Obama må ruste seg til klimakamp i domstolene
President Barack Obama må forberede seg på en tøff kamp i domstolene når han legger frem sin plan for mer klimavennlig kraftproduksjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den endelige planen for reduserte utslipp fra kraftsektoren skal offisielt presenteres mandag. Mye av innholdet er allerede kjent, og Obama ønsker å kutte klimautslippene med 32 prosent fra nivået i 2005 innen 2030.
– Kraftverkene er den største enkeltkilden til den skadelige karbonforurensingen som bidrar til klimaendringene, sier Obama i et videoopptak som ble offentliggjort søndag.
Tiltakene vil særlig gå utover kullkraftverkene, og det ventes at deres bransjeorganisasjoner vil gå til frontalangrep på de nye reguleringene i domstolene. Også gruveorganisasjoner og politikere fra delstater med mye kullkraft har varslet søksmål.
FNs bærekraftsmål 2015-2030:
Landene i FN ble søndag 2. august enige om innholdet i de nye globale målene for bærekraftig utvikling. FNs åtte tusenårsmål bli erstattet av følgende 17 bærekraftsmål:
1. Utrydde all fattigdom. Ingen skal leve på under 1,25 dollar dagen.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig landbruk.
3. Sikre helse og sunne liv.
4. Sikre inkluderende og likeverdig kvalitetsutdanning for alle.
5. Oppnå likestilling, og styrke alle kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.
10. Redusere ulikhet innad i, og mellom, land.
11. Bygge inkluderende, robuste og bærekraftige byer og bosetninger.
12. Sikre bærekraftig forbruk og gode produksjonssystemer.
13. Bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse.
14. Bevare hav og marine ressurser.
15. Beskytte og fremme økosystemer og naturressurser på en bærekraftig måte.
16. Fremme fredelige og rettferdige samfunn og institusjoner for bærekraftig utvikling.
17. Styrke global partnerskap for bærekraftig utvikling.
Ideologiske skiller
Trolig havner saken i høyesterett, hvor de ulike dommerne tidligere har gitt uttrykk for ganske forskjellige syn på føderale miljøreguleringer. Dommere utnevnt av demokratiske presidenter, har generelt vært mer positive enn de som er utnevnt av republikanske presidenter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe ideologiske skillelinjene som preger høyesterett, gjør det vanskelig å spå hva utfallet her vil bli, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Et viktig spørsmål blir om miljødirektoratet EPA går utover sine fullmakter når det innfører omfattende reguleringer med store økonomiske konsekvenser.
Siden det har vist seg omtrent umulig å få klimavennlige lover vedtatt i Kongressen, har Obama i stedet bedt EPA stramme inn reguleringene av utslippene innenfor rammene av dagens lovverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStøtte fra Clinton
Mange republikanske politiker er mildt sagt skeptiske til denne strategien, og presidentkandidat Jeb Bush frykter at Obamas plan for kraftsektoren vil heve strømprisene og «kaste utallige mennesker ut i arbeidsløshet».
Den demokratiske presidentkandidaten og tidligere utenriksministeren Hillary Clinton er derimot positiv og lover å forsvare Obamas kraftpolitikk. Både hun og Bush håper å overta etter Obama når han går av som president i 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsenObamas kraftplan omfatter også omfattende satsing på sol- og vindenergi. Kullkraftverkenes andel av strømproduksjonen skal presses ned til 27 prosent, noe som er lavere enn i en tidligere versjon av planen. Til sammenligning var andelen 39 prosent i fjor.
Også atomkraft har en plass i presidentens klimasatsing, og han varsler insentiver som både skal sørge for at dagens kjernekraftverk oppgraderes, og at det bygges flere av dem.
At USA tar grep for å kutte klimautslippene, anses for å være av avgjørende betydning i de internasjonale forhandlingene frem mot en ny klimaavtale som etter planen skal vedtas i Paris i desember.
