Meny

Verdens minst kjente krise?

Verden kan gå tom for fosfor - og mat

FRA STEIN TIL LANDBRUK: Verden er i ferd med å tømme sine siste, avgrensede rester av fosfor - som matjorda er helt avhengig av å få tilført. Illustrasjonsfoto fra Elqui-dalen i Chile. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor.

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.

Nylig ledet han et seminar med en av verdens fremste eksperter på fosfor-spørmål, dr. Dana Cordell ved University of Technology i Sydney, Australia.

Elbil og biodiesel øker presset

– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

FORBLØFFENDE: – Verdens matproduksjon er avhengig av fosfor, men det finnes ingen global politikk for å overvåke og forvalte fosforressursene, sa Dana Cordell på Nibio-seminar i Oslo. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007.  Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.

– Det alle er enige om, er at vi er i ferd med å bruke opp høykvalitets-fosfatet. Deretter må vi utvinne dårligere fosfatstein, sier Cordell om fosforforbindelsen fosfat.

– Forbløffende mangel på politikk

– Fosfor er ikke bare en begrenset ressurs. Den blir dårlig forvaltet. Vi bruker 3 millioner tonn fosfor til å produsere mat. Men 80 prosent går tapt, og forurenser vann og skaper algeoppblomstring, sier Cordell og konstaterer:

– Gitt hvor kritisk det er, er det forbløffende mangel på global politikk for å overvåke og forvalte fosforressursene.

– Ofte hører vi at markedet vil ta seg av dette. Men det er ikke tilfelle. Fosfor kan ikke erstattet av noe annet, sier hun.

– Hvem er ansvarlig? Gruveselskaper, investorer, matprodusenter,  avløpsselskaper eller FN? Svaret er «ja», sier Cordell spøkefullt.

Her hjemme har Støttekomiteen for Vest-Sahara samt Norsk Bonde- og Småbruarlag jobbet med fosforsspørsmålet og laget rapporten Fosforvarselet.

– Ingen norske partier har meninger om fosfor, dette viktige internasjonale sikkerhets-, mat- og solidaritetsspørsmålet, sier Erik Hagen, daglig leder av Støtttekomiteen for Vest-Sahara, til ABC Nyheter.

I Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko, ligger noen av verdens største fosfatgruver.

Fiskeslam og kloakk sprer masse fosfor

– I Norge ser det ut til å være enorme mengder fosfor i fiskeslammet som slippes ut i havet av oppdrettsnæringa, sier den australske fosforeksperten.

Men en del av løsningen kan også ligge i vår egen avføring. Ifølge dr. Cordell inneholder den menneskelige avføringen i verden hele 3 millioner tonn fosfor.

Og det finnes finnes 30-50 ulike teknologier for å gjenvinne det.

– Det bør opprettes nye partnerforhold mellom gjødselsektoren, avløpssektoren, byplanleggere og vitenskapsfolk, appellerer hun.

I Norge er faktisk noe på gang. Vann- og avløpsbransjens organisasjon Norsk Vann utfordret i fjor sammen med forskere og Avfall Norge klima- og miljøminister Trine Sundtoft (H) til å opprette en nasjonal fosforplattform.

– Jeg har jobbet 20 år i vannrenseselskapet VEAS, som ble etablert nettopp for å fjerne fosfor fra kloakken i Osloregionen, forteller rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann til ABC Nyheter.

– I Norge har vi god tradisjon for å behandle slammet som er resultat av renseprosessen. Når du går på do, havner det i renseanlegg som utvinner fosfor. Dette blir så brukt i landbruket, sier Haarr.

15. juni i år anbefalte Miljødirektoratet at statsråden gjør det til et politisk mål å få bedre ressursutnyttelsen av fosfor i Norge.

I EU er det allerede opprettet en plattform for bærekraftig forvaltning av fosfor.


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus