Migranter gir opp drømmen om Europa

Flyktninger og migranter håper på å få krysse grensen mellom Hellas og Makedonia. Mange av dem er kvinner og barn som håper på å bli gjenforent med ektemenn og fedre som befinner seg lenger nord i Europa.
Flyktninger og migranter håper på å få krysse grensen mellom Hellas og Makedonia. Mange av dem er kvinner og barn som håper på å bli gjenforent med ektemenn og fedre som befinner seg lenger nord i Europa. Foto: Marko Djurica / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stadig flere irakere og afghanere reiser hjem igjen etter å ha søkt asyl i Europa. Etter måneder i overfylte asylmottak fremstår livet i hjemlandet tross alt som et bedre alternativ.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De er blakke og desillusjonerte. De solgte alt de eide, betalte titusener av kroner til menneskesmuglere og risikerte livet for å komme til Tyskland, Sverige eller kanskje Norge. Nå øker antallet som ønsker å reise hjem igjen, ifølge Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM).

I februar satte 135 desillusjonerte afghanere seg på et chartret tysk fly med reisemål Kabul. Det var den første av flere slike flyvinger. Mohammed Asif (26) var en av dem som kjøpte en enveisbillett til hjemlandet.

– Jeg trodde Europa ville gi meg et godt liv, men jeg opplevde bare fiendtlighet og smerte, sier Asif, som er utdannet økonom.

– Flyktningleirene var som et mareritt, og europeere trakasserte oss hele tiden. Mange av dem sa at flyktninger kom til å ødelegge landets kultur, sier Asif til nyhetsbyrået AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tyskland vil ikke ta imot strandede flyktninger

– Gikk sultne

En annen som har valgt å reise hjem, er kurderen Surkaw Omar (25) fra Nord-Irak, som brukte alle sparepengene sine for å komme seg til Tyskland.

– Det var skikkelig ille. Helt ærlig, vi sultet. De ga oss bare ost og te, og vi fikk kun 30 euro (280 kroner) i uken, sier Omar.

Etter hvert bestemte han og kameraten seg for å forsøke Sverige i stedet.

– Da vi kom dit, var det vinter. Det var iskaldt. De plasserte meg i et rom med tre syrere. Jeg kunne ikke snakke arabisk, og de kunne ikke snakke kurdisk. Vi kommuniserte som døve, sier han til nyhetsbyrået AP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter et nytt forsøk i Tyskland bestemte de seg for å reise hjem. Begge har brukt nærmere 70.000 kroner på reisen.

Les også: Østerriksk avis: Balkanruta stenges

– Ikke noe valg

Mange av de hundretusener av flyktningene og migrantene som er kommet til Europa, har ikke noe annet valg enn å bli værende ettersom de kommer fra krigsherjede områder i Syria og Irak. Men Omar og kameraten kommer fra den relativt rolige delen av kurdiskkontrollerte Nord-Irak, som er blitt spart for IS' frammarsj i regionen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge eksperter er det stadig flere asylsøkere som nå reiser hjem fordi de ikke ser noen framtid i Europa.

– De kommer tilbake fordi de mangler håp om å få oppholdstillatelse og arbeid, som følge av langsom familiegjenforening og fordi boforholdene og levekårene ikke er slik de håpet, sier Sandra Black, kommunikasjonsrådgiver for IOM i Irak.

Les også: Norge krever færre flyktninger

– Har det bedre her

I Kurdistan er det ikke bare Omar og kameraten som forteller at livet i Europa slett ikke ble slik de hadde trodd. Flere har fortalt om svært dårlige opplevelser.

– Vi har fortalt visepresidenten i den tyske nasjonalforsamlingen, som var her nylig, at selv mennesker som er fordrevet fra Falluja og Ramadi har bedre levekår i Kurdistan enn hva flyktninger i Tyskland har nå, sier Soran Omar, nestleder for menneskerettighetskomiteen i regionens folkevalgte forsamling.

Likevel tror han at utvandringen vil fortsette.

– Mange mennesker kommer kanskje tilbake. Men den motsatte trenden er mye, mye større. Folk her har ingenting å miste. Vi tror dette året vil bli migrasjonens år, sier han.

Les også: UDI-planlegger brakker og telt til ny asylkrise