Verdens minst kjente krise?Verden kan gå tom for fosfor - og mat

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.

Nylig ledet han et seminar med en av verdens fremste eksperter på fosfor-spørmål, dr. Dana Cordell ved University of Technology i Sydney, Australia.

Elbil og biodiesel øker presset

– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

FORBLØFFENDE: – Verdens matproduksjon er avhengig av fosfor, men det finnes ingen global politikk for å overvåke og forvalte fosforressursene, sa Dana Cordell på Nibio-seminar i Oslo. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007. Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.

– Det alle er enige om, er at vi er i ferd med å bruke opp høykvalitets-fosfatet. Deretter må vi utvinne dårligere fosfatstein, sier Cordell om fosforforbindelsen fosfat.

– Forbløffende mangel på politikk

– Fosfor er ikke bare en begrenset ressurs. Den blir dårlig forvaltet. Vi bruker 3 millioner tonn fosfor til å produsere mat. Men 80 prosent går tapt, og forurenser vann og skaper algeoppblomstring, sier Cordell og konstaterer:

– Gitt hvor kritisk det er, er det forbløffende mangel på global politikk for å overvåke og forvalte fosforressursene.

– Ofte hører vi at markedet vil ta seg av dette. Men det er ikke tilfelle. Fosfor kan ikke erstattet av noe annet, sier hun.

– Hvem er ansvarlig? Gruveselskaper, investorer, matprodusenter, avløpsselskaper eller FN? Svaret er «ja», sier Cordell spøkefullt.

Her hjemme har Støttekomiteen for Vest-Sahara samt Norsk Bonde- og Småbruarlag jobbet med fosforsspørsmålet og laget rapporten Fosforvarselet.

– Ingen norske partier har meninger om fosfor, dette viktige internasjonale sikkerhets-, mat- og solidaritetsspørsmålet, sier Erik Hagen, daglig leder av Støtttekomiteen for Vest-Sahara, til ABC Nyheter.

I Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko, ligger noen av verdens største fosfatgruver.

Fiskeslam og kloakk sprer masse fosfor

– I Norge ser det ut til å være enorme mengder fosfor i fiskeslammet som slippes ut i havet av oppdrettsnæringa, sier den australske fosforeksperten.

Men en del av løsningen kan også ligge i vår egen avføring. Ifølge dr. Cordell inneholder den menneskelige avføringen i verden hele 3 millioner tonn fosfor.

Og det finnes finnes 30-50 ulike teknologier for å gjenvinne det.

– Det bør opprettes nye partnerforhold mellom gjødselsektoren, avløpssektoren, byplanleggere og vitenskapsfolk, appellerer hun.

I Norge er faktisk noe på gang. Vann- og avløpsbransjens organisasjon Norsk Vann utfordret i fjor sammen med forskere og Avfall Norge klima- og miljøminister Trine Sundtoft (H) til å opprette en nasjonal fosforplattform.

– Jeg har jobbet 20 år i vannrenseselskapet VEAS, som ble etablert nettopp for å fjerne fosfor fra kloakken i Osloregionen, forteller rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann til ABC Nyheter.

– I Norge har vi god tradisjon for å behandle slammet som er resultat av renseprosessen. Når du går på do, havner det i renseanlegg som utvinner fosfor. Dette blir så brukt i landbruket, sier Haarr.

15. juni i år anbefalte Miljødirektoratet at statsråden gjør det til et politisk mål å få bedre ressursutnyttelsen av fosfor i Norge.

I EU er det allerede opprettet en plattform for bærekraftig forvaltning av fosfor.