USA og Iran skal være nær ved å inngå en avtale – sentrale spørsmål gjenstår

Innholdet i avtalen som ennå ikke er landet, er foreløpig uklart, og amerikanske og iranske kilder har sprikende fremstillinger om avtalen. Iran hadde søndag ikke gitt noen offisiell kommentar til president Donald Trumps kunngjøring dagen før.

Han skrev på sitt nettsted at USA og Iran er nær en avtale som innebærer en gjenåpning av Hormuzstredet som skal føre til fred.

Iranske medier har siden kommet med flere detaljer som tyder på at USA kan etterkomme flere sentrale iranske krav. Blant annet legges det opp til en viss iransk kontroll over Hormuzstredet, og Iran skal ikke ha gått med på å gi fra seg sitt anrikede uran. Dessuten må Israel avslutte sin krigføring i Libanon, ifølge iranske medier.

Trump krevde i vår at iranerne overgir seg helt uten betingelser. Lørdag sa han at et såkalt omforent memorandum (MOU) – en intensjonsavtale – med Iran i stor grad er framforhandlet. De siste detaljene er fortsatt til diskusjon, men blir snart kunngjort, ifølge Trump, som i et telefonmøte orienterte statsledere i en rekke land i Midtøsten om saken.

– Jeg tror kanskje det er en mulighet for at verden vil få noen gode nyheter i løpet av de neste få timene, sa Trumps utenriksminister Marco Rubio til pressen i den indiske hovedstaden New Delhi søndag.

Iransk Hormuz-kontroll

Både han og meklingslandet Pakistan bekrefter at det har vært framgang i samtalene. Den pakistanske statsministeren Shehbaz Sharif sier han håper landet kan være vertskap for en ny runde fredssamtaler «veldig snart».

Senest lørdag var Pakistans forsvarssjef Asim Munir i Teheran, der han møtte Irans president Masoud Pezeshkian og landets mektige parlamentsleder Mohamed Baqer Qalibaf.

Det iranske nyhetsbyrået Fars, som står myndighetene nær, bestrider fremstillingen fra Trump om Hormuzstredet. Iran skal fortsatt «administrere stredet» og ha ansvaret for å gi tillatelse til skip som skal seile gjennom det, ifølge Fars.

Iran har i stor grad blokkert skipstrafikken gjennom det strategisk viktige stredet siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar. Stredet er viktig for oljeeksporten i regionen.

Antall skip som passerer gjennom Hormuzstredet, skal ifølge avtalen komme opp på nivået fra før krigen innen 30 dager, melder Tasnim, et halvoffisielt nyhetsbyrå med bånd til den iranske Revolusjonsgarden. Men dette betyr ikke fri passasje, ifølge Fars.

Ingen angrep

I USA har blant andre nyhetsnettstedet Axios og The New York Times rapportert detaljer om intensjonsavtalen. Axios, som viser til en ikke-navngitt amerikansk embetsmann, skriver at avtalen inneholder en 60 dagers utvidelse av våpenhvilen som ble inngått 8. april.

I løpet av denne perioden vil Hormuzstredet være åpent, og Iran godtar å rydde stredet for miner, ifølge Axios. I bytte opphever USA blokaden av iranske havner og utsteder sanksjonsfritak for å tillate Iran å selge olje fritt.

Ifølge Fars forplikter USA og dets allierte seg til å ikke angripe Iran eller dets allierte. I bytte skal Iran ikke utføre noen forkjøpsangrep mot USA eller dets allierte, ifølge Fars.

Utsetter atomspørsmål

Tasnim melder også at USAs sjøblokade skal oppheves helt innen 30 dager, samt at USA skal innføre sanksjonsunntak for iransk olje under forhandlingene.

I tillegg melder det iranske nyhetsbyrået at Iran ikke har ikke godtatt noen tiltak når det gjelder landets atomprogram. Også Axios skriver at forhandlinger gjenstår om stans i anriking av uran og fjerning av lageret med anriket uran.

– Atomspørsmålet skal håndteres i forhandlinger om en endelig avtale og er derfor ikke del av den nåværende avtalen. Det finnes ingen avtale om at Irans høyanrikede uranlager skal sendes ut av landet, sier en høytstående iransk kilde til Reuters søndag.

Men Trump har sagt at spørsmålet om Irans høyanrikede uran må være med.

– Jeg kommer bare til å skrive under en avtale der vi får alt vi vil ha, sa Trump til CBS News i helgen.

Slutt på krigen i Libanon

Iranske Tasnim melder i tillegg følgende om intensjonsavtalen som skal være i gjære:

* Deler av de iranske midlene som er frosset i internasjonale banker som følge av sanksjonsregimet mot landet, må frigis i avtalens første fase – altså innen 30 dager.

* USA forplikter seg til å trekke sine styrker ut av «Irans omgivelser». Hvordan disse omgivelsene defineres geografisk, er ikke kjent.

* Krigen må avsluttes på alle fronter, noe som betyr at Israel må avslutte sin krigføring i Libanon. Det ble inngått en våpenhvile mellom Israel og Libanon 17. april, men Israel har fortsatt angrepene mot det de hevder er mål knyttet til Iran-allierte Hizbollah. Over 3123 mennesker er drept i israelske angrep siden 2. mars, ifølge libanesiske myndigheter, blant dem mange hundre under våpenhvilen.

Israelsk skepsis

USAs nære allierte Israel har tilsynelatende ikke hatt noen egen representant i de indirekte forhandlingene denne gangen heller. Men ifølge Trump har han snakket med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og det gikk ifølge ham veldig bra.

Den fremtredende israelske politikeren og tidligere forsvarsminister Benny Gantz sier på X at Israel ikke kan godta en våpenhvile i Libanon som en del av en Iran-avtale. Han kaller en slik avtale en strategisk feil.

En kilde med innsikt i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at det kan dukke opp problemer i siste liten. Dette er ikke første gang en avtale er sagt å være nær forestående, påpeker vedkommende.