Norge måtte hente tilbake asylsøkere

Grensen til Russland på Storskog for ett år siden. I januar 2016 ble de første asylsøkerne returnert til Russland. Siden den gang har UDI også måttet hente tilbake tre personer som skal få behandlet sin asylsøknader i Norge.
Grensen til Russland på Storskog for ett år siden. I januar 2016 ble de første asylsøkerne returnert til Russland. Siden den gang har UDI også måttet hente tilbake tre personer som skal få behandlet sin asylsøknader i Norge. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Først sendte norske myndigheter asylsøkerne ut til Russland. Men i fjor måtte tre hentes tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske myndigheter har det siste året flere ganger revurdert sin oppfatning av hvordan asylsøkerne som kom over Storskog, ble behandlet i Russland.

Linjeskiftene var så mange at også asylsøkere som har fått avslag i Norge - og var returnert via Russland - måtte spores opp og bli hentet tilbake.

– Det er snakk om tre saker. To ble hentet tilbake fra Russland og den tredje fra Tyrkia. Deres saker er tatt til realitetsbehandling i Norge, bekrefter fagsjef Dag Bærvahr ved asylavdelingen hos Utlendingsdirektoratet (UDI), i en epost til ABC Nyheter.

Les også: «Risikosport» å redegjøre om Storskog

Også Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere) kjenner til de tre aktuelle personene som kom tilbake til Norge i fjor.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå sier det er snakk om to personer fra Jemen og en fra Syria. Hun sier også at flere enn de tre som allerede er hentet tilbake til Norge, står i samme farlige situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, vi vet at det er snakk om flere, sier Austenå.

Norge har ansvaret

Generalsekretæren mener ansvaret for den særegne behandlingen av dem ligger på norsk side.

– Helt klart, for det var hit de kom og søkte beskyttelse. Da er det norske myndigheter som er ansvarlige for at man sendte dem tilbake, sier Austenå og minner om at norske myndigheter var klar over at det var vanskelig for asylsøkere å få beskyttelse i Russland, og at man der har returnert andre tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Politiet ber Listhaug om å endre Storskog-instruksen

Høsten 2015 kom det flere enn 5400 asylsøkere over Storskog, den norske grensen mot Russland. Norske myndigheter mente da at Russland var et trygt returland, nesten uavhengig av hvem du var og hvilket visum du hadde.

– Det var feil. Både vi og FNs høykommissær for flyktninger sa den gangen at ikke alle som trenger det får tilgang på asyl i Russland, og at de risikerte å bli avvist og deportert, sier generalsekretæren i Noas, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VG omtalte i fjor den ene av de to fra Jemen, Ahmed Al Dailami, som ble hentet tilbake på UDIs regning.

Måtte spores opp av UDI

De tre personene hadde fått sine asylsøknader avslått av UDI, men etter flere klagebehandlinger i Utlendingsnemda (UNE) ble direktoratet usikre om «hvilke kategorier asylsøkere som kunne henvises til Russland dersom de i praksis var avhengig av asylinstituttet for videre opphold i landet», heter det i brev fra UDI til JBD som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Les også: Deler av grensegjerdet på Storskog må flyttes 1 centimeter

Som følge av klagebehandlingen måtte UDI spore opp de tre og deretter hente dem tilbake. UDI ønsker ikke å kommentere hvordan det går med behandlingen av de tre personenes søknader.

Austenå viser til at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen forbyr retur av personer som risikerer tortur eller døden, også hvis det skjer via et annet land, noe som i dette tilfellet er Russland.