikten: det finnes allerede avtaler.
Les også: Forsker om Nord-Korea: – Et paradoksalt ønske om dialog
Kraftigere enn atombomber
En hydrogenbombe er også kalt en fusjonsbombe. Ved en sammensmelting, fusjon, av lette atomkjerner skjer det en voldsom energiutvikling i bomben. Hydrogenbomben er langt kraftigere enn atombomber.
– Hvis et land har fått kapasitet til hydrogenbomber vil de ikke være like avhengige av fysiske prøvesprengninger. Russland og USA gjør fortsatt «prøvesprengninger», men de er datasimulert. Dette utvikler nye og mer effektive våpen. Grunnen til at man stanser atomprøvesprengninger er ikke kun at de regnes som umoralske og at de er skadelige, men også at det ikke er behov for det når man allerede har en vanvittig kapasitet for ødeleggelse, tilstrekkelig mengde informasjon fra tidligere prøvesprengninger og datakraft til å gjennomføre simuleringer, sier Ersfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Frode Ersfjord, daglig leder i organisasjonen Nei til atomvåpen.
Det antas at Nord-Korea fortsatt er mange år unna å være i besittelse av teknologi og tilstrekkelig kunnskap til å kunne lage en hydrogenbombe. Derfor hersker det også skepsis om hvorvidt eksplosjonen onsdag morgen skjedde som følge av en hydrogenbombe-detonasjon. Seismiske målinger viser at utslagene ifølge eksperter var for små til kunne være forårsaket av en hydrogenbombe, melder NTB.
– Det man med rette engster seg for er at Nord-Korea vil få hydrogenvåpenteknologi, om de ikke har den allerede, og vil kunne bruke mer ressurser på leveringssystemer for slike våpen, sier Ersfjord til ABC Nyheter.
Les også: Hvordan ville det sett ut om Hiroshima-bomben traff din by?
