Kritikken fortsetter mot migrantreturene

Amnesty: Returavtalen er bygget på falske premisser

Amnesty protesterte 17. mars mot avtalen mellom EU og Tyrkia, utenfor EU-kommisjonens hovedkontor i Brussel.
Amnesty protesterte 17. mars mot avtalen mellom EU og Tyrkia, utenfor EU-kommisjonens hovedkontor i Brussel. Foto: Francois Lenoir / Reuters

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty mener Europa og Norge «snur ryggen til, og lukker øynene for det som skjer i Tyrkia». De hevder EU-avtalen tilrettelegger for ulovlige returer. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag ble drøyt 200 migranter fraktet fra Hellas over sjøveien og tilbake til Tyrkia. Planen var at rundt 250 skulle uttransporteres også tirsdag og onsdag, men tirsdag morgen er havnet på Lesvos stengt, melder NTB.

Tirsdag ettermiddag bekreftet en tjenestemann at uttransporteringen vil fortsette onsdag. Samtidig som returene fra Hellas til Tyrkia fortsetter, fortsetter kritikken mot avtalen.

– Det foregår ulovlige returer av flyktninger. EU-avtalen er bygget på at Tyrkia er et trygt land for flyktninger, det er feil. Europa og Norge snur ryggen til, og lukker øynene for det som skjer i Tyrkia og Hellas, sier Beate Ekeløve-Slydal, som er politisk rådgiver i Amnesty, til ABC Nyheter.

Avtalen mellom EU og Tyrkia går ut på at Tyrkia i en begrenset periode skal ta imot flyktninger og migranter som kommer sjøveien til Hellas. For hver som sendes tilbake til Tyrkia, skal EU i bytte ta imot én syrer.

– Det innebærer at for hver syriske flyktning EU tar imot har noen risikert livet over Egeerhavet til Hellas, sier Ekeløve-Slydal.

Amnesty mener Tyrkia returnerer syrere til Syria uten at de har fått behandlet søknaden sin om å få internasjonal beskyttelse.

– Ulovlige returer

I en artikkel på Amnesty sine hjemmesider skriver menneskerettighetsorganisasjonen at de har gjort undersøkelser som viser at tyrkiske myndigheter har arrestert og utvist grupper på rundt 100 syriske menn, kvinner og barn til Syria nesten daglig siden midten av januar.

Alle tvungne returer til Syria strider imot både tyrkisk lov, EUs lovgivning og internasjonal lov.

– EU vil ikke ha flyktningene inn i Europa, derfor later de som de ikke vet at tyrkerne returnerer syrere ulovlig til hjemlandet sitt, sier Ekeløve-Slydal og hevder dermed at Tyrkia bryter non refoulement-prinsippet, et av de viktigste prinsippene for beskytte folk på flukt. (Se faktaboks)

Beate Ekeløve-Slyda er politisk rådgiver i Amnesty. Foto: Pressefoto
Beate Ekeløve-Slyda er politisk rådgiver i Amnesty. Foto: Pressefoto

Det internasjonale nyhetsbyrået Reuters melder onsdag formiddag at tallene til de greske øyene har falt kraftig etter at returavtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft mandag.

SV-politiker Karin Andersen stilte mandag spørsmål ved om asylsøkerne får sin sak skikkelig vurdert og om de ved retur til Tyrkia blir vernet mot å bli sendt videre tilbake til forfølgelse.

Les saken: SV-Andersen: Mistet tilliten til regjeringen

– Bygd på falske premisser

Mandag gikk Flyktninghjelpen ut i ABC Nyheter og uttrykte bekymring rundt returene mandag. Flyktninghjelpen tror ikke alle får behandlet søknadene sine og den informasjonen de har krav på før de utsendes.

– Hellas og Tyrkia har overhodet ikke kapasitet og det kan føre til utsendelser uten at de har fått behandlet søknaden, sa seniorrådgiver i organisasjonen, Pål Nesse, til ABC Nyheter mandag.

Den oppfatningen deler Amnesty.

– Verken i Tyrkia eller Hellas har et asylsystem som fungerer. Vi er svært bekymret for de mange flyktningene som ikke får ivaretatt den menneskerett det er å kunne søke og ta imot asyl. Avtalen mellom EU og Tyrkia bygger på falske premisser, sier Ekeløve-Slydal.

Les saken: Listhaug mener alle vil få søknadene behandlet

Ifølge Amnesty sine egne rapporter viser det seg at mange av de som returneres er uregistrerte flyktninger, men organisasjonen har også avdekket tilfeller hvor registrerte flyktninger er blitt returnert.

I tillegg hevder Amnesty at de tyrkiske myndighetene har trappet ned registreringen av syriske flyktninger.

Til det internasjonale nyhetsbyrået Reuters, sier Tyrkias utenriksdepartement at ingen syrer blir sendt tilbake til Syria mot sin vilje.

Kan ikke svare

Innvandrings- og integreringsminster, Sylvi Listhaug, har ved flere anledninger fått mulighet til å kommentere saken, men kommunikasjonsavdelingen sier til ABC Nyheter de ikke har tid eller anledning til å besvare henvendelsene på nåværende tidspunkt.

Men på et spørsmål fra Karin Andersen i SV om alle flyktningene vil bli registrert, svarer Listhaug at alle vil få søknadene sine behandlet:

«De som søker asyl, vil få søknadene behandlet av greske myndigheter i samsvar med EUs asylprosedyredirektiv og i samarbeid med UNHCR.» skriver Listhaug i svaret datert 30.03.

«Det vil altså ikke finne sted en kollektiv avvisning uten rett til å søke asyl.» skriver Listhaug videre og understreker at hun forutsetter at returene finner sted i tråd med Folkeretten og europeisk rett.

Utenriksdepartementet har ikke besvart ABC Nyheter sin henvendelse onsdag.

Les også: Flyktninghjelpen: – Situasjonen er ikke Europa verdig

Non refoulement-prinsippet

Non refoulement-prinsippet innebærer at ingen kan sende en person tilbake til sitt hjemland om han risikerer å bli forfulgt der.

Vernet mot utsendelse etter non refoulement-regelen gjelder ved alle former for vedtak etter loven – også dersom det foreligger utvisningsgrunnlag unntatt når grunnleggende nasjonale hensyn gjør det nødvendig å utvise vedkommende allikevel.

Vernet mot utsendelse gjelder også ved utsendelse til et område der vedkommende risikerer å bli videresendt til et område der vedkommende risikerer å bli forfulgt. Det er dette punktet menneskerettighetsorganisasjonene viser til, da de mener det ikke er trygt å sende flyktninger tilbake til Hellas fra Tyrkia.

Kilde: Store Norske Leksikon

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus