Meny

Glimt av håp når Syria-konflikten går inn i sitt sjette år

Millioner av mennesker har flyktet fra det krigsherjede landet siden borgerkrigen brøt ut 15. mars 2011. Foto: Amer Almohibany / Afp

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag er det fem år siden konflikten i Syria startet. Selv om landet nå er på vei inn i sitt sjette krigsår, er det håp om at våpenhvile og økt press for å oppnå fred, kan få slutt på konflikten.

De siste tolv månedene har vært preget av endring, mener analytikere. Den russiske militære inngripen og presset som har oppstått på grunn av flyktningkrisen, har gitt ny tyngde til forsøkene på å oppnå fred.

Konflikten brøt ut 15. mars 2011. Opptakten var opprøret, inspirert av den arabiske våren, rettet mot regimet til president Bashar al-Assad.

Opprøret ble brutalt slått ned, og det var gnisten som antente borgerkrigen hvor hittil 270.000 har mistet livet, millioner er tvunget på flukt og landsbyer og byer er bombet fullstendig i stykker.

Gjennom de fem krigsårene har det vært sporadiske forsøk på å få slutt på krigen, men de har ikke ført fram. Kampene har vært voldsomme, og framveksten av den ytterliggående islamistgruppen IS har gikk konflikten en ny og grusom dimensjon.

Les også: Opposisjonen: – Assad må bort, død eller levende

Kortsiktig mål om stabilitet

Den syriske presidenten Bashar al-Assad har styrket sin posisjon som følge av den russiske militærintervensjonen. Assads videre skjebne er et nøkkelspørsmål i fredssamtalene i Genève. Foto: Joseph Eid / Afp

Mange eksperter mener det var strømmen av flyktninger som endelig satte Syria-krisen øverst på agendaen hos Vesten. Det førte til et sterkt oppsving i diplomatisk aktivitet.

– Europas frykt for flyktningtilstrømningen er den viktigste grunnen til at den politiske tilnærmingen til Syria har endret seg. Kortsiktig mål om stabilitet er nå høyeste prioritet, på bekostning av andre politiske og geostrategiske mål, mener Karin Bitar, analytiker ved institutt for internasjonale og strategiske forhold i Paris.

Det hittil største forsøket på å få en slutt på konflikten fant sted på tampen av fjoråret. Diplomater fra verdens ledende nasjoner kom sammen for å lage en plan for våpenhvile, et overgangsregime og eventuelt valg.

En delvis våpenhvile, som ikke omfatter kamper mot IS og andre ekstremistgrupper, kom på plass 27. februar.

Les også: Syriske opprørere skjøt ned kampfly

Russisk vendepunkt

Den russiske militærintervensjonen i Syria i september i fjor markerer en annen vesentlig endring, mener eksperter.

– Den russiske intervensjonen var utvilsomt et vendepunkt i den syriske krigen, sier Bitar.

– Det førte til at regimet, som var i ferd med å tape grunn til opprørerne, fikk befestet kontrollen over det «anvendelige» Syria, de mest folkerike områdene, sier han.

Mer enn 270.000 mennesker har mistet livet i den fem år lange borgerkrigen og millioner er drevet på flukt. Foto: Sameer Al-doumy / Afp

Bombingen har styrket Assad og hjulpet ham til å få et sterkere grep om makten, til tross for at opposisjonen i årevis har krevd at han må gå.

Tross alle odds har den delvise våpenhvilen holdt, og det syriske regimet og den fragmenterte opposisjonen vil møtes til nye fredssamtaler i Genève neste uke. Men splittelsen går dypt, og til selv om man ser endringer på bakken, er det få som håper på at det kommer særlig mye nytt ut av samtalene.

Les også:   Våpenhvilen i Syria overholdes «i stor grad»

Assads skjebne

Det viktigste hinderet – president Assads videre skjebne – er langt fra løst, påpeker eksperter. Russland viser ingen tegn til å trekke støtten til Assad, en viktig alliert.

– Russlands inngripen har understreket deres klare politiske linje om at «vi kan ikke la Bashar al-Assad falle», sier Yezid Sayigh, analytiker ved Carnegies midtøstensenter i Beirut.

Washington, som lenge har støttet den syriske opposisjonen, er like lite villig til å gi etter.

– USA har som minstekrav at Assad går av i løpet av overgangsperioden, men det vil ikke russerne akseptere, sier Sayigh.

Hvis fredssamtalene kollapser, som de gjorde i Genève i februar, mener analytikeren at våpenhvilen trolig vil ryke.

– Hvis våpenhvilen ikke følges opp av politisk overenskomst, vil volden komme tilbake litt etter litt, sier han.

Les også:   Flere franske jenter enn gutter slutter seg til IS

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus