Russlands Vladimir Putin og Tysklands Angela Merkel på vei inn til samtaler i Berlin om situasjonen i Ukraina. Foto: Reuters / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Vanskelige Ukraina-samtaler i Berlin
Samtalene om Ukraina-konflikten i Berlin gikk trått, men Angela Merkel mener likevel at man har kommet litt videre for å få slutt på den fastlåste situasjonen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Konflikten i Øst-Ukraina:
* Den væpnede konflikten begynte i midten av april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør øst i landet.
* Da hadde Russland allerede i mars samme år annektert halvøya Krim.
* Nær 10.000 mennesker er siden drept og rundt 1 million drevet på flukt.
* I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt.
* 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister.
* Våpenhvilen trådte i kraft 15. februar, men også den er blitt brutt nesten daglig.
* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette er vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen i fjor sommer, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd.
* Lederne fra Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland møttes onsdag til nye fredssamtaler i Berlin.
Etter et fem timers toppmøte mellom lederne fra Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland, konkluderte den tyske statsministeren med at det «ikke hadde skjedd noen mirakler».
– Det gjenstår fortsatt mye arbeid, sa Merkel da hun natt til torsdag holdt pressekonferanse med Frankrikes president François Hollande.
Ukrainas president Petro Porosjenko holdt et eget pressemøte der han opplyste at partene er enige om å lage et såkalt veikart for hvordan fredsavtalen fra 2015 skal iverksettes.
– Fra nå til slutten av november må vi vedta et veikart. Det vil være et dokument om hvordan alle delene av Minsk-avtalen skal gjennomføres, sa han ifølge russiske nyhetsbyråer.
Les også: Ingen av partene tror på gjennombrudd i Ukraina-samtaler
Lav tillit
Stadige brudd på våpenhvilen har ført til svært liten tillit til avtalen, som Ukraina og Russland forhandlet fram i Minsk i Hviterussland i februar 2015 med fransk-tysk hjelp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er også stor uenighet om hvem som har ansvaret for at den politiske delen av avtalen ikke er oppfylt. Russland og Ukraina anklager hverandre for ikke å gjøre det de skal for å få slutt på konflikten mellom Ukraina og de russiskvennlige separatistene øst i landet.
Russland president Vladimir Putin fastholdt etter møtet i Berlin at Minsk-avtalen fortsatt er den beste løsningen på krigen.
Les også: Porosjenko raser mot Putin – toner ned fredshåp
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEU-sanksjoner
Samtalene i Berlin ble holdt få timer før et EU-toppmøte i Brussel der Unionens forhold til Russland er tema. Lederne vil blant annet drøfte sanksjonene som er innført mot Russland, og som eventuelt vil bli forlenget ved årsskiftet.
Blant sakene som ble diskutert på Berlin-møtet, var opprettelsen av soner der de stridende partene ikke skal konfrontere hverandre, samt tiltak for å bedre den humanitære situasjonen i Øst-Ukraina. Porosjenko sier avtalen inkluderer utplassering av væpnet politi fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i områdene i Donbass, ifølge russiske medier.