Ekspert: Partene biter seg fast i Aleppo før nye fredssamtaler

Kampene raser fortsatt i Aleppo. Bildet viser Syrias forsvarsminister Fahed Jassem al-Freij på besøk i byen. Bildet ble publisert av Syrias statlige nyhetsbyrå Sana 9. august.
Kampene raser fortsatt i Aleppo. Bildet viser Syrias forsvarsminister Fahed Jassem al-Freij på besøk i byen. Bildet ble publisert av Syrias statlige nyhetsbyrå Sana 9. august. Foto: Sana / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

De krigførende partene i Aleppo kjemper for å styrke sin posisjon før en ny runde med fredssamtaler for Syria, sier Midtøsten-ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs Syria-utsending Staffan de Mistura har uttalt at han i løpet av august ønsker en ny runde med samtaler i Genève mellom regimet og opposisjonen. Samtidig raser kampene fortsatt i Aleppo nord i Syria, med store tap av sivile liv.

– Kampene om byen og nye fredssamtaler henger sammen. Det legges nå opp til seriøse forhandlinger. Noe av det man ser i Aleppo, er en forberedelse til dette. Partene forsøker å bite seg fast så godt de kan. Det gjelder særlig opprørerne, som prøver å gjenvinne noe av det de har mistet som følge av russernes bombing, sier Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til NTB.

Politisk sprengkraft

Den siste runden med fredssamtaler brøt sammen i april. Hellestveit mener dynamikken i nye samtaler kan endres av en rapport fra en etterforskningsgruppe som har hatt mandat til å plassere ansvar for bruk av kjemivåpen i Syria. Gruppen ble nedsatt av FNs sikkerhetsråd i fjor, og rapporten ventes overlevert Sikkerhetsrådet neste uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rapporten kan ha stor innflytelse på dynamikken i nye forhandlinger. De som pekes på som ansvarlige for bruk av kjemivåpen, vil neppe ha anledning til å befeste sin politiske stilling i forhandlingene, sier Hellestveit.

Hvis rapporten, som tar for seg flere angrep i 2014 og 2015, fastslår at president Bashar al-Assads regime har brukt kjemivåpen, tror Hellestveit det kan bidra til press om at Assad ikke skal være del av en politisk overgangsløsning for Syria, noe som har vært et krav fra opposisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russerne vil muligens motsette seg dette, men må kanskje gi etter for press, sier Hellestveit.

Les også: Russland åpner for to dagers våpenhvile i Aleppo

Bildet av Omran (5) har blitt ansiktet på barns lidelser i Syria

Røde Kors med Aleppo-advarsel

Trolig langvarig kamp om Aleppo

Rød linje

I 2013 ble Ghouta ved Damaskus rammet av et gassangrep etter at USAs president Barack Obama året før hadde omtalt bruk av kjemivåpen som en «rød linje» for hva USA kunne godta. Likevel gikk USA ikke til angrep mot regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bruk av kjemivåpen mot egen befolkning er ikke bare en rød linje for Obama, men også for FNs sikkerhetsråd og alle andre. Den nye rapporten bunner i en prosess som også russerne og kineserne har stilt seg bak. Rapporten er av en helt annen karakter enn tidligere FN-rapporter, med reel mulighet til å endre dynamikken, sier Hellestveit.

Hun mener også at Russland ikke er så avhengig av å støtte utvalgte personer i det syriske regimet som man kan tro.

– Russerne har også et militært samarbeid med Irak, og har nylig begynt å bruke baser i Iran til å fly tokt over Syria. Russland er ikke alene avhengig av Assad-regimet. De har flere bein å stå på i regionen dersom forholdet til Assad skulle kjølne, selv om de nok kommer til å stå i Syria også etter krigen, sier Hellestveit.

Krevende forhold

Mens Russland støtter det syriske regimet, har USA gitt sin støtte til opposisjonen. Selv om forholdet mellom landene er krevende, mener Hellestveit at landene har grunnlag for å samarbeide om en løsning på konflikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forholdet mellom de to er først og fremst anstrengt hva gjelder forholdet mellom NATO og Russland. Men i Syria har landene mange sammenfallende interesser. Det gjelder blant annet interessen av å bevare det syriske statsapparatet, hvordan bekjempe radikale grupper, det å sikre humanitær tilgang og hvordan kontrollere masseødeleggelsesvåpen.

De sammenfallende interessene gir også felles utfordringer, sier Hellestveit.

– Å hindre eskalering i regionen, og å samle alle partene, inkludert regionale aktører, til effektiv kamp mot IS, er noe begge land ønsker. Men en effektiv kamp mot IS uten en løsning på krigen i Syria, er en fantasi.