Vedum før ACER-avstemning:
– Advarslene har slått til i praksis

Senterpartiet gjør tirsdag et nytt forsøk på å få Stortinget til å starte en norsk utmeldingsprosess fra EUs energibyrå ACER.

Forslaget er fremmet av Sp-representantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum. De ber regjeringen starte arbeidet med å melde Norge ut av ACER, med mål om å legge fram et forslag for Stortinget senest høsten 2026.

Vedum sier til ABC Nyheter at saken i bunn og grunn handler om hvem som skal ha siste ord i norsk strømpolitikk.

– Det handler om hvor mye norsk strømpolitikk skal styres direkte fra Norge, og hvor mye makt EU skal ha over hvordan vi styrer strømpolitikken vår, sier Vedum.

Han viser til de høye strømprisene de siste årene og Senterpartiets ønske om å kunne regulere utenlandskablene annerledes for å få mer stabile strømpriser i Norge.

Ifølge Vedum har svaret fra politiske motstandere ofte vært at slike grep kan komme i konflikt med EØS-regelverket og energisamarbeidet med EU.

– Da får vi ikke gjort det. Erfaringene har vist at det vi advarte mot da Norge ble knyttet til ACER, har slått til i praksis, sier han.

Les også: Kraftoverskuddet vårt krymper

Går hardt ut mot Frp

Senterpartiets forslag ligger an til å bli nedstemt. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG, anbefaler at forslaget ikke vedtas. 

Fremskrittspartiet går heller ikke går inn for umiddelbar utmeldingsstart, står det i komitéinnstillingen. 

Det får Vedum til å reagere.

– Frp er ofte tydelige i ord og retorikk. Men når det kommer til stykket, vil de heller ha prosess og utredninger enn å starte en utmelding, sier Vedum.

Han mener Stortinget bør gi regjeringen et tydelig politisk oppdrag.

– Hvis det hadde vært flertall for vårt forslag, ville regjeringen begynt å jobbe med utmelding. Det ville selvfølgelig også innebære et arbeid med konsekvenser og forhandlinger, sier han.

Nå bekrefter derimot Frp overfor ABC Nyheter at partiet vil stemme for forslaget om å få Norge ut av ACER:

– Frp mener det er viktig for Norge å ha suverenitet i energipolitikken. Vi ser at en tettere integrasjon med EU på dette området har gitt oss utfordringer. Vårt primære forslag er å utrede konsekvensene av å melde oss ut av EUs energibyrå ACER. Det får vi ikke flertall for, skriver Kristoffer Sivertsen, stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen.

– Da velger vi subsidiært å støtte forslaget om å melde Norge ut av Acer.

Likevel utgjør Frp sammen med Senterpartiet, Rødt og SV ikke et flertall når Stortinget tirsdag skal stemme over saken. 

– Dette er et bestillingsverk

nyheter

Energiministeren advarer

Energiminister Terje Aasland (Ap) har i sitt svar til Stortinget advart kraftig mot forslaget.

Aasland mener Norge fortsatt har nasjonal kontroll over egne energiressurser, og viser til at norske myndigheter gir konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett og utenlandskabler. 

ACER kan ikke bestemme om Norge skal bygge nye utenlandskabler, forby eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser, skriver statsråden.

Det samme slo Høyesterett fast i ACER-saken i 2023. Domstolen konkluderte enstemmig med at myndighetsoverføringen var «lite inngripende», og at Stortinget ikke brøt Grunnloven da tredje energimarkedspakke ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018.

Aasland mener en utmelding vil svekke Norges mulighet til å påvirke regelverket.

Dersom Norge også skal reversere deler av tredje energimarkedspakke, kan det ifølge statsråden sette EØS-avtalen i spill.

Fakta: Dette er ACER-saken

• ACER er EUs energibyrå og en del av energisamarbeidet i EU.
• Norge er tilknyttet ACER gjennom EØS-avtalen.
• Senterpartiet, med støtte fra SV og Rødt, vil at regjeringen skal starte arbeidet med å melde Norge ut.
• Forslaget skal etter planen føre til en utmeldingssak for Stortinget senest høsten 2026.
• Flertallet i energi- og miljøkomiteen anbefaler at forslaget ikke vedtas.
• Regjeringen mener en ACER-utmelding kan svekke norsk innflytelse og sette EØS-avtalen i spill.

Les også: Denne teknologien kan bli løsningen på verdens energikrise

– Må tåle en diskusjon med EU

Vedum avviser ikke at en utmelding vil skape diskusjon med EU. Men han mener regjeringen overdriver faren.

– Vi er villige til å ta en diskusjon med EU om dette. Problemet i Norge er at det hele tiden blir sagt at hvis man utfordrer deler av avtalene med EU, så setter EU alt i spill. Det er det ingen grunn til, sier Vedum.

Han peker på at Norge og EU har gjensidig interesse av energihandel, ikke minst fordi Norge er en stabil gassleverandør til Europa.

– En utmelding skjer ikke over natta. Da starter man en prosess, og så blir det forhandlinger mellom Norge og EU, sier han.

Les også: Europa må lære av Ukrainas erfaringer med angrep på energiinfrastruktur

På spørsmål om Senterpartiet egentlig vil ut av ACER-samarbeidet, eller reversere deler av tredje energimarkedspakke, svarer Vedum:

– Begge deler.

Han understreker samtidig at han respekterer Høyesteretts vurdering av lovligheten i 2018-vedtaket. Uenigheten handler, ifølge Vedum, om de politiske konsekvensene.

– Høyesterett vurderte om vedtaket var lovlig. Det må vi respektere. Men jeg har erfart de politiske konsekvensene i praksis, og hvordan regelverket hele tiden blir brukt til å stoppe mer regulering, sier Vedum.

Han vil samtidig ikke love at en utmelding alene gir lavere strømpriser.

– Vi ønsker lavere strømpriser og nasjonal handlingsfrihet. De som styrer strømpolitikken, skal stå til ansvar ved valg i Norge. Det er også et maktspørsmål for oss, avslutter Senterpartiets partileder.

Denne saken er oppdatert etter publisering. I en tidligere versjon ble Senterpartiets påstand om at Frp ville stemme imot deres forslag om utmelding av ACER omtalt uten Frps tilsvar. Frp har i ettertid svart at dette ikke stemmer, og presiserer at partiet vil stemme for en utmelding av ACER. Dette er nå lagt inn i saken.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.