Meny

New Orleans markerer tiårsdagen for Katrina

Det var sang og musikk i paraden som mintes orkanen Katrina som nesten ødela New Orleans. Se video.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

New Orleans mintes sine døde og feiret sitt comeback fra katastrofen lørdag, ti år etter at orkanen Katrina feide gjennom den legendariske sørstatsbyen.

Byens ledere la ned kranser ved et minnesmerke for de mange ukjente ofrene for den voldsomme kategori 5-orkanen som rammet med full styrke 29. august 2005 og fikk byens livsviktige dikesystem til å knele.

Over 1.800 mennesker mistet livet langs USAs golfkyst da Katrina rammet. En million mennesker måtte rømme, og skadene beløp seg til minst 150 milliarder dollar.

New Orleans ble kastet ut i et marerittaktig scenario av død og plyndring etter at orkanen feide gjennom byen og hjelpen drøyde med å komme, noe som folk fortsatt husker med bitterhet.

Lot seg ikke knekke

Ordfører Mitch Landrieu inntok en utfordrende tone da han deltok i en minneseremoni på en kirkegård.

– New Orleans lot seg ikke knekke og lar seg ikke knekke. Vi står fortsatt oppreist ti år etter. Men det kan vi bare gjøre om vi står sammen og ikke etterlater noen bak oss, sa han.

Kransenedleggelsen ble fulgt opp at parader, marsjer og fester etter en uke med minneseremonier som inkluderte et besøk av president Barack Obama.

Grillos og musikk fylte den fuktige New Orleans-lufta, mens hornorkester og band spilte, og folk feiret at byen, som er synonymt med dixieland-jazz og karnevalet Mardi Gras, overlevde.

Voldsom stormflo

Byen kom relativt uberørt gjennom selve orkanen, men den voldsomme stormfloen som fulgte, var for mye for dikene som omgir byen og snart lå 80 prosent av byen under opp til seks meter vann.

Da dikene brast, steg vannet så fort i store deler av byen at folk druknet i sine hjem eller måtte redde seg opp på taket.

I de få tørre områdene i byen hersket snart anarki mens titusener av mennesker som ikke greide å evakuere, ble stadig mer desperate av mangel på mat og rent vann, uten at noen kom for å redde dem.

– Alle som er gamle nok til å huske, vil aldri glemme bildene av tusener av våre medborgere midt i havet av elendighet og ruin, sa tidligere president George W. Bush, som besøkte byen trass i at han fikk massiv kritikk for den seine hjelpen.

Blomstrer igjen

I dag blomstrer turismen igjen, og musikk og lukten av gumbo gjennomsyrer lufta i det berømte Franske kvarter.

Kriminaliteten er fortsatt høy, men den er på vei ned. Drapsraten er den laveste på 43 år, og fangebefolkningen er redusert med to tredeler.

Men mange sier at byens kreolske og afro-karibiske identitet er forandret for alltid. En stor del av befolkningen kom aldri tilbake, og byen har 100.000 færre innbyggere enn før Katrina.

Den afroamerikanske andelen av befolkningen har også falt fra 68 prosent av innbyggerne i 2000 til 60 prosent i 2013, ifølge den nyeste statistikken. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus