Ernas Nobel-kandidat advarte Norge mot asylreturer til Russland

På Høyres landsmøte i 2012 ble Svetlana Gannusjkina hyllet av Erna Solberg. Fire år senere mente den norske regjeringen at det var trygt å returnere asylsøkere til Russland, til tross for sterke advarsler fra den russiske demokratiforkjemperen som Solberg også har nominert til Nobels fredspris.
På Høyres landsmøte i 2012 ble Svetlana Gannusjkina hyllet av Erna Solberg. Fire år senere mente den norske regjeringen at det var trygt å returnere asylsøkere til Russland, til tross for sterke advarsler fra den russiske demokratiforkjemperen som Solberg også har nominert til Nobels fredspris. Foto: Tomas Moss / Høyre

To ganger har Erna Solberg nominert Svetlana Gannusjkina til Nobels fredspris. 74-åringen advarte Norge mot asylreturer til Russland i fjor, men ble da oversett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten 2015 kom over 5400 asylsøkere over den norsk-russiske grensen ved Storskog.

Svetlana Gannusjkina

Gannusjkina (født 6. mars 1942) er utdannet matematiker.

I 1992 grunnla Andrej Sakharov organisasjonen memorial og Gannusjkina var en av de tidlige aktivistene i organisasjonen hvor hun nå leder arbeidet med flyktninger.

Organisasjonen har vært anklaget av myndighetene for å bryte Russlands lov mot ekstremistisk virksomhet, opplyser wikipedia.

Hun har mottatt Høyres pris for demokrati og menneskerettigheter i 2012 og er to ganger nominert til Nobels fredspris av Erna Solberg.

I 2007 tildelte Den norske Helsingforskomiteen henne Sakharovs frihetspris, og i 2011 ble ridder av den franske Æreslegionen.

Gannusjkina har også mottatt Amnesty Internationals menneskerettighetspris, Homo Homini-prisen, Andrei Sakharov Freedom Award, Right Livelihood Award.

I januar 2016 mente den norske regjeringen at Russland var et trygt land å sende asylsøkerne tilbake til. Det mener norske myndigheter fortsatt, selv om det i praksis har vært vanskelig å få returnert alle regjeringen ønsker.

På et møte i Moskva 3. februar i fjor ble det inngått en avtale som Norge mente åpnet for utstrakt retur til Russland.

Utlendingsdirektoratet (UDI) ble etter møtet instruert om å effektuere dette hurtigst mulig.

Høyres nobelpriskandidat

Advarslene mot å returnere asylsøkere til Russland var mange.

En av de som tydeligst sa ifra, var Svetlana Gannusjkina (74). Høyre-leder Erna Solberg har også nominert henne to ganger til Nobels fredspris, siste gang i 2012.

Den uredde 74-åringen har også fått Høyres pris for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Russland.

Les også: Norge måtte hente tilbake asylsøkere

ABC Nyheter har nylig fått innsyn i rapporten som norske diplomater sendte hjem for et knapt år siden. Her skriver det norske generalkonsulatet i St Petersburg (datert 29. februar 2016) til Utenriksdepartementet (UD) - med kopi til Justis- og Beredskapsdepartementet (JBD) - om rystende forhold.

Den norske utenriksstasjonen referer fra en forelesning som Svetlana Gannusjkina holdt for organisasjonen «Memorial», hvor hun også leder deres arbeid med flyktninger.

Konsulatet slår fast at organisasjonens årsrapport viser «den reelle stoda innan russisk flyktninghandtering».

Ett minutt pr sak

I en egen kommentar fra konsulatet oppsummeres situasjonen i Russland med Gannusjkina som «påpeiker det meiningslause ved å ha noko som kallast flyktningestatus, når denne ikkje er tilgjengeleg, og det er fånyttes å søke».

Svetlana Gannusjkina sammen med to syriske flyktninger, Isam (9) og Kenan (6), under åpningen av skole i Losino-Petrovsky, 52 kilometer nord-øst for Moskva, i november i fjor. Foto: Pavel Golovkin / AP
Svetlana Gannusjkina sammen med to syriske flyktninger, Isam (9) og Kenan (6), under åpningen av skole i Losino-Petrovsky, 52 kilometer nord-øst for Moskva, i november i fjor. Foto: Pavel Golovkin / AP

74-åringen slår fast at det russiske systemet for flyktninger ikke fungerer, og at myndighetene heller aksepterer dommer om brudd på menneskerettighetene «enn å endre systemet» som styres av den føderale migrasjonstjenesten (FMS).

Les også: – Russland er trygt

Hun siteres også på at personer som ønsker å søke asyl, risikerer å bli dømt til utvisning umiddelbart i saker uten tolk - hvis de oppholder seg i Russland uten tillatelse.

«I ein uformell intern konkurranse i Gannusjkina sin organisasjon viste det seg at den mest iherdige dommaren brukte om lag eitt minutt pr. sak. Av dette sluttar Gannusjkina at dommane i mange tilfelle allereie er ferdigskrivne før rettsmøtet, og at dommarane samarbeider med FMS», skriver det norske konsultatet.

Symbolsk flytningestatus

Hun slår også fast at en flyktningestatus bare har symbolsk verdi i Russland, og at det året før (altså 2015) bare var 717 personer som hadde en slik status. Det året fikk bare 7 (syv) personer flyktningestatus - fem fra Ukraina og to fra Syria.

Samtidig regnet Høyres nobelpriskandidat med at det befant seg hele 12.000 syrere i Russland og at 8000 av dem ikke hadde lovlig opphold.

Les også: Regjeringen avfeier kritikk av asylretur til Russland

Derimot skal det være enklere å oppnå midlertidig beskyttelse som må fornyes årlig. I 2015 fikk 313.000 slik trygghet, men av disse var det 311.000 som kom fra Ukraina.

«I heile Russland fins berre tre mottak for asylsøkarar. Personar som er utviste og ventar på å bli uttransporterte plasserast i transittleirar som kontrollerast av FMS. der kan dei haldast i opptil to år. Forholda er ofte verre enn i fengsel med dårleg mat og uvisse om framtida», skriver konsulatet til norsk UD (med kopi til JBD).

De norske diplomatene avslutter sin rapport med å understreke at Gannusjkina møter problemene med humor og nødvendigheten av fortsatt kamp for menneskeverdet.

Og til slutt lar de henne sitere den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij: «Venleik vil redda verda»

Personvernpolicy