Danmark sender kampfly og spesialsoldater til kamp mot IS

Danmark har fra før militær tilstedeværelse i Irak. Fredag fikk regjeringen flertall til å utvide mandatet mot IS til å omfatte Syria, opplyser statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Dette innebærer også at Danmark setter inn kampfly og markant flere soldater i kampen mot IS. Med 400 på plass vil Danmark ha doblet den nåværende innsatsen i regionen.

Den norske regjeringen har fremdeles til vurdering en henvendelse fra USA og Frankrike om ytterligere bidrag i kampen mot IS, får NTB opplyst av Forsvarsdepartementet. Henvendelsene kom i desember.

Bred støtte

– Det er en alvorlig beslutning å sende danske menn og kvinner på oppdrag i verdens konfliktsoner, konstaterer Løkke, som sier regjeringens forslag nå har fått bred støtte fra partiene i Folketinget.

– Vi har lyttet til hva slags behov det er snakk om, sier partileder Morten Østergaard i De Radikale.

– Vår oppfatning er at når Syria ikke er i stand til å hindre at IS angriper inn i Irak, er det folkerettslig grunnlag for å operere i Syria, sier Østergaard.

Folkeretten gir mulighet for å gripe inn humanitært når sivilbefolkningens fred og sikkerhet er truet. I dette tilfellet er det IS som utgjør trusselen, påpeker danskene. Østergaard antyder at spesialstyrkene foreløpig uansett skal være i Irak og ikke i Syria.

– Mandatet gjør at vi kan være til stede både i Irak og Syria. Men hvis vi kommer i en slik situasjon at spesialstyrkene ikke bare skal operere i Irak, må vi diskutere det på nytt. Behovet nå er at spesialstyrkene bistår den irakiske hæren, sier Østergaard.

Les også: – IS har funnet en ny inntektskilde

– Humanitært inngrep

Det er folkerettslig grunnlag for at Danmark, og også andre land, kan sende både fly og spesialstyrker inn i selve Syria, men det avgjørende målet er å beskytte sivile, ikke å avsette president Bashar al-Assad, uttaler oberstløytnant Lars Cramer-Larsen, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet og ekspert i folkerett.

Humanitær inngripen skal ikke benyttes til å avsette Assad, konstaterer Cramer-Larsen.

– Staters integritet og territoriale rettigheter må ikke krenkes. Det er helt grunnleggende i folkeretten, slår han fast.

Les saken: Rapport: – IS kan nærme seg slutten

Folkeretten

Det handler også om ansvar, moral og etikk, understreker han, og legger til at det folkerettslig ikke utgjør noen forskjell om det handler om luftangrep eller spesialstyrkeoperasjoner på bakken. Han trekker fram NATO-landenes inngripen i Kosovo som eksempel på hvordan man beskyttet sivilbefolkningen.

Folkeretten nevner humanitært inngrep som en døråpner. Men det åpnes også for militær intervensjon – i så fall må det vedtas som resolusjon i FNs sikkerhetsråd, noe Russland blokkerer for når det gjelder Syria. Den andre måten å gripe inn militært på, er å etterkomme forespørsel om hjelp som et land selv ber om. Det er det Irak har gjort, og som utgjør bakgrunnen for at Danmark og andre land hittil har kunnet kjempe mot IS i Irak, påpeker analytikeren.

Les også: Hemmelig opptak fra livet under IS