Pyongyang og Seoul i krisemøte på grensa

Møtet ble varslet få timer før Nord-Korea hadde truet med krig om ikke Sør stanset propagandasendingene fra høyttalerne på grensa.

Sørkoreanske soldater sto i full beredskap langs grensa mens minuttene tikket mot fristen Nord-Korea hadde satt til lørdag. Men Sør-Korea viste ingen tegn til å ville gi seg og insisterte på at de vil fortsette kringkastingen av propaganda.

Pyongyangs deadline kom og gikk uten at det ble meldt om noen hendelser ved den demilitariserte sonen, der Nord-Korea har satt sine hærenheter i krigsberedskap.

Initiativ fra nord

Det var nord som fredag tok initiativ til dialogen, opplyste den sørkoreanske presidentens kontor lørdag.

Den sørkoreanske presidentens nasjonale sikkerhetssjef og landets gjenforeningsminister skulle møte Nord-Koreas leder Kim Jong-uns nærmeste rådgiver og en nordkoreansk militærtopp for å snakke seg ut av krisen. Møtet skjer i landsbyen Panmunjom, hvor våpenhvileavtalen etter Koreakrigen ble undertegnet i 1953.

– Nå er de nødt til å finne en slags avtale hvor ingen parter taper ansikt, sier James Kim, forsker ved Asan Institute for Policy Studies i Seoul.

Ildveksling

Situasjonen på Koreahalvøya er svært spent etter en kort ildveksling over grensen torsdag. Nord-Korea ga Sør-Korea valget mellom å slå av høyttalerne innen 48 timer eller bli utsatt for et militært angrep.

På lørdagens krisemøte er Sør representert av gjenforeningsminister Hong Young-pyo og nasjonal sikkerhetssjef Kim Kwan-jin. Nord sendte sin øverste militærpolitiske mann – Hwang Pyong-so, som regnes som Kim Jong-uns nummer to, samt partisekretær Kim Yong-gon, som er sjef for forbindelsene sørover.

Sabelrasling i FN

Fredag, samme dag som Pyongyang altså skal ha tatt initiativ til direkte dialog med Seoul, tok nordkoreanerne sabelraslingen til FN-hovedkvarteret i New York.

Sikkerhetsrådet fikk beskjed om å drøfte den alvorlige høyttalersituasjonen, og de skarpe truslene om militær gjengjeldelse ble gjentatt. Men ingen av Sikkerhetsrådets medlemmer virket særlig interessert – inkludert Nord-Koreas nærmeste allierte Kina.

Aggressiv retorikk

Det internasjonale samfunnet er blitt vant til Nord-Koreas særdeles aggressive form for diplomatisk og retorisk balansekunst, og selv om det alltid er en viss bekymring for at situasjonen kan komme ut av kontroll, ser mange de siste dagenes krigshissing bare som et nytt forsøk fra Nord-Korea på å få oppmerksomhet.

– Når man kjenner deres tidligere forhandlingsstil og taktikk, er det svært lite sannsynlig at de følger opp truslene med militær aksjon, sier James Kim ved forskningsinstituttet i Seoul.

Men han innrømmer samtidig at det alltid er risikabelt ikke å ta Nord-Korea på alvor, og muligheten for en aller annen form for angrep kan aldri helt utelukkes.

Artilleri

Spenningen har vært på stigende kurs siden to sørkoreanske soldater ble alvorlig såret da de gikk på landminer i den demilitariserte sonen. Torsdag skjøt Nord-Korea en granat fra en bombekaster i retning av høyttalerne, og Sør-Korea svarte med noen runder artilleriild og satte sine egne styrker i beredskap.

Starten av den årlige militærøvelsen mandag med amerikanske og sørkoreanske soldater, som Nord-Korea hvert år lar seg provosere av, bidro til å øke spenningen.

Samtidig gjorde USA det klart at landets 28.500 soldater i Sør-Korea står klar til å forsvare sin alliert dersom det skulle bli nødvendig.