Terje fikk nok:  – Jeg klarte ikke lenger sitte å se på menneskene lide

– Denne skulle jeg gjerne gitt til en gutt, sier Terje Bratland og kikker ned på en spiderman-dukke.

Han og 400 andre frivillige har samlet inn over 60 tonn med klær, tannkrem, fotballer, barberhøvler, mat, drikke og alt man kan tenke seg til flyktninger siden 5. september.

I en mail til norske politikere og presse, har han fått to frivillige i Lesvos og på grensen mellom Kroatia og Serbia til å gi sine beretninger om menneskebrudd og umenneskelige forhold.

– Jeg klarer ikke sitte og se på det her lenger. Hjertet mitt revner av at mennesker lider. Alt jeg trenger er pengedonasjoner for å reise nedover.

Les norske Tinas historier fra Serbia og Kroatia: –Barn blir trampet ihjel

Les norske Usmans fortelling fra Lesvos: – Små barn tar sine egne liv

Nedlagte lokaler til nytte

Datoen er 3. september. Terje Bratland har fått nok, han klarer ikke lenger sitte og se på at mennesker på flukt lider. Han må gjøre noe.

Rett ved Ullevål stadion ligger nedlagte Sogn videregående skole. Bratland vet det er ledige lokaler der. Han plukker frem telefonen og ringer Oslo kommune.

– På under to minutter var omtrent avtalen i boks, sier han og skryter av etaten for undervisningsbygg.

Plakater skal gi orden i hvor de frivillige skal putte ting. Foto: Mads Fremstad

1400 kvadratmeter med lokaler, tidligere brukt til bygg- og anleggsutdanningen på Sogn videregående skole, står tomme klare til å huse klær og utstyr til flyktningene.

I dag, under to måneder etter telefonen til Oslo kommune, jobber Bratland nesten døgnet rundt. 16 timer lange arbeidsdager som frivillig er ikke unormalt.

– Jeg sover når jeg må. Klokka er bare et smykke det.

Arbeidet har gitt resultater. I dag er mottaket det største i Norge.

– Jeg hoppet ut av bilen i 150 km/t og landet med begge beinene på baken. I ubalanse, men noen ganger handler det om å bare gi jernet, sier mannen som også stod bak rosetoget i etterkant av 22.juli.

– Det har vært en lang reise, i hvert fall føles det slik, men det gir resultater.

– Hva er det som driver deg?

– Jeg går på kjærlighet for andre mennesker, jeg har ikke alltid vært mors beste barn og mamma har sikkert til tider i barndommen omtrent revet av seg håret, forteller Bratland.

Les også: Forsker: – Flyktningkrisen vil endre Europa

En familiebedrift

– Jeg har ti vaktsjefer og snart 400 frivillige. Vi har blitt en familiebedrift. Hvor vi har respekt for hverandre. Det er helt overveldende respons fra det norske folk.

På veggen i det første lagerbygget er fire plakater hengt opp på veggen. Ikke diskriminer, vis hensyn, hjelp hverandre og ha respekt for hverandre.

– Det varmer å se se mange forskjellige mennesker på tvers av kulturer, nasjoner og religioner jobber sammen. Så klart har vi uenigheter, men alle jobber sammen mot et felles mål.

Bratland viser ABC Nyheter rundt om i det 1400 kvadrameter store bygget, fire lagerrom, med også muligheter i til å lagre i høyden. Dame-, barne- og herreklær sortert i alle størrelser krever mye jobb.

– Jeg skulle hatt flere krykker og barneseler til foreldre slik at de kan bære barna, sier han og ser ut i lufta. Det blir stillhet i ti sekunder, han får ikke gjort nok.

– Målet er å hjelpe flest mulig, raskest mulig. Å se hvor glade flyktningene blir når vi kjører ut klær, leker og hygieneprodukter. Fra triste ansikter til glade, det gir deg noe helt spesielt.

Den frivillige organisasjonen som har tatt navnet "Hjelp flyktningene" kjører ut utstyr til flyktningmottak på Østlandet.

– Det er mange barn jeg aldri vil glemme. Jeg var på Bjørnebekk asylmottak i Ås hvor ei lita jente fikk utdelt utstyr, hun gikk fra å være lei seg til å smile.

Med hjelp av privatpersoner og bedrifter skal de 14. november kjøre nedover til Lesvos med lastebil.

– Vi får inn både nytt og gammelt tøy, men trusene skal være nye, smiler Bratland. Foto: Mads Fremstad

Les også: – Flyktningkrisen mangler sidestykke

Ber om krisemøte

– Det er total krise der nede. Sammen med Usman og Tine Marie ber vi nå om et møte med regjeringen og opposisjonspartiene, sier Bratland.

I et brev til norske medier og norske toppolitikere sender han beretninger fra flyktningleirene.

Mens Bratland forteller om planene, tikker det inn en melding fra Abid Raja, Venstre-politikeren. Bratland har store visjoner. Tidligere i dag har han vært i kontakt med Audun Lysbakken i SV.

–Er det realistisk at dere skal klare dette?

– Jeg klarer ikke det uten hjelp. Men jeg er en person som prøver å nå det umulige. Venner av meg sier "Terje du har noen ideer som ses på som umulige, men når du iverksetter det blir det mulig." Jeg ser etter muligheter, ikke begrensinger.

– Noen ser på meg som gal, men definer galskap?

Bratland drømmer om at han i løpet av det neste halve året skal få midler fra næringsliv, privatpersoner og staten til å donere penger slik at han og flere andre kan reise nedover til den greske øya.

– Vi er 400 frivillige. Mange står klare til å reise ned, for å hjelpe på Lesvos. Nå gir jeg politikerne mulighet til å hjelpe flyktningene der de er, hvor de har sagt de vil hjelpe, kapper de av meg hånda mister de all troverdighet.

– Hva er det du konkret ønsker deg av norske politikere?

– Vi kan ikke stå og vente. For hver dag som går dør uskyldige krigsofre, på flukt fra et rent helvete. Jeg ønsker at det blir iverksatt tiltak slik at flere blir sendt nedover. Vi kan skape en leir for frivillige.

– Jeg har en drøm om at vi kan leie et hotell for de frivillige og jobbe på Lesvos, men jeg trenger midler. Kan ikke Petter Stordalen kjøpe et hotell, så reiser vi så fort vi har alt det juridiske på plass, sier han energisk og drømmer.

Bratland som selv er medlem i Høyre, synes regjeringen gjør altfor lite.

– Det er trist å se hvordan politikerne sitter med henda under rumpa.

Initiativtakeren mener det ikke lenger handler om partiprogram, men om medmenneskelighet og å legge all partipolitikk til side for at politikerne skal kunne samarbeide best mulig på Stortinget for å hjelpe medmennesker i nød.

– Jeg spør politikerne: Har dere samvittighet til å vente? Det blir kaldere for hver dag som går og flere vil dø som følger av politisk handlingslammelse. Politikerne som sier vi skal hjelpe flyktningene der hvor de er nå, har tidenes mulighet til å få gjort det.

Bratland mener vi må huske at vi har forpliktet oss gjennom menneskerettighetskonvensjonen å hjelpe mennesker i krise som er rammet av krig og tortur.

– Noen ganger tenker jeg: Herregud hva er det jeg har begitt meg ut på. Men så tenker jeg: Terje, du kan ikke gi opp, du kan ikke gi opp flyktningene.

Les også: UDI ber folk bosette asylsøkere som venter