Meny

– Tydelig unnskyldning fra Nord-Korea

Sør-Koreas nasjonale sikkerhetsrådgiver Kim Kwan-jin, den sørkoreanske ministeren for gjenforening Hong Yong-pyo, den øverste nordkoreanske tjenestemannen med ansvar for interkoreanske spørsmål og det nordkoreanske forsvarets øverste politiske leder Hwang Pyong-so tar hverandre i hendene etter å ha fullført samtaler i den demilitariserte sonen tirsdag. Foto: South Korean Ministry / Handout (EPA / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vurderingene av avtalen Nord- og Sør-Korea kom frem til tirsdag varierer blant eksperter. En analytiker AFP har snakket med mener den nordkoreanske beklagelsen var sterkere enn mange hadde ventet.

Nord-Korea og Sør-Korea

  • Utkjempet i årene 1950– 53 en krig med internasjonal deltakelse. Våpenhvilen ble aldri erstattet av en fredsavtale. Landene er derfor teknisk sett fortsatt i krig, og forholdet har vært spent siden.
  • Nord-Korea er et isolert kommunistregime med Kina som viktigste allierte. En av verdens mest autoritære og fattigste stater.
  • Sør-Korea er i dag blant verdens 20 største økonomier. Landet hadde autoritært styre frem til 1993, men er i dag et demokrati.
  • I 2000 avholdt partene sitt første toppmøte. Et nytt toppmøte ble holdt i 2007, men fredsprosessen har siden gått i stå.
  • Nord-Korea prøvesprengte sin første atombombe i 2006. Siden 2003 har landet ført samtaler om sitt atomprogram med USA, Kina, Japan, Russland og Sør-Korea.
  • Grensen mellom Sør- og Nord-Korea er en av de tyngst bevoktede i verden. Statene er skilt av en fire kilometer bred demilitarisert sone.
  • Gjennom årene vært det vært en rekke alvorlige hendelser mellom partene som har involvert grensekrenkelser eller skyting over grensen.


(Kilde NTB)

Sør-Korea har stanset bruken av sine propagandahøyttalere ved grensen til Nord-Korea. De to landene inngikk et kompromiss tirsdag, og reduserte dermed faren for væpnet sammenstøt, melder AFP.

Den store raden med høyttalere ved grensen, som ikke har vært i bruk på et tiår, ble igjen satt i drift for to uker siden etter at myndighetene i Seoul ga nabolandet skylden for landmineeksplosjonene som såret to sørkoreanske soldater på grensepatrulje.

Sør-Korea krevde en unnskyldning, mens Nord-Korea avviste at landet var involvert, og truet med å angripe propagandaenhetene mens de militære spenningene tiltok.

Da situasjonen nærmet seg randen av konflikt klarte partene å få i stand en avtale tirsdag morgen. De ble enige om å stanse krisen etter mer enn 40 timers intense forhandlinger, dag og natt.

Nord-Korea «uttrykte anger» for mineeksplosjonene, og Sør-Korea skrudde av høyttalerne ved middagstider tirsdag (klokken 04 norsk tid).

Les også: Sør-Koreas pro­pa­gan­da­sen­din­ger stanset

– Fortsatt beredskap

Sør-Koreas forsvarsdepartement sier soldatene vil være i høy beredskap frem til det blir bekreftet av Nord-Korea har gått tilbake fra sin «krigslignende tilstand», som landets leder Kim Jong-Un har beordret.

– Vår side stanset kringkastingen, men vi beholder årvåken beredskap mens vi overvåker bevegelsene til nordkoreanske styrker, sier en talsmann for departementet.

– De vil behøve noe tid til tilbaketrekking.

Krisen har medført en rask eskalering i troppeforflytning. Sørkoreanske og amerikanske kampfly har gjennomført simulerte bombetokt, og Nord-Korea skal ha satt inn flere dusin ubåter og doblet antall artillerienheter ved grensen.

USA, som har nærmere 30.000 soldater permanent stasjonert i Sør-Korea, hilste avgjørelsen om nedtrapping av konflikten velkommen.

– Det var svært spent i flere dager, sier talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, John Kirby, ved en orientering.

– Nå må vi se hvordan dette spiller seg ut, legger han til.

Les også: Nord-Korea beklager, Sør-Korea stanser pro­pa­ganda

«Betydningsfullt»

Det endelige ordvalget i uttalelsen, var noe mer dempet enn den fullstendige unnskyldningen Sør-Korea opprinnelig krevde for mineeksplosjonene. Nord-Korea innrømmet ikke direkte ansvar. Landet har gjentatte ganger avvist å ha noen rolle i episoden.

Men den sørkoreanske sjefsforhandleren, nasjonal sikkerhetsrådgiver Kim Kwan-Jin, mente det at nordkoreanerne uttrykte beklagelse var «svært betydningsfullt». Han sa videre at det å sikre en slik beklagelse var den vanskeligste delen av forhandlingene.

De to partene avtalte også å arbeide for en gjenopptakelse av familiegjenforeninger neste måned. Dette dreier seg om familier som ble splittet opp av Koreakrigen (1950-53). Det skal også bli holdt offisielle samtaler i enten Seoul eller Pyongyang, ved en dato man senere finner frem til.

Reaksjonene blant analytikere var blandet. Enkelte mente unnskyldningen Sør-Korea fikk var for uklar.

Sørkoreanske myndigheter ønsket opprinnelig også et tydelig løfte fra Nord-Korea om at landet vil avstå fra fremtidige provokasjoner. De måtte nøye seg med en vag henvisning til å unngå «abnormale» hendelser.

Les også: Sør-Korea sier Kim må be om unn­skyld­ning

Sørkoreanske soldater rigger i stand propagandahøyttalere nær gresen mot Nord-Korea 11. august. Foto: Yonhap (EPA / NTB scanpix)

– Sterkere enn ventet

Jeung Young-Tae, analytiker ved Det koreanske instituttet for nasjonal gjenforening i Seoul, mener den nordkoreanske beklagelsen var sterkere enn mange hadde ventet.

– I diplomatisk språkbruk er dette en tydelig unnskyldning, og man er klar på at den dreier seg om landmineeksplosjonene der soldatene ble såret, sier Jeung.

Det gjenstår å se hva den langsiktige effekten av avtalen blir. Tidligere avtaler som tilsynelatende ga håp om fremskritt i den fastlåste konflikten har gjerne møtt hindringer etter kort tid.

Bakgrunn: Sør-Korea hevder Nord-Korea mobi­li­se­rer langs grensen

Samtaler i stå

I oktober i fjor ble de to partene enige om å gjenoppta samtaler på toppnivå, men dialogen ble aldri noe av på grunn av uenighet om sørkoreanske aktivister som sendte opp propagandamateriale over grensen i ballong.

Spredningen av flygeblader vil sannsynligvis fortsette. Det vil også de årlige fellesøvelsene mellom Sør-Korea og USA, som Nord-Korea alltid har fordømt og pekt på som årsak til at spenningene øker.

– Med mindre de to partene klarer å legge til side de ideologiske uenighetene og nærme seg saken på pragmatisk vis vil denne avtalen trolig lide samme skjebne som de tidligere, sier Cheong Seong-Chang ved tankesmia Sejong Institute i Seoul.

Teknisk sett har de to koreanske nasjonene vært i krig i 65 år, siden Koreakrigen ble avsluttet med en våpenhvile, aldri en formell fredsavtale.

Les også: Pyongyang og Seoul i krisemøte på grensa

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus