Meny

Danskene stemmer om EU igjen

Danmarks statsminister Lars Loekke Rasmussen (midten) hører på Europol-direktør Rob Wainwright i Haag. Nå skal danskene stemme om landet skal holdes utenfor EU-samarbeidet innenfor politi- og justissektoren. Foto: Remko De Waal / Afp

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mye handler om EUs politisamarbeid Europol når danskene nok en gang holder folkeavstemning om sitt forhold til unionen.

Danske EU-unntak

* Danskene sa nei til Maastricht-traktaten i 1992. Året etter fikk Danmark inn fire unntak fra EU-samarbeidet. Ett av dem er det såkalte rettsforbeholdet, som unntar landet fra deler av justis- og politisamarbeidet.

* 3. desember holder danskene folkeavstemning om hvorvidt forbeholdet skal erstattes med en «tilvalgsordning». Det vil gi mulighet til å delta på noen av samarbeidsområdene innen justis.

* Bakgrunnen for avstemningen er at Europol etterhvert vil gå fra å være et mellomstatlig til å bli et overstatlig samarbeid. Det krever endringer i Danmarks tilknytningsform.

* Danmarks øvrige unntak fra EU-samarbeiet gjelder forsvarspolitikk, eurosamarbeidet og tanken om et fremtidig unionsborgerskap. Her skjer det ingen endringer. (©NTB)

Det er bare noen måneder siden forrige folkeavstemning i Danmark.

I mai sa danskene ja til å innføre EUs patentdomstol. Denne gang står det om et rettsforbehold som har holdt landet utenfor en del av EU-samarbeidet i politi- og justissektoren.

Danskene blir bedt om å si ja eller nei til å erstatte dette utenforskapet med en annen løsning når de går til urnene 3. desember. Men det er ikke et helt ukomplisert spørsmål de skal ta stilling til.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen ønsker å bytte unntaket med en såkalt tilvalgsordning som vil gjøre det mulig å bli med i EU-programmer som danske myndigheter mener er viktige.

Les også: Eurosjefen frykter for Schengen-samarbeidet

Samtidig skal det fortsatt være mulig for Danmark å stå utenfor kontroversielle samarbeidsområder, som EUs felles asyl- og innvandringspolitikk.

Skifte

Det er først og fremst forholdet til Europol som har presset avstemningen fram.

Europol er i ferd med å skifte innretning til å bli et overstatlig samarbeid. Det betyr at danskene, dersom de sier nei torsdag, må forhandle fram en annen type tilknytning til politisamarbeidet.

Les også: Til uka stemmer danskene om å overføre mer makt til EU

– Et ja sikrer at vi fortsatt kan være en del av dette samarbeidet. Et nei vil skape usikkerhet og utrygghet, er budskapet fra Løkke Rasmussen til danskene før avstemningen.

– Hvis Danmark ikke er med i Europol, så er Danmark et mer utrygt sted å være, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

À la Norge

Også nei-siden, med Dansk Folkeparti (DF) i spissen, ønsker å bli i Europol. Men de vil heller forhandle fram en parallellavtale med EU, så danskene kan fortsette å delta i politisamarbeidet uten å endre på unntakene sine.

Nei-siden – rettsforbeholdets tilhengere – viser blant annet til Norge, som har hatt en samarbeidsavtale med Europol siden 2001.

Les også: Cameron advarer britene mot «norsk» EU-løsning

Løkke Rasmussen har lovet «å få det beste ut av situasjonen» uansett, men frykter det vil gi et B-medlemskap i Europol. DF svarer med å anklage ham for skremselstaktikk.

– Det er i strid med de faktiske forholdene når ja-partiene sier at vi ikke kan gå med i Europol om vi stemmer nei, sier Kristian Thulesen Dahl i DF til Danmarks Radio.

Målinger

Ifølge en måling Voxmeter har gjort for Ritzau, sier nær 35 prosent at de vil stemme ja torsdag, mot i overkant av 32 prosent som vil si nei.

Ja-siden har vunnet terreng i ukene fram mot folkeavstemningen, men med en så stor «vet ikke»-gruppe kan det bli spennende dager fram mot avgjørelsen.

– Det avgjørende er ikke meningsmålingene. Det avgjørende er hva folk stemmer 3. desember, understreker Løkke Rasmussen.

Forbeholdet innen justis er ett av fire unntak som danskene fikk innvilget i EU på 90-tallet. De øvrige tre unntakene gjelder forsvarspolitikk, eurosamarbeidet og tanken om et fremtidig unionsborgerskap. Disse områdene blir stående urørt. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus