Derfor er det asyl-kaos i Helse-Norge

I mai i år avsluttet Helsedirektoratet en rapport om hvordan hvordan det store antallet asylsøkere og flyktninger hadde blitt håndtert.

Den viser at verken landets byråkrati eller lovverk sto rustet til å behandle tusenvis av mulige pasienter.

For tiden har ABC Nyheter inne til behandling en klage på hemmelighold av et annet dokument i Helse-og omsorgsdepartementet (HOD). Informasjonen i det dokumentet skal være så eksplosivt at det «truer landets sikkerhet og forsvaret av Norge», het det i det første avslaget i forrige uke.

Bakgrunn: Høie hemmeligholder asylsøkernes helsetrussel

Mandag forsøkte helseministeren Bent Høie å tone ned alvorligheten og sa at departementet ikke hadde informasjon som tilsa «at asylsøkere som har kommet til Norge utgjør noen fare for folkehelsa», men han har ennå ikke gitt innsyn i dokumentet.

«Akutt og økende problem»

I rapporten fra i mai, som heter «Konseptutredning helseinformasjon asylsøkere versjon 1.0», fremkommer det at grunnleggende systemer sviktet på grunn av den store tilgangen av personer som trengte helsekontroll fra høsten 2015.

Hovedsaklig to store problemer ble avdekket.

Det er for eksempel slik at personer som ikke er født i Norge, naturlig nok heller ikke har et norsk personnummer med elleve siffer.

Les også: Høie avviser helsetrussel fra asylsøkere

Når en person kommer og søker asyl vil de ved ankomstsenteret få tildelt et ID-nummer med tolv siffer (et såkalt DUF-nummer) som benyttes i systemene hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Det er det første problemet. Fordi det ene ekstra sifferet fører til at DUF-nummeret ikke kan brukes i mange av journalene hos helsevesenet. Og dermed blir det også tilnærmet umulig å registrere helseopplysninger som skal følge pasienten videre i livet.

«Dette ble et akutt og økende problem sist høst da mange kommunale helsetjenester og sykehus/ helseforetak (HF) var nødt til å opprette hjelpenummer ved registrering av pasientene. Slike hjelpenummer er ulike fra system til system», påpekes det i rapporten.

«Ved behov for å sammenstille helsedata fra ulike systemer, overføre informasjon elektronisk eller etterspørre informasjon fra annen helseinstitusjon, vil det være utfordrende og tidkrevende å identifisere asylsøkeren», fastslås det.

Les også: Jusprofessor: Kan være ulovlig å gradere mulig helsetrussel fra asylsøkere

Hemmelige adresser

Problem nummer to er et lovpålagt hemmelighold om hvor de ulike asylsøkerne oppholder seg. Det forsterker effektene av problem nummer en.

For UDI mener, naturlig nok, at adressene til folk som kan være forfulgte skal beskyttes. For utlendingsmyndighetene er det slik at man ved en søknad om asyl også ber om beskyttelse. Da er også informasjon om oppholdssted taushetsbelagt informasjon hos UDI i henhold til forvaltningslovens § 13.

Og konsekvensen er at adresseinformasjon om asylsøkerne ikke er allment tilgjengelig for helsetjenesten. Det innebærer at man ikke vet om den enkelte har eventuelle sykdommer eller har tatt vaksiner, når de ankommer nye bosteder.

Og i fjor høst var det - som kjent - mange asylsøkere som skiftet bosted flere ganger.

Les også: UDI: Rundt halvparten av asylsøkerne kan bli returnert

Jobber med problemene

Allerede i desember i fjor forsøkte man å løse problem nummer en, altså å gi asylsøkerne et ID-nummer med elleve siffer som gjør det mulig å registrere den enkelte i helsevesenets mange IT-systemer uten omveier.

Dette ble senere innført som en manuell løsning for asylsøkerne som kom til det sentrale anlegget i østfoldbygda Råde, men ikke ved landets øvrige mottak.

UDI og Helsedirektoratet er nå i kontakt med Skatteetaten for å få etablert en landsomfattende løsning som skal være varig og automatisert.

Men det kan tidligst skje i sammenheng med den planlagte moderniseringen av Folkeregisteret til neste år.

Les også: Norsk ambassadør: – EUs flyktningavtale med Tyrkia er en skam

Det andre problemet, hemmelighold av asylsøkernes oppholdssted, har fått en midlertidig løsning.

Noen få utvalgte personer i HELFO, en etat underlagt Helsedirektoratet, har i en midlertidig periode fått begrenset tilgang til et av UDIs IT-systemer. Der kan de få opp informasjon om hvor en asylsøker bor.

I en epost til ABC Nyheter opplyser UDI om hvorfor dette har vært nødvendig:

«Bakgrunnen for løsningen er helsetjenestens behov for å vite hvor asylsøkere er flyttet til, da de har en plikt til å videresende prøvesvarene fra tuberkuloseundersøkelsen til kommunelegen i den nye kommunen for å sikre at asylsøkeren få nødvendig medisinsk oppfølging der».

Les også:

2016 i rute til å bli flyktningkrisens dødeligste år

Nå kan norsk politi pågripe og fengsle grunnløse asylsøkere

Listhaug frykter ny underklasse i Norge