FN slår sultalarm i Syria
FN frykter at tusenvis av mennesker kan ha sultet i hjel i de beleirede områdene av Syria.
Nesten en halv million mennesker lever i områder som er beleiret av regjeringsstyrker eller opprørere i Syria, og mange av dem har ikke fått forsyninger utenfra på månedsvis.
FNs menneskerettighetssjef Zeid Ra'ad al-Hussein er dypt bekymret og frykter sult i stor skala.
Utsulting som våpen
– Det er forbudt å bruke utsulting som våpen i krig. Det samme gjelder beleiring, sier Hussein.
– Tusenvis av mennesker kan ha sultet i hjel, advarer han.
Ifølge FNs humanitære koordinator i Syria, Yacoub El Hillo, håper FN å kunne bringe inn nødhjelp til 154.000 syrere i beleirede områder innen uka er omme.
Les også: Frykter krise langs Europas migrasjonsrute
Skjør våpenhvile
I løpet av en måned håper FN å kunne komme 1,7 millioner nødlidende syrere til unnsetning. En forutsetning for å få til dette, er at den midlertidige våpenhvilen som trådte i kraft ved midnatt natt til lørdag blir etterlevd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegimet og opprørerne i landet anklager hverandre for gjentatte brudd på våpenhvilen, mens uavhengige observatører melder om merkbart mindre militær aktivitet.
Les også: Amnesty: Norge søker å undergrave menneskerettighetene
Holder stort sett
Ifølge FNs generalsekretær Ban Ki-moon ser våpenhvilen som trådte i kraft natt til lørdag, fortsatt ut til å holde.
– Våpenhvilen holder stort sett, selv om vi har hatt noen hendelser, sier Ban, som mandag ble orientert av FNs spesialutsending Staffan de Mistura.
Den oppfatningen ble ikke delt av den saudistøttede opposisjonen, som hevder at regjeringsstyrkene har fortsatt angrepene mot områder som kontrolleres av såkalt moderate opprørere.
Les også: Skarp FN-kritikk mot Listhaug-forslag
Gjenerobret
Den ytterliggående islamistgruppa IS og al-Qaidas forlengede arm Nusrafronten er ikke omfattet av våpenhvilen, og syriske regjeringsstyrker gjenerobret mandag kontrollen over en viktig vei nord for Aleppo fra IS.
Nusrafronten samarbeider også med flere mer moderate opprørsgrupper, noe observatører frykter vil bidra til å vanskeliggjøre en fredsløsning.