Russland hever seg over menneskerettighetsdomstolen

President Vladimir Putin undertegnet loven tirsdag. Loven gir grunnlovsdomstolen i Russland myndighet til å avgjøre hvorvidt dommer fra internasjonale menneskerettighetsdomstoler skal fullbyrdes.

Rent praktisk betyr loven at Russland kan avvise avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Beklagelig

– Det er beklagelig at loven ble behandlet så raskt uten en grundig høringsrunde som inkluderer det sivile samfunn. Vi må nå se nærmere på detaljene i loven og de siste tilføyelsene, slik at vi kan se hva loven vil bety i praksis, har Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland uttalt før loven ble undertegnet.

I juli slo en høyere russisk domstol fast at landet kan unngå å rette seg etter avgjørelser fra EMD når avgjørelsen er i strid med Russlands grunnlov.

Avgjørelsen kom etter at Russland i EMD i fjor ble dømt til å betale aksjonærene i det oppløste oljeselskapet Yukos om lag 16 milliarder kroner i erstatning.

Les også: Putin med ny advarsel: – Alle som truer Russland på noen måte, skal ødelegges umiddelbart

– Bør kunne løses

Putins signatur på loven tirsdag var den siste formaliteten før loven kunne tre i kraft. Det skjer måneden etter at nasjonalforsamlingen vedtok lovendringen.

– Det er opp til forfatningsdomstolen i Russland å sikre at Den europeiske menneskerettskonvensjonen respekteres. Europarådet kan kun vurdere Russlands oppfyllelse av landets forpliktelser når og hvis en enkeltsak oppstår. Forenlighet mellom dommer fra Strasbourg og grunnlover har blitt undersøkt i enkelte land som Tyskland, Italia og Østerrike. Til nå har land alltid klart å finne en løsning som tar hensyn til konvensjonen. Dette bør også kunne løses for Russland, sier Jagland i en uttalelse tirsdag.

Står utenfor

EMD har som oppgave å behandle saker fra personer, grupper eller land som mener de er utsatt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen begått av Europarådets 47 medlemsland. Domstolen kan både avgi rådgivende uttalelser om hvordan menneskerettskonvensjonen skal benyttes i en konkret sak, og den kan avsi dom i enkeltsaker.

Russland er ikke den eneste stormakten som forsøker å heve seg over internasjonale domstoler. I 1986 trakk USA seg fra Den internasjonale domstolen i Haag fordi domstolen slo fast at USAs engasjement i borgerkrigen i Nicaragua var i strid med folkeretten. USA har siden da godtatt FN-domstolens jurisdiksjon kun når det passer landet.

USA deltar heller ikke i Den internasjonale straffedomstolen, også kjent som krigsforbryterdomstolen, og har i likhet med Russland undertegnet, men ikke ratifisert traktaten.

Les også:

Russland: – Erdogan deltar i oljehandel med IS

USA ber Norge delta i krigen mot IS i Syria

– Norge kan ha importert olje fra IS

Amnesty: IS fører krig med våpen fra Vesten

– IS kontrollerer 70 prosent av Syria