Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Nord-Korea og Sør-Korea
(Kilde NTB)
Sør-Korea har stanset bruken av sine propagandahøyttalere ved grensen til Nord-Korea. De to landene inngikk et kompromiss tirsdag, og reduserte dermed faren for væpnet sammenstøt, melder AFP.
Den store raden med høyttalere ved grensen, som ikke har vært i bruk på et tiår, ble igjen satt i drift for to uker siden etter at myndighetene i Seoul ga nabolandet skylden for landmineeksplosjonene som såret to sørkoreanske soldater på grensepatrulje.
Sør-Korea krevde en unnskyldning, mens Nord-Korea avviste at landet var involvert, og truet med å angripe propagandaenhetene mens de militære spenningene tiltok.
Da situasjonen nærmet seg randen av konflikt klarte partene å få i stand en avtale tirsdag morgen. De ble enige om å stanse krisen etter mer enn 40 timers intense forhandlinger, dag og natt.
Nord-Korea «uttrykte anger» for mineeksplosjonene, og Sør-Korea skrudde av høyttalerne ved middagstider tirsdag (klokken 04 norsk tid).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sør-Koreas propagandasendinger stanset
Sør-Koreas forsvarsdepartement sier soldatene vil være i høy beredskap frem til det blir bekreftet av Nord-Korea har gått tilbake fra sin «krigslignende tilstand», som landets leder Kim Jong-Un har beordret.
– Vår side stanset kringkastingen, men vi beholder årvåken beredskap mens vi overvåker bevegelsene til nordkoreanske styrker, sier en talsmann for departementet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De vil behøve noe tid til tilbaketrekking.
Krisen har medført en rask eskalering i troppeforflytning. Sørkoreanske og amerikanske kampfly har gjennomført simulerte bombetokt, og Nord-Korea skal ha satt inn flere dusin ubåter og doblet antall artillerienheter ved grensen.
USA, som har nærmere 30.000 soldater permanent stasjonert i Sør-Korea, hilste avgjørelsen om nedtrapping av konflikten velkommen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var svært spent i flere dager, sier talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, John Kirby, ved en orientering.
– Nå må vi se hvordan dette spiller seg ut, legger han til.
Les også: Nord-Korea beklager, Sør-Korea stanser propaganda
Det endelige ordvalget i uttalelsen, var noe mer dempet enn den fullstendige unnskyldningen Sør-Korea opprinnelig krevde for mineeksplosjonene. Nord-Korea innrømmet ikke direkte ansvar. Landet har gjentatte ganger avvist å ha noen rolle i episoden.
Men den sørkoreanske sjefsforhandleren, nasjonal sikkerhetsrådgiver Kim Kwan-Jin, mente det at nordkoreanerne uttrykte beklagelse var «svært betydningsfullt». Han sa videre at det å sikre en slik beklagelse var den vanskeligste delen av forhandlingene.
De to partene avtalte også å arbeide for en gjenopptakelse av familiegjenforeninger neste måned. Dette dreier seg om familier som ble splittet opp av Koreakrigen (1950-53). Det skal også bli holdt offisielle samtaler i enten Seoul eller Pyongyang, ved en dato man senere finner frem til.
Artikkelen fortsetter under annonsenReaksjonene blant analytikere var blandet. Enkelte mente unnskyldningen Sør-Korea fikk var for uklar.
Sørkoreanske myndigheter ønsket opprinnelig også et tydelig løfte fra Nord-Korea om at landet vil avstå fra fremtidige provokasjoner. De måtte nøye seg med en vag henvisning til å unngå «abnormale» hendelser.
Les også: Sør-Korea sier Kim må be om unnskyldning
Jeung Young-Tae, analytiker ved Det koreanske instituttet for nasjonal gjenforening i Seoul, mener den nordkoreanske beklagelsen var sterkere enn mange hadde ventet.
– I diplomatisk språkbruk er dette en tydelig unnskyldning, og man er klar på at den dreier seg om landmineeksplosjonene der soldatene ble såret, sier Jeung.
Det gjenstår å se hva den langsiktige effekten av avtalen blir. Tidligere avtaler som tilsynelatende ga håp om fremskritt i den fastlåste konflikten har gjerne møtt hindringer etter kort tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Sør-Korea hevder Nord-Korea mobiliserer langs grensen
I oktober i fjor ble de to partene enige om å gjenoppta samtaler på toppnivå, men dialogen ble aldri noe av på grunn av uenighet om sørkoreanske aktivister som sendte opp propagandamateriale over grensen i ballong.
Spredningen av flygeblader vil sannsynligvis fortsette. Det vil også de årlige fellesøvelsene mellom Sør-Korea og USA, som Nord-Korea alltid har fordømt og pekt på som årsak til at spenningene øker.
– Med mindre de to partene klarer å legge til side de ideologiske uenighetene og nærme seg saken på pragmatisk vis vil denne avtalen trolig lide samme skjebne som de tidligere, sier Cheong Seong-Chang ved tankesmia Sejong Institute i Seoul.
Teknisk sett har de to koreanske nasjonene vært i krig i 65 år, siden Koreakrigen ble avsluttet med en våpenhvile, aldri en formell fredsavtale.
Les også: Pyongyang og Seoul i krisemøte på grensa
