Russisk Syria-retrett kan svekke Assads forhandlingskort

Russiske militærfly på vei hjem til Russland fra flybasen i Hmeymim i Syria. Stillbildet er sendt til pressen fra det russiske forsvarsdepartementet onsdag.
Russiske militærfly på vei hjem til Russland fra flybasen i Hmeymim i Syria. Stillbildet er sendt til pressen fra det russiske forsvarsdepartementet onsdag. Foto: Handout / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vladimir Putins krig har svekket opposisjonen og styrket regimet. Nå kan en russisk retrett legge press på Bashar al-Assad og gi ny giv til fredssamtalene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske presidenten tok stormaktene på senga da han kunngjorde en delvis tilbaketrekking fra Syria. Ordren mottas med glede fra en rekke hold på femårsdagen for starten på den blodige konflikten i Syria tirsdag.

– Dette er en betydningsfull utvikling. Vi håper den vil kunne ha en positiv effekt på framgangen i forhandlingene i Genève, sier FNs Syria-mekler Staffen de Mistura på dag to i en ny runde med samtaler om en politisk løsning på krigen.

Også fra den syriske opposisjonen er tonen sjeldent optimistisk: Putins retrett vil kunne bane vei for en slutt på president Bashar al-Assads diktatur og forbrytelser, sa talsmann Salim al-Muslat for forhandlingsdelegasjonen i Genève.

Les også: Russland trekker seg ut av Syria

Talsmann Salim al-Muslat for den syriske opposisjonsalliansen HNC møtte pressen i Genève tirsdag, på dag to av den nye forhandlingsrunden i regi av FN. Foto: Denis Balibouse / Reuters
Talsmann Salim al-Muslat for den syriske opposisjonsalliansen HNC møtte pressen i Genève tirsdag, på dag to av den nye forhandlingsrunden i regi av FN. Foto: Denis Balibouse / Reuters

«Oppdrag fullført»

– Oppdraget er fullført, kunngjorde Putin da han beordret brorparten av Russlands styrker til å forlate Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Russland kastet seg inn i Syria-krigen på regimets side i fjor høst, var Moskvas offisielle begrunnelse at IS og andre terrorister må nedkjempes.

Det har på ingen måte skjedd, for brorparten av Russlands bomber har rammet andre væpnede grupper som kjemper mot regimet. En betydelig russisk styrke blir dessuten igjen i Syria – og tirsdag kom det meldinger om at russiske kampfly har bombet IS-stillinger vest for byen Palmyra.

Men russerne har like fullt innfridd viktige mål med krigen i Syria, påpeker seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Putin har vist at Russland er stort og mektig og må tas på alvor, sier Wilhelmsen til NTB.

Les også: Sikkerhetsrådet fornøyd med russisk tilbaketrekking

Press på Assad

Russland har hatt flere mål med krigsdeltakelsen i Syria.

– Ett av dem har vært å styrke Assad og sørge for at han har en klar røst og plass ved forhandlingsbordet. Det har man oppnådd, og man har styrket Assads posisjon på bakken, sier Wilhelmsen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå vil russisk tilbaketrekking trolig kunne øke presset på Assad og tvinge regimet til å lempe på kravene i forhandlingene med opposisjonen, påpeker forskeren.

– Samtidig unngår de at det innføres regimeskifte utenfra i Syria, noe som er en stor grunn til at Russland er der i utgangspunktet, sier Wilhelmsen.

Les også: – Et av tre syriske barn kjenner kun til krig

Fortsatt IS-kamp

De første bombeflyene som nå hentes hjem til Russland, lettet tirsdag fra russernes flybase i Hmeymim på den syriske middelhavskysten. Under en seremoni her bedyret viseforsvarsminister Nikolaj Pankov ifølge russiske medier at luftangrepene mot IS og «andre terrorister» fortsetter.

Det tolker Wilhelmsen som et uttrykk for at Russland fortsatt er oppsatt på et pragmatisk samarbeid med USA om en bredere internasjonal koalisjon i kampen mot IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har Putin hele tiden sagt at han ønsker seg, sier NUPI-forskeren.

Les også: Glimt av håp når Syria-konflikten går inn i sitt sjette år

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Handlet ikke om IS

Russland-forsker Mette Skak ved Aarhus Universitet mener den delvise tilbaketrekkingen viser at Russlands hovedærend i Syria aldri har vært å nedkjempe IS.

– Det som rettferdiggjør at Russland nå trekker følehornene til seg, er at den syriske presidenten Bashar al-Assad står sterkere, og Putin synes han har gjort nok for presidenten, sier Skak til nyhetsbyrået Ritzau.

Da russiske krigsfly begynte å bombe Assads mange fiender 30. september i fjor, var regimet hardt presset av opprørere på flere fronter. Med massiv russisk lufthjelp gjenerobret regjeringsstyrkene strategiske områder før en begrenset våpenhvile trådte i kraft 27. februar.

Les også: Forsker: – Tyrkerne føler seg glemt i møte med terror

Russlands forhold til Syria:

* Russland er Syrias nærmeste allierte, mens Syria på sin side er Russlands nærmeste forbundsfelle i Midtøsten.

* Forholdet går tilbake til den kalde krigens dager da det syriske regimet knyttet bånd til Sovjetunionen.

* Russlands marinebase i den syriske havnebyen Tartus ble opprettet i 1971. Dette er den eneste basen russerne disponerer ved Middelhavet.

* Russland har i årevis solgt store mengder våpen og militært utstyr til Syria.

* Russland og Kina har blokkert for hardere sanksjoner mot Syria i FNs sikkerhetsråd, hvor begge landene har vetorett.

* Russland har styrket sitt militære nærvær i Syria siden krigen brøt ut.

* 30. september innledet Russland en luftkrig mot Assads mange motstandere i Syria. En russisk flybase ble opprettet i Hmeymim i provinsen Latakia.

* Siden har russiske krigsfly vært på tokt 9.000 ganger over Syria.

* Russland sier flyangrepene er rettet mot IS og andre grupper på forespørsel fra den syriske regjeringen. De opererer uavhengig av den USA-ledede koalisjonen.

* 14. mars kunngjorde president Vladimir Putin at flesteparten av de russiske styrkene trekkes ut av Syria.

* Russland spilte sammen med USA en nøkkelrolle i framforhandlingen av en begrenset våpenhvile fra 27. februar, som et ledd i de FN-støttede samtalene om en politisk løsning Syria-krigen.

* Aktivister og menneskerettsgrupper anklager Russland for å ha drept mange sivile i luftangrepene og bombet skoler, sykehus, bolighus og hjelpepersonell med overlegg. Det avviser Russland.