Planlegger evakuering av by i Øst-Ukraina

Angela Merkel og Petro Porosjenko besøkte minnestedet for terrorangrepet i Berlin da den ukrainske presidenten besøkte Tyskland mandag.
Angela Merkel og Petro Porosjenko besøkte minnestedet for terrorangrepet i Berlin da den ukrainske presidenten besøkte Tyskland mandag. Foto: Bernd Von Jutrczenka / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukrainske myndigheter planlegger å evakuere tusenvis av innbyggere i byen Avdiivka i Øst-Ukraina etter at kampene har blusset opp igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opptil 8.000 personer kan bli evakuert daglig fra den regjeringskontrollerte byen, der det nå verken er tilgang på vann eller strøm, melder BBC.

En beslutning er imidlertid ennå ikke tatt. I mellomtiden hagler anklager mellom Russland og Ukraina etter at kampene blusset opp igjen. Ukraina frykter svekket støtte fra USA.

Les også: Thorvald Stoltenberg kritiserer sanksjonene mot Russland

Verste angrep på flere måneder

Minst sju personer ble drept i kamper natt til tirsdag, ifølge ukrainske regjeringskilder og prorussiske separatister.

I tillegg er 200 arbeidere fanget i en gruve i Donetsk som følge av at et underjordisk elektrisk anlegg er ødelagt i et granatangrep, opplyser kilder i den separatistkontrollerte delen av Øst-Ukraina.

Artilleriangrepene er de verste på flere måneder, til tross for at partene ble enige om våpenhvile på ubestemt tid så sent som i forrige måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampene er konsentrert rundt den regjeringskontrollerte byen Avdiivka, der det ligger et stort koksanlegg. Tirsdag morgen ble det målt 18 minusgrader i byen, og tusenvis av innbyggere har de siste dagene måttet klare seg uten strøm og oppvarming. Også vannforsyningene til mesteparten av byen er ødelagt.

Byen ligger nord for Donetsk, som fungerer som separatistenens hovedstad i Øst-Ukraina.

Les også: Norge vurderer militært bidrag til Ukraina

Overfylt sykehus

Ifølge den ukrainske regjeringen ble minst tre soldater drept og 20 såret i kampene natt til tirsdag. Det meldes også at et ukjent antall sivile er drept eller såret, og flere boliger skal være ødelagt i granatangrep. Mandag ble det meldt at sju soldater var drept i kampene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Separatistenes eget nyhetsbyrå i Donetsk melder på sin side at fire opprørere er drept og sju såret i løpet av natten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det lokale sykehuset i Avdiivka er overfylt etter å ha tatt imot en strøm av sårede soldater, og flere av dem er sendt videre til et sykehus lenger vekk fra frontlinjen, melder nyhetsbyrået AP.

I en uttalelse fra Kreml anklages ukrainskstøttede styrker for å ha startet kampene. Kremls talsmann, Dmitrij Peskov, uttrykker samtidig stor bekymring for kampene, som han mener "kompliserer" den såkalte Minsk-avtalen.

-Slike aggressive handlinger som støttes av Ukrainas væpnede styrker, undergraver målet med å føre Minsk-avtalen ut i livet, sier han.

Ukrainas utenriksminister, Pavlo Klimkin, kom like etter med en blank avvisning av anklagene, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Les også: Jagland møtte Putin: – Ukraina er elefanten i rommet

Avbrøt besøk

Ukrainas president Petro Porosjenko avbrøt mandag et besøk i Berlin som følge av oppblussingen. Før har reiste hjem, oppfordret han Tysklands statsminister Angela Merkel til å trappe opp de økonomiske sanksjonene mot Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Vi er sikre på at det er nødvendig med tydelig og felles handling som kan motivere russerne til å sette seg til forhandlingsbordet og fullt ut implementere Minsk-avtalen - særlig den delen som gjelder sikkerhet - og forhindre sivile dødsfall. Vi mener at sanksjonene ikke bare må opprettholdes, men skjerpes, sa Porosjenko på vei inn til møtet i Berlin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Merkel sier situasjonen er «bekymringsfull», men sa ingenting om hvorvidt hun vil legge mer press på Russlands president Vladimir Putin.

Les også: Norsk leiesoldat drept i Øst-Ukraina

– Harde angrep

Frykten er økende i Kiev for at støtten fra USA kan minke etter hvert som president Donald Trump søker et tettere forhold til Putin.

-Siden søndag har det vært pågående kamper og harde angrep mot våre stillinger, sier Olena Mokryntsjuk, talskvinne for den ukrainske hærens 72. brigade.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En journalist i Avdiivka sier at tre opprørere ble tatt til fange av regjeringsstyrkene, og at to av dem senere døde av skadene. Opprørerne melder også om at to sivile skal være drept av ukrainsk ild i nærheten av Donetsk, som i praksis er separatistenes hovedstad.

Tre år med konflikt

Frustrerte meglere forsøker å få en slutt på det som er en av de blodigste konfliktene i Europa siden krigene på Balkan på 1990-tallet, men igjen settes denne innsatsen i fare av volden som pågår.

Nesten 10.000 mennesker - rundt halvparten av dem sivile - har mistet livet i konflikten som startet i grenseområdene øst i Ukraina etter at Ukrainas russiskstøttede leder ble avsatt i februar 2014 og landet begynte å se mer mot Vesten.

Russland avviser at de støtter separatistene og har bare villet innrømme at «frivillige» og soldater på perm har tatt seg inn i krigssonen på eget initiativ.

Konflikten i Øst-Ukraina:

* Den væpnede konflikten i Ukraina begynte i midten av april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør øst i landet.

* Da hadde Russland allerede i mars samme år annektert halvøya Krim, som svar på at Ukrainas russiskstøttede president var blitt avsatt i februar.

* Nær 10.000 mennesker – rundt halvparten av dem sivile – er siden drept og rundt 1 million drevet på flukt.

* I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt.

* 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister.

* Våpenhvilen trådte i kraft 15. februar, men også den er blitt brutt nesten daglig.

* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette er vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen sommeren 2015, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd.