Norge vurderer militært bidrag til Ukraina

Ukrainske reservister på øvelse i sommer. Nå har Ukraina og Storbritannia bedt Norge bidra til opplæring av landets militære.
Ukrainske reservister på øvelse i sommer. Nå har Ukraina og Storbritannia bedt Norge bidra til opplæring av landets militære. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette vil fremstå som provoserende for Russland. Ukraina er ikke hvilken som helst tidligere sovjet-stat, sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker på NUPI.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I oktober ble Norge anmodet av Ukraina og Storbritannia om å vurdere et militært bidrag til trenings- og opplæringsprogrammet Orbital.

– På bakgrunn av denne henvendelsen har FD rutinemessig bedt Forsvarsstaben vurdere om Forsvaret har kapasitet til eventuelt å stille personell til kapasitetsbygging i 2017, bekrefter Marita Isaksen Wangberg i
Forsvarsdepartementet (FD), til ABC Nyheter.

Hun understreker at spørsmålet ennå ikke har vært politisk vurdert, og at det derfor heller ikke tatt noen beslutning om et eventuelt norsk bidrag.

– Dette vil fremstå og bli fremstilt som provoserende i Russland, sier sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til ABC Nyheter.

Wilhelmsen er ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og har også vært russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tidenes største militærøvelse i nord

Britiske styrker under opplæring i Ukraina. Foto: www.army.mod.uk/
Britiske styrker under opplæring i Ukraina. Foto: www.army.mod.uk/

Da Storbritannia i 2015 bestemte seg for å sende militære instruktører til Ukraina, var også advarslene sterke. Kritikerne mente dette ville bidra til en ny kald krig, og at det politiske signalet ville oppfattes negativt i Russland.

Det første året bidro britene til å trene om lag 2000 ukrainske soldater i blant annet etterretningsanalyse, sanitet og logistikk, opplyste avisen The Guardian i februar i fjor.

Logisk skritt

Julie Wilhelmsen sier at det kan være et logisk skritt for Norge og svare positivt på henvendelsen fra Storbritannia og Ukraina, selv om det kan vekke mishag hos russerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er i tråd med Norges interesse av å integreres tettere med Nato og Storbritannia, i et ønske om å styrke det norske forsvaret. Da er logikken at man må være med der Nato eller USA er, for å styrke Natos satsning i nord, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men vi er i en veldig spesiell sikkerhetspolitisk situasjon akkurat nå, påpeker Wilhelmsen.

Les også: Russland vil styrke Serbias forsvar

Hun mener Russland vil tolke et eventuelt norsk bidrag til britenes operasjon i sammenheng med et mulig Nato-medlemskap for Ukraina.

– Det vet vi er ekstremt kontroversielt. Frykten for at Ukraina skulle bli medlem - i kombinasjon med andre ting - førte til at Russlands inngripen ble så heftig som den ble, sier NUPI-forskeren som sier at to synspunkter står mot hverandre:

– Natos opptrapping i Ukraina ser Russland som en trussel, og de har sagt at de vil rette atomvåpen mot Kiev hvis de blir medlemmer. Russland kommer til å bruke alle midler til å forhindre at Ukraina beveger seg nærmere og inn i Nato, selv om Norge og Nato - med rette - kan si at Ukraina er en selvstendig stat og må få bestemme selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Frontene styrkes

Wilhelmsen sier at det vil være logisk hvis Norge velger å bidra, men «resultatet er at fronten mellom Nato og Norge og Russland blir sterkere» fordi russerne vil tolke det som aggresjon.

– De vil se norsk deltagelse i Ukraina i sammenheng med at Norge også utvider innsatsen i Baltikum, US marines stasjoneres på Værnes, og at britiske og amerikanske styrker skal være med på øvelsen Joint Viking i Alta-området, sier hun.

– Russland følger med og er rimelig paranoide på en Nato-utvidelse. Ukraina er det mest sårbare for russerne som ser på dette som sitt kjerneinteresseområde. Landet er ikke hvilken som helst tidligere sovjet-stat, sier NUPI-forskeren.