Breiviks «kjære søster Beate» bryter stillheten

Beate Zschäpe med forsvareren Forsvareren Mathias Grasel. Rettssaken mot Zschäpe startet i 2013.
Beate Zschäpe med forsvareren Forsvareren Mathias Grasel. Rettssaken mot Zschäpe startet i 2013. Foto: Michael Dalder / Reuters

Den drapstiltalte nynazisten Beate Zschäpe (40), siste gjenlevende medlem i terrorgruppen NSU, nektet skyld da hun omsider forklarte seg etter over to års stillhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

40-åringen snakket ikke selv, men forsvareren Mathias Grasel leste i retten i München fra Zschäpes skriftlige, 53 sider lange forklaring.

Her hevdet Zschäpe, som er tiltalt for medvirkning til de ti drapene, at hun hadde blitt informert om drapene etter at de hadde skjedd. Selv om Zschäpe avviser befatning med drapene og mener politiet har gjort store feil i etterforskningen, ber hun ofrene om unnskyldning..

– Jeg føler meg moralsk skyldig fordi jeg kunne ha forhindret de ti drapene og de to bombeaksjonene, sier hun via sin advokat onsdag.

Drapsbølge

Påtalemyndigheten mener Zschäpe var del av gruppen Nationalsozialistischer Untergrund (NSU). NSU omtales som en terrororganisasjon, og medlemmene skal ha drept ni innvandrere og én tysk politikvinne mellom 2000 og 2007. Gruppa skal også ha stått bak to bombeaksjoner i innvandringstette områder i Köln, samt 15 bankran.

Selve drapene antas å ha blitt utført av Uwe Böhnhardt og Uwe Mundlos, to mannlige medlemmer av gruppa. De to ble funnet døde i en bobil etter det politiet tror var drap og selvdrap i 2011, mens politiet var på sporet av dem etter det siste bankranet.

Motivet med drapene og bombeaksjonene var ifølge tiltalen å skape så sterk frykt at innvandrere ville forlate Tyskland.

Les også: Ruller opp politiskandale i tysk terrordrapssak

«Kjære søster Beate»

Tilbake i 2012 ble det kjent at Anders Behring Breivik sendte brev til fengselet i Köln der Zschäpe har sittet fengslet de siste årene.

I det tre sider lange brevet, som Der Spiegel fikk tilgang til, oppfordrer Breivik til at Zschäpe bruker sin rettssaken til å promotere høyreekstrem ideologi.

I brevet skal Breivik referere til den tyske kvinnen som «kjære søster Beate», og han gir videre råd om hvordan hun kan utnytte rettssaken sin for å fremme deres «politiske motiv» for offentligheten.

Les mer om brevet: Breivik ga råd om hvordan å bli en helt for høyreekstreme

Nekter skyld

40-åringen hadde et bredt smil om munnen da hun ankom rettssalen i München onsdag. Inntil nå har hun nektet å forklare seg i rettssaken, som har pågått med flere avbrudd siden begynnelsen av 2013 og fått massiv medieoppmerksomhet.

Dersom Zschäpe blir kjent skyldig, risikerer hun livstid i fengsel.

– Jeg var verken involvert i forberedelsene eller utførelsen av drapene, sa 40-åringen via sin advokat.

Tiltalte kom imidlertid med noen opplysninger om drapet på en politikvinne i 2007. 40-åringen sa at Mundlos og Böhnhardt hadde fortalt henne at de drepte politikvinnen for å få tak i pistolen hennes.

Les også: Nytt rettsbråk rundt «Tause Beate»

Et mysterium

Når det gjelder motivet for de øvrige ni drapene, og utvelgelsen av ofrene, hevder Zschäpe at det er et mysterium.

– Den dag i dag vet jeg ikke hva deres sanne motiv var, sier Zschäpe, som også nekter for å ha hatt noe å gjøre med de 15 bankranene Mundlos og Böhnhardt skal ha utført for å finansiere NSUs virksomhet.

Ifølge Grasel lider klienten av psykisk stress på grunn av rettssaken. Foruten befatning med de ti drapene, er 40-åringen tiltalt for å ha vært med på å danne den nynazistiske gruppa NSU, som klassifiseres som en terrorgruppe. Anklagene er grunnløse, mener Zschäpe.

– Verken da eller nå har jeg ansett meg selv for å være medlem av noen slik bevegelse, sa hun.

Les også: Breivik ga råd om hvordan å bli en helt for høyreekstreme

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus