Meny

Norge får ros for redningsarbeidet i Middelhavet

En lege hjelper til med å bære et barn etter at det norske redningsskipet Siem Pilot har lagt til kai ved den italienske byen Catania 17. august. Foto: Afp/NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge tar imot 7 prosent av flyktningene, mens andre europeiske land bare ønsker noen titall velkommen.

Fakta om flyktninger, asylsøkere og migranter

  • Flyktning: Ifølge Flyktningkonvensjonen fra 1951 er en flyktning «en person som på grunn av en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller politisk syn, befinner seg utenfor hjemlandet og som ikke er i stand til eller ikke ønsker å søke beskyttelse i dette landet.»
  • Kvoteflyktning/overføringsflyktning: En person som er registrert som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og må gjenbosettes i et tredje land.
  •  Asylsøker: Person som på egen hånd ankommer et land og søker asyl. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringen.
  • Internt fordrevet: Et menneske som er blitt tvunget på flukt fra sitt hjem på grunn av væpnet konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer, men som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent grense.
  • Noen land har ordninger som humanitært visum for å kunne gi beskyttelse til flyktninger eller folk i en sårbar situasjon. Til forskjell fra asyl må man ikke være i landet man ber om beskyttelse i, for å søke.

Nederland, som har tre ganger så mange innbyggere som Norge, har lovet å ta imot 500, mens Polen, som har over sju ganger så stor befolkning som den norske, vil ta imot 100, viser oversikten FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) offentliggjorde nylig.

Ungarn, som har havnet i søkelyset for sin innbitte kamp for å hindre asylsøkere å ta seg inn i landet og Schengen-området på egen hånd, har lovet å ta imot 30 kvoteflyktninger,

Les også: Tyske medier stiller opp for flyktningene

Til sammen 29 land står på listen, og i sum vil de ta imot over 104.400 flyktninger fra Syria gjennom ulike programmer. Norge er oppført med mottak av 9.000 kvoteflyktninger.

Tyskland og USA

Kvoteflyktningsystemet skal hjelpe sårbare flyktninger som ikke kan bli værende der det befinner seg i dag. Det er blant disse Norge skal hente de 8.000 som Stortinget vedtok skal få komme til Norge de neste tre årene.

Les også: 17-årig flyktning døde i skuddveksling i Middelhavet

I tillegg kommer de hundretusenvis av flyktninger som nå tar seg nordover i Europa på egen hånd for å søke asyl. Svært mange av dem har Tyskland som mål.

USA og Tyskland rager skyhøyt over andre land i sin vilje til å bosette flyktninger fra Syria, gjennom ulike humanitære programmer. Stormakten i Europa har dessuten sammen med Sverige gjort seg bemerket ved å åpne portene for asylsøkere fra det krigsherjede landet.

– Må gjøre mer

SV-leder Audun Lysbakken besøkte i helgen den greske øya Lesvos, som nå tar imot et par tusen flyktninger om dagen. De aller fleste har tenkt seg videre til Tyskland.

– Det er ingen tvil om at Norge gjør mer enn veldig mange andre land i Europa. Det syns jeg vi skal være stolt over, sier han på telefon til NTB.

Han står imidlertid fast på at Norge må forberede seg på å ta imot flere, både flyktninger og asylsøkere.

Lysbakken mener støtten til en solidarisk flyktningpolitikk har økt i den norske befolkningen, og viser til Aftenpostens meningsmåling der to av tre støtter Syria-forliket.

– Sånn er ikke situasjonen i mange andre land, der tør ikke politikerne å gjøre noen ting for disse flyktningene, sier han.

– Ved å gjøre mer selv kan vi også legge press på andre land, mener SV-lederen.

På Lesvos møter han mange som spør hvorfor ikke flere europeiske politikere har kommet hit, for å se situasjonen på nært hold.

Les også: Flyktningekspert: – De sterkeste kommer til Europa

– Moralsk plikt

Den britiske flyktningeksperten Roger Zetter mener Norge befinner seg i samme liga som Tyskland og Sverige.

– Norge har vist en oppsiktsvekkende vilje til å bosette flyktninger. Som Sverige og Tyskland, har Norge tatt sin moralske plikt på alvor, sier Zetter, som er professor emeritus ved Oxford-universitetet, der han tidligere ledet Senter for flyktningstudier.

Han roser også Norges bidrag til redningsoperasjonene i Middelhavet, og mener dessuten den norske modellen for bosetting og integrering av flyktninger i kommunene burde være et eksempel til etterfølgelse i andre land. Zetter har blant annet samarbeidet med forskningsstiftelsen Fafo i Norge og kjenner til de norske forholdene.

Restriktive briter

Zetter gremmes samtidig over sin egen regjerings håndtering av situasjonen.

Storbritannia, med sine 64 millioner innbyggere, sa først nei til å ta imot kvoteflyktninger, men har siden opprettet et program for mottak av sårbare personer. Til nå har 187 Syria-flyktninger kommet til landet med denne ordningen. I tillegg har 4.000 syrere fått asyl de siste årene.

Den britiske regjeringen har nylig foreslått strengere regler for ulovlige innvandrere og innledet et samarbeid med franske myndigheter for å stanse folk som forsøker å ta seg gjennom tunnelen under Den britiske kanal.

Storbritannia har også motsatt seg EU-kommisjonens forslag om en kvoteordning som skal fordele asylsøkerne mellom medlemslandene

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus