Opphever sanksjonene mot Europas «myke diktatur»

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko (i midten) og sønnen Nikolaj under uavhengighetsfeiringen i Minsk 3. juli. Nikolaj blir allerede betraktet som en mulig etterfølger for faren.
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko (i midten) og sønnen Nikolaj under uavhengighetsfeiringen i Minsk 3. juli. Nikolaj blir allerede betraktet som en mulig etterfølger for faren. Foto: Nikolai Petrov / Afp
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU vedtok mandag å midlertidig oppheve sanksjonene mot regimet til Hviterusslands «sterke mann» Aleksandr Lukasjenko (61), på tross av at observatører sier valget var preget av sedvanlig fusk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta:

  • Hviterussland ble erklært uavhengig en kort periode i 1918, og fikk igjen uavhengighet da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.
  • Landet fortsatte å være alliert av Russland, og var med på å grunnlegge den Eurasiske økonomiske union, som er ledet av Russland.
  • Forbindelsene mellom de to landene har imidlertid vært mer spent de siste åra.
  • Hviterussland har ingen kyst, 9,5 millioner innbyggere og er omkring to tredjedeler av Polens størrelse.
  • Mange har hviterussisk som morsmål, men russisk er vel så mye brukt.
  • Landet har en sentralstyrt planøkonomi, og er fattig på naturressurser.
  • Økonomien er basert på industri, produksjon av gjødsel og jordbruk. Billig naturgass fra Russland styrker den økonomiske aktiviteten, og 40 prosent av landets eksport går til Russland.
  • I 2009 satt Det internasjonale pengefondet (IMF) opp en økonomisk redningspakke for Hviterussland, men ytterligere lån har blitt avvist på grunn av mangel på strukturelle reformer.

Mannen som i 2005 ble omtalt som «Europas siste diktator» av USAs daværende president George W. Bush fikk ifølge offisielle hviterussiske tall 83,4 prosent av stemmene.

EUs utenriksministere har avtalt å sette sanksjonene ut av kraft i fire måneder, etter at valget ble gjennomført uten «episoder», sa Frankrikes minister for Europaspørsmål Harlem Desir til journalister mandag. Desir understreket at sanksjonene kan «gjeninnføres umiddelbart» om behovet oppstår, melder AFP.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sa det later til å ha vært mindre undertrykkelse enn ved tidligere valg, og EUs utenrikssjef lovet å samarbeide med Hviterussland for å forbedre valgsystemet før valget til ny nasjonalforsamling neste år.

– Graden av undertrykkelse var betydelig lavere enn ved tidligere valg, men jeg har ingen grunn til å se dette som et fritt og uavhengig valg, sa hviterussiske Andrej Aljaksandrau til ABC Nyheter mandag ettermiddag. Han er visedirektør i den uavhengige hviterussiske nyhetsorganisasjonen Belapan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det siste reelle valget som ble avholdt i Hviterussland var i 1994, da Lukasjenko vant for første gang. Årets valg har svært lite å gjøre med en reell politisk prosess, sa Aljaksandrau.

Ved valget søndag stilte Lukasjenko mot tre nærmest ukjente kandidater. Mer kjente opposisjonelle ble nektet å stille.

– De grunnleggende, avgjørende frihetene som må være på plass for å sikre rettferdige valg er simplethen ikke der: Yytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. Men man kan sikre seg at valgavviklingen ser pen og pyntelig ut, men hvis det ikke finnes offentlig debatt på offentlig tilgjengelige plattformer er ikke valget fritt, sier Aljaksandrau.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lukasjenkos nærmeste rival Tatiana Korotkevitsj fikk kun 4,42 prosent av stemmene, ifølge de offisielle tallene.

Amerikanske myndigheter uttrykte skuffelse etter valget, og tjenestemenn uttalte at valget slett ikke oppfylte landets løfte om frie og uavhengige valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) uttalte tidligere mandag at valget var preget av «alvorlige problemer», særlig i forbindelse med opptellingen av stemmer.

– Jeg tviler på om noen faktisk teller stemmene i Hviterussland. Dette er bare tall. Hvis du leser rapportene fra uavhengige valgobservatører fra de foregående fire valg ser du systematisk valgfusk, sa Aljaksandrau til ABC Nyheter mandag.

Les også: Lukasjenko fikk drøyt 83 prosent av stemmene

EU-sanksjonene

I desember 2010 satte presidenten i gang en brutal aksjon mot opposisjonelle og det sivile samfunn, etter at tusener av demonstranter tok til gatene for å protestere mot gjenvalget den gangen.

EU-sanksjonene mot Lukasjenko som nå oppheves midlertidig ble innført i januar 2011 etter menneskerettighetsbruddene, mens andre sanksjoner mot regimet skriver seg tilbake til 2004.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sanksjonene er et svært omstridt. Jeg er usikker på om de fungerer etter hensikten, og har ikke hørt om eksempler på at sanksjoner har bidratt til å demokratisere et land. Det er mer en symbolhandling enn et effektivt virkemiddel, sier Aljaksandrau.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forkant av valget erklærte EU-diplomater at Brüssel ville være beredt til å revurdere sanksjonene, som uansett ville utløpt 31. oktober, forutsatt at valget foregikk i et «akseptabelt klima.»

– Det var ikke overraskende at president Lukasjenko nok en gang gikk av med en seier. Den har han selv sørget for å få. Gjennom 21 år ved makten har oppslutningen hans ved valg aldri vært mindre enn 75 prosent. Denne gang fikk han nesten 84 prosent. Det viser at vi har å gjøre med et samfunn der verken reell opposisjon eller fri presse tolereres, sa generalsekretær i Den norske Helsingforskomité Bjørn Engesland til ABC Nyheter mandag ettermiddag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hviterussisk favoritt fikk årets nobelpris i litteratur

– «Ordnet med» resultatene

– Det er også all grunn til å tro at selve valgresultatet har blitt «ordnet med». Valget er hverken fritt eller rettferdig, og kommer etter en svært begrenset politisk prosess. Det har ikke vært reell anledning for opposisjonen å fremme sitt syn, eller mediene å spille en kritisk rolle. Det er liten adgang til alternativ og kritisk informasjon i forhold til regimets synspunkt, sier Engesland.

– Vi er som menneskerettighetsorganisasjon opptatt av at det skal opprettholdes et press utenfra mot Lukasjenko og hans regime, for å drive frem demokratiske reformer og økt respekt for menneskerettighetene. Et absolutt krav har vært løslatelse av politiske fanger, sier Engesland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For kun få uker sider ble den siste av de fengslede løslatt, slik at det per i dag ikke lenger er noen politiske fanger i Hviterussland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er i seg selv viktig, men det er ikke gjort noen endringer av det autoritære apparatet til president Lukasjenko. Han har fortsatt kontroll over landets medier, og gir ingen muligheter for den politiske opposisjon til å spille noen meningsfull rolle. Sivilsamfunnet er gjennomkontrollert. Rettsapparatet er fortsatt politisk styrt, sa Engesland til ABC Nyheter mandag ettermiddag.

– Det er etter vår oppfatning alt for tidlig å myke opp sanksjonene, og at EU nå vurderer det skyldes nok mest et ønske om å premiere Lukasjenkos forsiktige tilnærming til Vesten. Sanksjonsregimet bør opprettholdes for å tvinge frem reelle endringer.

Les også: Nato-Jens blir Nazi-Jens

Tøft for uavhengige medier

Lukasjenko har vunnet fem presidentvalg på rad, de fleste av dem har blitt fordømt av internasjonale observatører for fusk.

Vinneren av årets nobelpris i litteratur, den hviterussiske dissidenten Svetlana Aleksijevitsj, advarte i forrige uke Europa mot Lukasjenko, og beskrev regimet som et «mykt diktatur»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette valget har vært noe mindre repressivt, det er for eksempel første gang uavhengige medier kunne arbeide mer eller mindre fritt på valgdagen. Det var dataangrep mot nettstedet vårt uka før valget, men på selve valgdagen kunne vi sende fritt, sier Aljaksandrau.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tilhengere av hviterussisk opposisjon fikk demonstrere i hovedstaden Minsk etter presidentvalget søndag. Foto: Roman Pilipey / Epa
Tilhengere av hviterussisk opposisjon fikk demonstrere i hovedstaden Minsk etter presidentvalget søndag. Foto: Roman Pilipey / Epa

– Det er en stor utfordring å være et uavhengig mediehus som dekker sosiale, økonomiske og politiske spørsmål i Hviterussland. For øyeblikket blir ikke våre reportere banket opp og trakassert på gaten når de er ute og gjør jobben sin. Det var tilfellet for et par år siden.

Lukasjenko har de siste årene oppnådd en noe høyere stjerne i Vesten ved å søke avstand til Russland.

I et tydelig forsøk på å blidgjøre Vesten sørget han i forkant av valget for løslatelsen av seks opposisjonsledere, og har fått noe anerkjennelse for fredssamtaler for Ukraina i den hviterussiske hovedstaden Minsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Solberg: Russlands aggressivitet er uakseptabel

Andrej Aljaksandrau i den uavhengige nyhetsorganisasjonen Belapan mener at valget i Hviterussland ikke minner om en reell politisk prosess. Foto (gjengitt med tillatelse): Kanstantsin Lashkevich (Facebook)
Andrej Aljaksandrau i den uavhengige nyhetsorganisasjonen Belapan mener at valget i Hviterussland ikke minner om en reell politisk prosess. Foto (gjengitt med tillatelse): Kanstantsin Lashkevich (Facebook)

Putin bekymret

Russland, som har fortsatt å støtte Hviterussland økonomisk, har betraktet tilnærmingen til Vesten med bekymring.

Kort tid før spenningene mellom Russland og Vesten nådde nye høyder på grunn av den russiske bombingen i Syria gjentok Russlands president Vladimir Putin sitt ønske om å opprette en russisk militær flyplass i Hviterussland.

Putin var også raskt ute med å gratulere Lukasjenko med en «overbevisende seier» mandag, og uttrykte håp om at den hviterussiske lederen vil arbeide for å styrke de to landenes «strategiske partnerskap».

De opposisjonelle lederne Mikola Stakevitsj og Anatolij Lebedko sier de ikke anerkjenner valgresultatet, og hevder det har vært utbredt valgfusk også ved dette valget.

Opposisjonen i landet har tidligere bedt EU om å opprettholde sanksjonene.

Les også: OSSE raser mot Ukraina etter svartelisting av journalister
(Øvrige kilder: AFP. Redigert tirsdag morgen med opplysninger om EUs vedtak. Endringene er markert i fet skrift.)