– Et veldig farlig tidspunkt å slutte å lytte til Russland

Russlands president Vladimir Putin (t.h.) ankommer et møte med medlemmer av «Presidentrådet for det sivile samfunn og menneskerettigheter» i Kreml. Arkivfoto fra 1. oktober 2015.
Russlands president Vladimir Putin (t.h.) ankommer et møte med medlemmer av «Presidentrådet for det sivile samfunn og menneskerettigheter» i Kreml. Arkivfoto fra 1. oktober 2015. Foto: Pool / Reuters

Amerikanske soldater til Værnes, styrkeoppbygging i Europa, konflikten i Ukraina og den internasjonale militære tilstedeværelsen i Syria: alt ses i sammenheng av stormaktene, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

330 amerikanske soldater skal fra januar delta i «rotasjonsbasert trening» med base i Værnes. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier det er en «videreføring av norsk-amerikansk militært samarbeid», og ikke en fast amerikansk base.

– Det kan virke som norske myndigheter ikke helt har fått med seg hvor paranoid stemningen er i Russland, og deres vilje til å matche styrkeoppbygging, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til ABC Nyheter. Russland er et av hennes spesialområder.

– Både Russland, USA og andre vestlige stater ser og behandler alt i sammenheng, sier Wilhelmsen.

Bakgrunn: Russland forundret over planer om US Marines på Værnes

Krever amerikansk tilbaketrekking i Europa

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Julie Wilhelmsen. Foto: Nupi.
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Julie Wilhelmsen. Foto: Nupi.

Onsdag i forrige uke vedtok det russiske parlamentet et dekret fra president Vladimir Putin om å suspendere en atomnedrustningsavtale med USA. For å videreføre avtalen har Putin krevd tilbaketrekking av amerikanske styrker i Europa til der de sto i år 2000, og en oppheving av sanksjonene mot Russland knyttet til Ukraina-konflikten.

– Disse tingene betraktes som en del av en amerikansk front mot Russland, sier Wilhelmsen.

Stadige brudd på våpenhvilen øst i Ukraina har gjort at tilliten til den russisk-ukrainske fredsavtalen fra februar i fjor er tynnslitt, selv om den fortsatt er i kraft.

– Man kunne for eksempel sett for seg større innsats for å gjennomføre Minsk-avtalen og dempe konflikten om Ukraina, og behandle det som en separat sak. Samtidig kunne Vesten fortsatt stått imot russisk krigføring i Syria. Isteden behandles konfliktene som en helhet, sier Wilhelmsen.

Les også: – Engasjementet dreier seg om å markere Russland som internasjonal makt

– Russerne handler i tråd med det de sier

– Det virker på meg som vi er så opptatt av å fordømme og forskrekkes over Russland at vi har sluttet å lytte til hva de sier. Det er et veldig farlig tidspunkt å slutte å lytte til Russland, for de handler i tråd med det de sier.

Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist uttrykte onsdag bekymring for at to russiske korvetter med langdistanseraketter var på vei inn i Østersjøen.

Soldater på vakt på den russiske jageren Admiral Kulakov. Russiske krigsskip med flere typer langdistanseraketter går utenfor kysten av Syria i forbindelse med den russiske støtten til Bashar al-Assads regime. Foto: Vladimir Isachenkov / AP
Soldater på vakt på den russiske jageren Admiral Kulakov. Russiske krigsskip med flere typer langdistanseraketter går utenfor kysten av Syria i forbindelse med den russiske støtten til Bashar al-Assads regime. Foto: Vladimir Isachenkov / AP

Tirsdag advarte Natos generalsekretær Jens Stoltenberg om at de russiske krigsskipene som seilte til Middelhavet forrige uke kan bli brukt mot sivile i den beleirede byen Aleppo.
Kampgruppen består av Russlands eneste hangarskip, Admiral Kuznetsov, samt en atomdrevet krysser, to anti-ubåtskip og fire støttefartøy. Trolig eskorteres skipene av ubåter. Gruppen er ventet å slutte seg til omkring ti russiske krigsskip som allerede ligger utenfor kysten av Syria.

– Man kan se den amerikanske utenriksministeren John Kerry og andre forsøke å stille betingelser til Russland. Det preller av. Russland er ekstremt innstilt på å følge sin linje for eksempel i Aleppo, helt uavhengig av hva Vesten sier, sier Wilhelmsen.

Les også: Russland: Har ikke angrepet Aleppo på en uke

Bomber sivile områder

Vestlige ledere har gått inn for å øke det diplomatiske presset mot russiske myndigheter, for å få dem til å stanse den intense bombingen av den opprørerkontrollerte østlige delen av Aleppo. Flere hundre sivile, blant disse barn, har mistet livet siden våpenhvilen brøt sammen 3. oktober.

Russland hevder at det ikke har vært gjennomført flyangrep mot mål i Aleppo på en uke. Dette bestrides av observatører.

– Fra høyeste hold og ganske langt nedover i den russiske ledelsen er det en holdning om at de vil stå sin linje ut. USA er vant til å få det som de vil, men står nå overfor et Russland som ikke vil gi etter, sier Wilhelmsen.

– Vi ser et Russland som over lang tid har rustet opp, og et Russland som har prøvd å splitte Europa, for eksempel i synet på økonomiske sanksjoner, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NTB tirsdag. Foto: Francois Lenoir / Reuters
– Vi ser et Russland som over lang tid har rustet opp, og et Russland som har prøvd å splitte Europa, for eksempel i synet på økonomiske sanksjoner, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NTB tirsdag. Foto: Francois Lenoir / Reuters

Forskeren mener Russlands hovedmål i Syria er å statuere et eksempel mot den amerikanske regimeendringspolitikken fra det siste drøye tiåret.

– De benyttet anledningen i Syria fordi de har tette bånd til Syrias president Bashar al-Assad i utgangspunktet, og fordi Russland har vært gjennom en militær modernisering som tillater det, sier forskeren.

Les også: Russiske raketter ved Østersjøen skaper uro og undring

– Vil stanse «regimeendring»

Siden 2000 har Russland tredoblet den militære pengebruken.

– Russland ønsker å sende et signal til USA om at de ikke vil akseptere vestlig støttet regimeendring som i Libya, Irak og for så vidt i Ukraina, selv om det der skjedde ved folkelig opprør hevder Russland at USA sto bak, sier Wilhelmsen.

– Russland ønsker å stanse denne utviklingen, og viser de er sterke nok til å sette makt bak kravene.

– Videre ønsker Russland å være i Syria for å bekjempe internasjonal terrorisme, som regimet har projisert som deres største sikkerhetsutfordring på hjemmebane siden 1999, som i Nord-Kaukasus, sier Wilhelmsen.

Forskeren mener dette ikke er tomprat fra russisk side:

– Det stemmer at grupper som IS har rekruttert flere tusen russiske borgere, i hovedsak fra Nord-Kaukasus, sier hun.

Wilhelmsen mener det har vært et håp i den russiske ledelsen om at kampen mot terrorgrupper kunne gi noe å samarbeide med vestlige stater om.

– Internasjonal terrorisme er det eneste man har hatt et noenlunde fungerende samarbeid om på tvers av øst-vest-grensen de siste årene, sier hun.

En pro-russisk militant holder stilling i en skole i Donetsk-området i Ukraina, 14. mars 2016. Foto: Alexander Ermochenko / EPA
En pro-russisk militant holder stilling i en skole i Donetsk-området i Ukraina, 14. mars 2016. Foto: Alexander Ermochenko / EPA

Da Putin talte i FNs generalforsamling i fjor kom han med en invitasjon til samarbeid med Vesten i krigen mot internasjonal terrorisme.

– Men Russland sier de ønsker et slikt samarbeid uten at USA dikterer, russiske ledere krever at Russland blir tatt på alvor og får sitte rundt bordet som likeverdig part.

Grafikk: Slik kan Russland invadere Sverige på få timer

– Lite håp om samarbeid i dagens situasjon

Et slikt eventuelt samarbeid har i dag sprukket totalt, mener forskeren.

– Det er ikke mange uker siden det så ganske lovende ut for en samarbeidsavtale mot IS. Men Vesten føler de ikke kan stole på Russland, og har beskyldt landet for krigsforbrytelser i Aleppo. Russerne på sin side mener Vesten er dobbeltmoralske;

Vesten påpeker russiske menneskerettsbrudd i kampen mot internasjonal terror, mens de selv begår en rekke slike.

– Men Russland bomber andre opprørsgrupper enn IS?

– Utfordringen er å vite hva som er hva. Det er også grunnen til at USA har vært så nølende med å støtte såkalt «vestlig orienterte» opprørsgrupper. Det er glidende overganger til for eksempel Nusrafronten, sier Wilhelmsen.
Nusrafronten er en jihadistgruppe i Syria som nylig brøt med al-Qaida.
Russland avviser at de russiske og syriske angrepene har rammet sivile «bevisst».

Den syriske sivilforsvarsgruppen «Hvite Hjelmer» søker i ruinene etter luftangrep i landsbyen Hass i Idlib-provinsen onsdag. Syriske aktivister sier luftangrepene utenfor en skole i den opprørerkontrollerte provinsen nord i landet har drept mer enn et dusin, de fleste barn. Foto: Uncredited / AP
Den syriske sivilforsvarsgruppen «Hvite Hjelmer» søker i ruinene etter luftangrep i landsbyen Hass i Idlib-provinsen onsdag. Syriske aktivister sier luftangrepene utenfor en skole i den opprørerkontrollerte provinsen nord i landet har drept mer enn et dusin, de fleste barn. Foto: Uncredited / AP

– Russland har for vane å si at terroristene ikke kun er dem som bærer våpen, men også sivilbefolkningen som kan tenkes å støtte dem. Denne mangelen på skille mellom terrorister og ikke-statlige opposisjonelle aktører så man også under krigen mot Tsjetsjenia fra 1999 der man rammet flere sivile enn terrorister, sier Wilhelmsen.

På vestlig side har strategien i mange tilfeller vært å støtte ikke-statlige opposisjonelle aktører, også tidvis med våpen.

– Dagens russiske ledelse mener slike aktører er en dårlig ting uansett, og slår dem gladelig i hartkorn med terrorister. Man kan si at russiske myndigheter i dag fører en ekstremt ‘antirevolusjonær’ linje, både på hjemmebane og ute i verden. Vesten har gjerne støttet revolusjoner med «demokratiske» paroler, som i Libya og Irak. Med vekslende hell.

– Er det en fare for eskalering av situasjonen mellom Russland og Nato?

– Det er et veldig, veldig høyt spill som pågår, sier Wilhelmsen.

Russisk marinehelikopter letter fra jageren Kulakov på patrulje øst i Middelhavet. Arkivfoto fra 21. januar. Foto: Vladimir Isachenkov / AP
Russisk marinehelikopter letter fra jageren Kulakov på patrulje øst i Middelhavet. Arkivfoto fra 21. januar. Foto: Vladimir Isachenkov / AP

– Skottene er på ingen måte vanntette mellom de ulike arenaene. Både USA, Russland og andre vestlige stater ser og behandler alt i sammenheng, også det økonomiske.

– Fra Den kalde krigens slutt så man for seg at økonomisk samkvem skulle bygge bro mellom Øst og Vest. Dagens sanksjonspolitikk mot Russland gjør at den økonomiske dimensjonen av forholdet til Russland havner innunder den sikkerhetspolitiske, sier Nupi-forskeren.

Les også:

Russland advarer Norge om USA-soldater på Værnes

Russisk diplomat: – Forholdet til USA er det dårligste på flere tiår

5.000 russiske soldater i stor øvelse ved Norges grense

Russlands nye Satan-rakett kan utslette hele Frankrike

Personvernpolicy