Meny

– Det holder ikke å prate om kjønnslemlestelse

Inngrepet i jentenes kjønnsorganer er smertefulle og har få positive helsemessige effekter. Nå vil Somalia, hvor 98 prosent av kvinnene er omskåret, forby inngrepet.
Foto: Binsar Bakkara / Ap / NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Ordene er lett å si, men det handler om jenter som skjæres i og opplever enorm smerte, sier Redd Barna om det planlagte forbudet mot kjønnslemlestelse i Somalia.

Landet på Afrikas horn er et av cirka 30 land i verden hvor omskjæring, eller kjønnslemestelse, fortsatt praktiseres.

Somalias minister for kvinnesakspørsmål, Sahra Mohammed Ali Samatar, har tatt til orde for å forby kjønnelemestelse en gang for alle, skriver det lokale nyhetsbyrået Horseed.

– Dette vil være et veldig viktig signal i et land som Somalia. En UNICEF-undersøkelse fra 2013 viste at svært mange var for å slutte med kjønnslemlestelse, men likevel fortsetter det, sier Bernt Apeland, generalsekretær i UNICEF til ABC Nyheter.

En FN-resolusjon fra 2012 vedtok å internasjonalt forby den ikke-reversible skikken som har rammet mellom 100 og 140 millioner kvinner verden over, og som i tillegg til permanent å endre jenters underliv, også kan øke jentenes sårbarhet for HIV og påføre dem posttraumatisk stresssyndrom.

Året etter fulgte den daværende, midlertidige somaliske regjeringen opp med et initiativ for å få slutt på praksisen, ifølge The Guardian.

UNICEF ønsker initiativet høyst velkommen, men advarer mot å tro at problemet forsvinner med en signatur på et regjeringsdokument.

– Denne loven er bare et startpunkt. Kampen vinnes ikke med en lov alene. Den vinnes i lokalmiljøene og i hver enkelt familie. Det er nødt å skapes åpenhet og dialog om temaet, sier Apeland.

Somalia ble i januar i år det 195. landet i verden som ratifiserte FNs barnekonvensjon. I den forbindelse sa UNICEF til ABC Nyheter at de håpte ratifiseringen ville hjelpe landet i retning av bedre levekår for barn.

Les også: Somalia har ratifiserte barnekonvensjonen

Nulltoleranse

Redd Barna er en av flere organisasjoner som har lokalkontorer i Somalia. I den autonome staten Puntland, nordøst i Somalia har Redd Barna gående et prosjekt for å spre kunnskap om kjønnslemlestelse. Seniorrådgiver i Redd Barna, Kristin Ingebrigtsen, besøkte i vår prosjektet.

– Redd Barna jobber for å fremme nulltoleranse for kjønnslemlestelse. Vi ser nå en trend mot at flere og flere skjønner hvor alvorlig det er, og at man til en viss grad går bort fra den mest alvorlige formen, sier Ingebrigtsen til ABC Nyheter.

Hun håper det blir innført et forbud, men peker på at implementering og håndheving kan bli utfordrende i et land preget av konflikt og ustabilitet.

– Det er lett å si ordene, men vi må huske at dette handler om jenter som skjæres i, som holdes nede og opplever enorm smerte, sier Ingebrigtsen.

Det er flere former for omskjæring, men fellestrekket er at det skjæres i jenters kjønnsorganer. Et enormt smertefult inngrep det ikke går an å gjøre om. Selv om flere går bort fra det mest fysisk omfattende inngrepet, betyr ikke det at det nærmer seg slutten på kjønnslemlestelse.

– Det er en dreining mot den såkalte Sunna-metoden, som sies å være mindre omfattende. Men det er forskjellige oppfatninger av hva Sunna er, slik at i noen tilfeller er det nok mindre omfattende, mens andre ganger er det veldig omfattende, forklarer Ingrebrigtsen.

Les også: Leger neketer å foreta omskjæring av gutter

Innvolverer menn

Redd Barnas kunnskapsformidlig skjer i tett samarbeid med kvinnegrupper, skoler, helseklinikker og religiøse ledere lokalt. En nødvendighet for å nå fram, mener Ingebrigtsen, for Redd Barna har ingen mulighet til å endre dyptsittende tradisjoner på egenhånd.

Særlig viktig er det å innvolere menn i arbeidet. Omskjæring har vært kvinners domene, men det smertefulle inngrepet gjøres ikke av vonde hensikter, men fordi det er en kulturell oppfatning at det skal være slik, mener seniorrådgiveren.

– For eksempel står menns krav om at kvinnen han skal gifte seg med må være omskåret, fortsatt sterkt. Vi må lære menn hva som skjer med døtrene deres. Her er det nå en endring på gang, sier Ingebrigtsen.

Religiøse lederes påvirkningskraft er sterk i Puntland. Selv om kjønnslemlestelse ikke er religiøst forankret, har disse lederne en viktig rolle i formidling av kunnskap og for å avklare hva religion og omskjæring ikke har med hverandre å gjøre.

– Her har vi kommet veldig langt. Vi har god tilgang til dem, og det er ikke mange hinder lenger, sier hun.

Les også: Professor i barnemedisin forstår ikke forbudet mot omskjæring

Kulturelt betinget

Til tross for det gjennomgående somaliske ønsket for å slutte med kjønnslemlestelse av unge jenter, er det ifølge FN-tall tre millioner jenter globalt som hvert år risikerer å bli utsatt for inngrepet.

Mye av årsaken er den kulturelle og samfunnsmessige konteksten kjønnslemlestelsen foregår i.

– Mange er redd for sosial utestengelse for barna, og gjør det for å sikre barna sine. I lokalmiljøene er det ofte en kvinne som har omskjæring som levevei. UNICEF jobber blant annet med å få disse kvinnene fra å jobbe som omskjærere, til å jobbe mot det, sier Apeland.

Av landene i verden som fortsatt praktiserer omskjæring, ligger mange av dem i Afrika og i Midt-Østen. Ofte er dette muslimske land, og omskjæring assosieres derfor ofte med islamsk skikk og tradisjon, selv om det forekommer også i land med andre religioner.

– Kjønnslemlestelse har ikke utgangspunkt i religion. Det stammer fra to gamle kongedømmer i dette området, og tradisjonen kommer derfra, ifølge Apeland.

Derfor jobber UNICEF for å opplyse lokale, religiøse ledere om helseaspektene ved omskjæring. Slik kan de religiøse lederne, i kraft av å være viktige personer lokalt, spre videre kunnskapen.

Les også: Ni av ti egyptiske kvinner er kjønnslemlestet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus