Meny

Advarer Norge mot å bidra til kurdisk splittelse

Nord-Irak styres av Kurdistans demokratiske parti (KDP) og president Massoud Barzani, som nå nyter godt av militærstøtte fra Norge og andre vestlige land. Det bidrar til å drive opposisjonen i Kurdistans patriotiske union (PUK) i armene på Iran, advarer forskere. Foto: Reuters / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge kan med sitt militære bidrag i Nord-Irak bidra til økt splittelse mellom kurdiske grupper og drive Kurdistans patriotiske union (PUK) ytterligere i armene på Iran.

– I norsk offentlig debatt er det nok en tendens til å se på de irakiske kurderne som en enhetlig gruppe og på opprørerne i Den islamske staten (IS) som den største trusselen mot politisk stabilitet i Nord-Irak, men ingen av delene stemmer, sier forsker Erlend Paasche ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– En like akutt trussel nå er den politiske splittelsen blant kurderne, sier han til NTB.

Årelang strid

Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) har i årevis kjempet om makten i Nord-Irak.

De to gruppene lå i åpen krig med hverandre på 1990-tallet, etter at regionen fikk delvis selvstyre i 2001.

KDP, som står Tyrkia nær, sitter i dag med regjeringsmakten i Arbil. PUK står Iran nær og har fortsatt kontroll over store områder. Både KDP og PUK har egne militære grupperinger, kjent som peshmerga.

Ujevn fordeling

Som et ledd i krigen mot IS har Norge og andre vestlige land sendt militære instruktører til Arbil, der de nå trener opp en peshmergastyrke som i hovedsak består av KDP-soldater.

Et ferskt UD-notat NTB har fått tilgang til, bekrefter dette.

– Arbeidet med å få en enhetlig kommandostruktur og slå sammen PUK- og KDP-peshmerga trekker ut i tid, konstateres det i notatet som er ført i pennen av en av Norges fremste diplomater i regionen.

Notatet bekrefter også at splittelsen er økende blant kurderne i Irak og slår fast at en av hovedårsakene er «ujevn fordeling av støtte fra koalisjonen».

Undergraver

Tankesmia International Crisis Group pekte på det samme tidligere i sommer.

– Den siste utgaven av krig mot terror nører opp under både gamle og nye spenninger og undergraver ethvert fremskritt som er gjort for å omdanne peshmerga-militsen til en profesjonell og upolitisk militærstyrke som er underlagt én klar kommandolinje, heter det i en rapport fra ICG.

Også de frykter at vestlig militærhjelp til KDP skal drive PUK i armene på Iran.

– Det har gjort PUK mer avhengige av militærhjelp fra Iran og styrket alliansen de har med PKK-geriljaen i Tyrkia, heter det i rapporten.

Frykter åpen strid

Paasche frykter at splittelsen mellom KDP og PUK igjen vil ende med åpen strid.

– Mye av problemet er at KDP og PUK har hver sin peshmerga og det er fare for innbyrdes konflikt, sier han.

Kurdere flest ønsker ikke slik konflikt, men stabiliteten er under voldsomt press som følge av lav oljepris, av at myndighetene i Bagdad holder tilbake oljeinntekter, at PKK har sabotert en oljerørledning til Tyrkia, og av tilstrømming av over 1 million internt fordrevne irakere og 250.000 syriske krigsflyktninger.

– Det er med andre ord ikke bare IS som utgjør en trussel, sier Paasche.

Ikke nok

Vestlig våpenhjelp og militærstøtte til peshmergastyrken i Arbil er ikke nok, mener Paasche.

– Den militære støtten må være en del av et større bilde. Norge må også bidra til statsbygging, til å bygge opp sterke institusjoner og til å støtte opp om den demokratiske kulturen som trues av nepotisme, korrupsjon og maktkamp blant politiske ledere, sier Paasche.

Forstår norske myndigheter kompleksiteten i Nord-Irak.

– Tja, faren er at man fokuserer for ensidig på det militære aspektet av trusselen mot stabilitet, sier Paasche.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus