Norsk bredside mot russisk Ukraina-innblanding

Ukrainere feiret 22. januar at de vestlige og østlige delene av landet ble samlet i én stat i 1919. Men nesten hundre år senere er landet igjen i praksis delt, i en separatistkontrollert del lengst i øst og resten av landet, som sentralregjeringen i Kiev kontrollerer.
Ukrainere feiret 22. januar at de vestlige og østlige delene av landet ble samlet i én stat i 1919. Men nesten hundre år senere er landet igjen i praksis delt, i en separatistkontrollert del lengst i øst og resten av landet, som sentralregjeringen i Kiev kontrollerer. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands strategi er å sørge for at Ukrainas reformarbeid mislykkes, fastslår stortingspresident Olemic Thomessen (H) på besøk i Ukraina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

9.000 mennesker er drept og 20.000 såret i konflikten som brøt ut øst i Ukraina våren 2014, ifølge FN.

– Den russiske strategien er at konflikten skal destabilisere Ukraina, og at landet ikke skal lykkes med de reformene det nå arbeides med. De må gjøre jobben selv, sier han om Ukrainas ledere.

– Det er ingen tvil om at den trusselen Ukraina står overfor og daglige krenkelser av våpenhvilen, kan virke paralyserende på nødvendig reformarbeid, understreker Thommessen overfor NTB.

Han var denne uken i Ukraina for å møte landets president Petro Porosjenko, statsminister Arsenij Jatsenjuk og flere andre sentrale ledere.

Ukraina og vestlige land anklager Russland for å støtte de russiskvennlige separatistene, noe russiske myndigheter har avvist. Til tross for at det nå er våpenhvile i Øst-Ukraina, er situasjonen høyst uavklart.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ukraina har mange problemer samtidig. De har en veldig tøff økonomisk situasjon, de opplever aggresjon fra Russland og de må også gjennomføre betydelige reformer, sier Thommessen.

Omfattende korrupsjon

Det nordisk-baltiske initiativet om samarbeid på parlamentsnivå støtter opp under reformprosessen som Europarådet har staket ut for Ukraina. Thommessen sier det også er et mål å koordinere innsatsen med EU.

– Vi har all grunn til å gi anerkjennelse for den jobben som er gjort det siste året, men det betyr ikke at de på noen måte er i mål, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre-politikeren nevner reform av politiet, domstolsapparatet og grunnloven som eksempler.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) var denne uken i Ukraina, hvor han møtte landets politiske ledere og representanter for sivilsamfunnet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) var denne uken i Ukraina, hvor han møtte landets politiske ledere og representanter for sivilsamfunnet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Alle disse reformene gjøres ikke uten at det smerter, konstaterer han.

Samtidig er korrupsjonsproblemene fortsatt omfattende. Ukraina ligger på 130. plass av 168 land på Transparency Internationals ferske korrupsjonsindeks.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dagens system gjør at du nærmest kan kjøpe deg en plass i nasjonalforsamlingen. Det inviterer til korrupsjon. Dette er en viktig del av kritikken som EU og vi har fremmet mot dagens system, som myndighetene er i gang med å endre, sier Thommessen.

Les også: Putin varsler rettssak mot Ukraina

Ikke kontroll over egne områder

Verdenssamfunnet håper at Minsk-avtalen, som staker ut kursen for en fredelig løsning på konflikten, skal bli gjennomført. Men ett viktig punkt, nemlig valg i de opprørskontrollerte områdene, er blitt utsatt.

– Det er viktig å få på plass en ordning som gjør at nasjonalforsamlingen reelt sett er representativ. Over tid er de nødt til å finne en løsning som er forankret godt politisk, sier Thommessen.

– Men det som ligger under denne debatten, er at Ukraina ikke selv kontrollerer disse områdene, sier han med henvisning til separatistkontrollerte Donetsk og Luhansk øst i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krim ble dessuten okkupert av Russland. Selv om Ukraina fortsatt gjør krav på halvøya, virker det for øyeblikket svært lite sannsynlig at den igjen skal bli ukrainsk.

Konflikten med Russland har også rammet den ukrainske økonomien svært hardt. I fjor krympet økonomien med 10,6 prosent, mens inflasjonen nådde 43.3 prosent, ifølge sentralbanken. Årets utsikter ble nettopp nedjustert fra 2,4 til 1,1 prosents vekst.

Les også: Biden forsikrer Ukraina om videre støtte fra USA