Drap og nye restriksjoner i Angola:Norsk uro for mystisk slag mellom politi og dommedagssekt

Politiet i Angola massakrerte ifølge opposisjonspartiet Unita 1.100 medlemmer av dommedagssekten «Verdens Lys» i Huambo-provinsen 16. april - uten at dette har ført til omfattende reaksjoner i utlandet.

Rapporter fra Norges ambassade i Angola, som ABC Nyheter har fått innsyn i, viser uro både for denne trefningen og innføringen av nye lover som sterkt begrenser spillerommet for frivillige organisasjoner.

16. april var anslagsvis 3.000 sektmedlemmer fra «Verdens Lys» samlet i en leir rundt Sumi, en åskant i Huambo sørøst for hovedstaden Luanda.

Da 50 politifolk gikk inn i leiren for å arrestere sektens karismatiske leder José Kalupeteka, oppsto det voldsomme tumulter. Situasjonen eskalerte og førte ifølge vitner til grusomme scener. De første politifolkene skal ha blitt drept og hugget opp med macheter.

Deretter skal politifolkene ha svart med hevnaksjoner mot kvinner og barn og brente ned hus. De tilkalte forsterkninger som gikk inn i slaget.

FN-granskning? – Nei, de er nyttige idioter

Men ord står mot ord. Offisielt hevder angolanske myndighetene at slaget førte til 22 døde, ni politifolk og 13 sivile sektmedlemmer. Hva som er sannheten, er fortsatt ukjent og Angola nekter FN å gjennomføre en uavhengig gransking.

Landets myndigheter utelot også FN da utenriksdepartementet på halvannen times varsel innkalte det diplomatiske korps i landet 20. mai.

På det møtet anklaget angolanske ministre FNs høykommissær for menneskerettigheter, OHCHR, for å være nyttige idioter som med sin kritikk av hendelsen ukritisk lar seg forlede av opposisjonen og destabiliserende krefter, heter det i den norske ambassadens referat.

Les også: Heikki Holmås utfordrer Angolas styrtrike presidentdatter

Skjelte ut diplomatene

Myndighetene hevder at «Verdens Lys» og andre «illegale» religiøse minoriteter er en trussel mot rikets sikkerhet.

Sektmedlemmene i «Verdens Lys» tror for øvrig at verden går under i år, og har følgelig solgt sine hus og eiendeler - og angivelig gitt pengene til sine ledere.

«Et nærmest fulltallig diplomatisk korps med en hel rekke stasjonssjefer ble gitt nærmest en overhaling og et aldri så lite kurs i hva som er diplomati og hva som man skulle rapportere hjem i denne saken», heter det i rapporten fra den norske ambassaden.

Verst siden krigen?

De norske utsendingene antar at denne voldsepisoden uansett er den verste siden den fryktelige borgerkrigen som pågikk fra 1975 til 2002.

Ekstra følsomt er det at det hele utspant seg i en region som domineres av opposisjonspartiet UNITA.

Men den MPLA-dominerte ledelsen bekymrer seg også sterkt for utallige religiøse sekter. De har godkjent 83 trossamfunn, mens det skal eksistere hele 1.200 trossamfunn illegalt.

Så er det heller ikke lett å bli et lovlig trossamfunn: Det krever 100.000 underskrifter og tilstedeværelse i 12 av landets 18 provinser.

Staten tar full kontroll med organisasjonslivet

Utenlandske diplomater, inkludert de norske, har også en annen stor bekymring for utviklingen i Angola.

I et presidentdekret 23. mars i år ble det innfør nye regler som gir myndighetene full kontroll med all virksomhet i frivillige organisasjoner (NGO-er).

Alle NGO-er plikter å registrere seg og alle prosjekter og planer de har, må først sendes inn til et nytt institutt, IPROPAC, for godkjenning.

Dersom en NGO får bevilgninger fra utlandet, er det heretter et krav om at det foreligger en avtale mellom Angola og staten pengene kommer fra, før pengene kan tas imot.

Den norske ambassaden, og andre, går det frem av en redegjørelse fra ambassaden i Luanda til Utenriksdepartementet her hjemme, tror ikke en gang at det praktiske vil fungere.

På grunn av lave oljepriser har staten gått til ansettelsesstopp og man regner med at det nye godkjenningsinstituttet vil få svært treg saksbehandling. Det betyr at prosjekter blir satt på vent.

Ifølge den angolanske ministeren for bistand og sosial integrasjon, João Baptista Kossuma, kommer tiltakene for å hindre terrorfinansiering og hvitvasking av penger. Det kom frem i en redegjørelse ministeren ga ambassadørene 20. mai.