Forskning: Stemmeleie påvirker stemmegivning

– Mørkere stemmer uttrykker styrke og kompetanse

<p><span style="line-height: 1.7em;">– Vi tenker på oss selv som rasjonelle vesener, men forskningen vår viser at vi også gjør raske, følelsesbaserte bedømninger basert på signaler som vi kanskje ikke er klar over, sier professor Casey Klofstad.</span><b style="line-height: 1.7em;"> </b></p>
– Vi tenker på oss selv som rasjonelle vesener, men forskningen vår viser at vi også gjør raske, følelsesbaserte bedømninger basert på signaler som vi kanskje ikke er klar over, sier professor Casey Klofstad.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Politikeres stemmeleie og ansiktsform kan gi pekepinn om hvor godt de vil gjøre det i et valg, ifølge forskning. – Velgerne baserer seg ofte på overflatiske inntrykk av kandidatene, sier psykolog.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det nærmer seg kommunevalg. Når vi i løpet av de nærmeste ukene bestemmer oss for hvem som skal få vår stemme, gjør vi det utelukkende på et velopplyst og rasjonelt grunnlag? Eller kan andre ting, som vi er mindre bevisste på, spille inn? Flere studier tyder på at sistnevnte er tilfellet.

For noen år siden viste forskere ved Duke University og University of Miami at både menn og kvinner foretrekker politiske kandidater, det være seg mannlige eller kvinnelige, med mørkere stemme.

Når politiske kandidater holder en tale eller debatterer med en motstander, er det ikke bare hva de sier som betyr noe, men også hvordan de sier det, ifølge studien.

Nå har de samme forskerne gjort en større studie hvor de også prøver å finne en forklaring på hvorfor vi ser ut til å foretrekke kandidater med dyp stemme når vi skal avlegge våre stemmer.

Resultatene fra studien som fredag ble publisert i tidsskriftet PLOS ONE, bekrefter at velgerne foretrekker mørkere stemmer, og viser at de dype røstene assosieres med fysisk styrke, kompetanse og alder.

– Vi tenker på oss selv som rasjonelle vesener, men forskningen vår viser at vi også gjør raske, følelsesbaserte bedømninger basert på signaler som vi kanskje ikke er klar over, sier professor Casey Klofstad ved University of Miami, som er en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

– Baserer seg ofte på overflatiske inntrykk

Karl Halvor Teigen er psykolog og professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har selv forsket mye på beslutningstaking og intuitive bedømmelser.

I en epost skriver Teigen at han ikke har lest hele studien, men at forskningen ser overbevisende ut.

Han forklarer at velgere gjerne baserer seg på hvilket «inntrykk» de får av kandidatene, og ofte har nokså overflatiske holdepunkter for dette, som høyde, utseende eller måte å snakke på.

– Dyp stemme er assosiert med styrke og alvor. Jeg tror mange av oss senker toneleiet når vi prøver å være overbevisende. Det vil være en alternativ måte å studere dette forholdet på, sier Teigen til ABC Nyheter.

Les også: Mulig å forhåndsstemme hjemme

40-50-åringer mest populære

I den ferske studien gjorde forskerne flere forskjellige forsøk. Først fikk de 800 frivillige til å fylle ut et spørreskjema på nett. Basert på informasjon om alder og kjønn til hypotetiske politiske kandidater, måtte deltagerne si hvem de ville stemme på.

De tenkte kandidatene var mellom 30 og 70 år, og resultatene viste at de som var i 40- eller 50-årene hadde størst sannsynlighet for å vinne.

– I den alderen er lederne ikke så unge at de er for uerfarne, men heller ikke så gamle at helsen deres begynner å skrante eller at de ikke lenger er i stand til å drive et aktivt lederskap, sier Klofstad i meldingen.

Det er også på dette tidspunktet i livet at folks stemme er på det dypeste, forklarer hun. Forskerne trodde dermed at inntrykk av høyere alder, og dermed mer erfaring og livsvisdom, kunne være en forklaring på hvorfor velgere favoriserer mørke stemmer.

Les også: – Underbevisstheten din avslører løgner

Kompetanse og styrke

I neste del av studien ba forskerne 400 menn og 403 kvinner om å lytte til en serie stemmepar som alle sa «Jeg anmoder deg om å stemme på meg i november» (I urge you to vote for me in November). Hvert stemmepar var basert på en og samme person, men det var laget to versjoner av stemmen til vedkommende - den ene i et mørkere stemmeleie enn den andre.

Etter at deltagerne hadde lyttet til hvert stemmepar, ble de bedt om å svare på hvilken av de to som virket sterkest, mest kompetent og eldst. Så skulle de oppgi hvilken av røstene de ville stemt på hvis de to hadde konkurrert i et valg.

Den mørkeste røsten vant i 60-76 prosent av tilfellene. Men da forskerne analyserte deltagernes oppfatning av kandidatene, ble de overrasket over å finne at inntrykk av styrke og kompetanse var viktigere enn alder.

Er de bedre politikere?

Da Klofstad og kollegene regnet seg frem til gjennomsnittlig stemmeleie for kandidatene i valget til Representantenes hus i 2012, fant de at politikerne med dypere stemme hadde størst sannsynlighet for å vinne.

Hvorvidt kandidater med mørkere stemmer er bedre ledere enn dem med lysere stemmer, sier forskningen ingen ting om. Men forskerne planlegger nå å se på hvordan dataene fra disse forsøkene passer sammen med objektive mål på godt lederskap, som for eksempel antall år ved makten og hvor mange saker politikerne har fått gjennomslag for.

Les også: Norsk forsker påviser tidlige tegn på samlivsbrudd

Lynrask vurdering av ansikter

Klofstad og kollegenes studie inngår i et forskningsfelt der målet er å forstå hvordan ubevisste skjevheter, såkalte bias, trekker velgere mot en kandidat fremfor en annen. En annen amerikansk forsker innen dette feltet er psykolog Alexander Todorov ved Princeton University.

Han har fått mye oppmerksomhet for sin forskning på hvordan vi lynraskt gjør en vurdering av folk vi ikke kjenner. Bare ved å kaste et raskt blikk på et fremmed ansikt har vi vurdert hvor dominant og hvor tillitvekkende vedkommende er.

For noen år siden undersøkte han om denne lynraske vurderingen også kunne ha en innvirkning på hvordan vi stemmer ved politiske valg.

Gjennom flere forsøk har han vist at et raskt blikk på ansiktet til to politiske konkurrenter kan være nok til å forutsi hvilken av dem som vil vinne et valg.

70 prosent nøyaktighet

I tre ulike forsøk gjennomført i 2006, fikk Todorov folk til å se på ansikter på bilder og gjøre en rask vurdering av dem. Deltagerne fikk se en serie med bilder som hvert viste et par ansikter, og bedt om å velge, kun basert på magefølelsen, hvilket ansikt de mente i størst grad ga uttrykk for kompetanse. I de forskjellige forsøkene fikk deltagerne mer eller mindre tid til å gjøre denne vurderingen, på det minste fikk de et tiendedels sekund.

Det deltagerne ikke visste var at i det tredje eksperimentet var mange av fotografiene av to ledende kandidater som deltok i enten senator-valg eller guvernør-valg som pågikk på samme tid i USA.

To uker senere, da valgene var gjennomført, sammenlignet forskerne deltagernes raske vurdering av kandidatenes kompetanse med valgresultatene.

De fant at deltagernes vurdering av kompetanse stemte overens med valgresultatet i 72,4 prosent i senator-valgene og i 68,6 prosent av guvernør-valgene, ifølge en pressemelding fra Princeton.

Resultatet har senere blitt bekreftet i både nasjonale og lokale valg i andre land, også i Europa.

– Automatisk vurdering

Nobelpris-vinnende psykolog Daniel Kahneman skriver om disse forsøkene i sin bok «Tenke fort og langsomt», at ansiktene som folk mener gir uttrykk for kompetanse, har det til felles at de har et sterkt hakeparti og en selvsikker antydning til et smil.

«Det finnes ikke belegg for at disse ansiktstrekkene faktisk forutsier hvor godt politikere vil utføre vervet sitt. Men studier av hjernens respons på vinnende og tapende kandidater, viser at vi er biologisk predisponerte for å forkaste kandidater som mangler de trekkene vi verdsetter», skriver Kahneman.

«Velgere prøver å danne seg et inntrykk av hvor godt en kandidat vil utføre vervet sitt, og så tyr de til en enklere vurdering som utføres raskt og automatisk», skriver han videre i boken som handler om hvordan vi mennesker tenker i to ulike systemer; ett raskt, intuitivt og følelsesdrevet og ett langsomt, rasjonelt og logisk.

Personvernpolicy