Meny

– Russiske angrep er kjærkommen støtte for Assad

Syrias president Bashar al-Assad under et statsbesøk hos Russlands president Vladimir Putin i desember 2006. Arkivfoto. Foto: PhotoXpress/ZUMA Press/Corbis

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russland kommer sine gamle allierte i det syriske Assad-regimet til unnsetning med angrepene denne uken. – Landet ønsker å markere seg som stormakt og sikre sin innflytelse i Syria, sier militæranalytiker.

Borgerkrigen i Syria

  • Opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad brøt ut 15. mars 2011, kort tid etter at Egypts president Mubarak ble styrtet. Siden da har det utviklet seg til en stadig mer brutal borgerkrig.
  • Den humanitære krisen i kjølvannet av kampene er enorm.
  • Over 240.000 mennesker har mistet livet i konflikten.
  • Halve befolkningen er ifølge FN drevet på flukt, nær 4,1 millioner til naboland og minst 7,6 millioner mennesker inne i Syria.
  • En rekke opprørsgrupper kjemper mot regjeringsstyrkene og hverandre i landet, blant dem Nusrafronten som regnes som terrornettverket al-Qaidas forlengede arm.
  • Opprørsgruppen Den islamske staten (IS) har det siste året tatt kontroll over store områder både i Syria og nabolandet Irak.
  • Opprørsgruppene får støtte fra ulike land, blant dem Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og USA.
  • USA gikk i september i fjor til krig mot IS og har sammen med flere allierte land bombet antatte opprørsmål fra lufta, noe Assad stilltiende godtar.
  • President Assad støttes av blant andre Russland og Iran. Russland har i det siste styrket sitt militære nærvær i Syria.
  • Russland startet i september luftangrep mot Assads motstandere i Syria – det første russiske militærengasjementet utenfor den tidligere Sovjetunionen siden okkupasjonen av Afghanistan i 1979.
  • Vestlige land har i lengre til tid stått samlet bak kravet om at Assad må gå, men nå tar flere vestlige ledere til orde for at han kan inngå i en «overgangsløsning». (©NTB)

Det russiske forsvaret sier deres fly gjennomførte rundt 20 aksjoner mot gruppa Den islamske stat (IS) onsdag. USA har uttrykt bekymring for at målene ikke var ekstremistene i IS, men andre opposisjonelle grupper. Russland avviser dette. Torsdag ble det gjennomført nye bekreftede russiske luftangrep.

– Syrias president Bashar al-Assad har det siste året vært på defensiven. Han er strukket militært, det har han selv innrømmet. Han har fokusert på sine kjerneområder omkring Damaskus og nordover mot Homs, Hama og Latakia-regionen. Det er kjærkomment for ham med den militære støtten fra Russland, sier leder for mediegruppen ved Forsvarets Høgskole, Per Christian Gundersen, til ABC Nyheter.

Homs-regionen er av avgjørende strategisk betydning for at Assad skal kunne kontrollere Vest-Syria. I området er det en rekke grupper som kjemper under samlebetegnelsen Free Syrian Army (FSA).

Les også: Saudi-Arabia krever at Russland stanser Syria-angrep

Bånd tilbake til 70-tallet

Russland, og det tidligere Sovjetunionen, har hatt et godt samarbeid med det syriske Assad-regimet siden den nåværende president Bashar a-Assads far, Hafez al-Assad, kom til makten ved et militærkupp i 1970.

Russiske angrepsfly av typen Su-24M er blant våpnene som er sendt til Syria. Disse brukes blant annet til støtte for bakkestyrker. Foto: Alexander Mishin. (CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.)

– Syrerne har sendt offiserer til Russland for utdanning, og disse båndene har vært tette i over 40 år. Russerne har mistet tilsvarende innflytelse andre steder i Midtøsten, og ønsker å opprettholde sin innflytelse i Syria, sier Gundersen.

Russerne har lenge hatt en marinebase i Tartus, og denne er strategisk viktig for tilgangen til Middelhavet.

– Den ligger i Latakiaområdet, der russerne ønsker å opprettholde et nærvær, sier Gundersen.

Les også: – Russiske angrep i Syria tar ødeleggelsen til nytt nivå

Uenige om Assads rolle

Russland og Vesten er sterkt uenige i forståelsen av situasjonen i Syria. Russland støtter Assad, mens vestlige stormakter klandrer den syriske presidenten for å ha startet den brutale borgerkrigen i landet, som har kostet 240.000 mennesker livet. Åtte millioner syrere er på flukt i eget land, mens fire millioner mennesker har flyktet ut av landet.

– Russerne anser Assad som en del av løsningen, mens Vesten har betraktet ham mer som en del av problemet. Den tidligere kategoriske vestlige retorikken om at Assad må gå har likevel blitt tonet ned. Om man fjerner Assad eller for den saks skyld IS vil det oppstå et maktvakuum som vil fylles av andre aktører, både radikale og kriminelle grupper, som vil utnytte situasjonen, sier Gundersen.

Frankrike startet onsdag en gransking av Assad for «forbrytelser mot menneskeheten», inkludert kidnapping og tortur.

Stillbilde fra video viser russiske luftangrep mot påståtte IS-mål i Syria onsdag. Foto: Ministry of Defence of the Russian Federation/Handout / Reuters

Russiske myndigheter har aldri fordømt Assad for sivile dødsfall, og har gått inn for at han må være del av den politiske løsningen på konflikten.

– FN-møtet tidligere i uken viste at russerne og amerikanerne nå står langt fra hverandre, og russernes luftkampanje viser at det ikke er noen enighet om hvordan borgerkrigen i Syria skal løses, sier Gundersen.

Russiske myndigheter bekrefter ifølge NTB «bombing av tolv IS-mål siste døgn.» Lokale medier melder ifølge nyhetsbyrået om inntil 30 russiske angrep bare torsdag.

Les også: Stoltenberg bekymret over russiske angrep i Syria

Anklages for drap på sivile

Dette er det første russiske militærengasjementet utenfor den tidligere Sovjetunionen siden okkupasjonen av Afghanistan i 1979. Høytstående amerikanske tjenestemenn har denne uken uttrykt sterk bekymring for utviklingen.

– Russerne har også ønske om å være en internasjonal aktør med innflytelse og makt, og det viser de nå tydelig at de er, sier Gundersen.

– Russerne ble satt på sidelinjen ved den internasjonale intervensjonen i Libya i 2011, nå ønsker de å være en aktiv spiller i regionen. Putin ønsker også å fremstå som en verdensleder som tar ansvar og har innflytelse på internasjonal politikk, sier Gundersen.

Lederen for Syrias største opposisjonsgruppe har anklaget russerne for drap på 36 sivile ved angrepene. Amerikanske myndigheter har sagt at angrepene ikke lot til å ha skjedd i IS-kontrollert territorium.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har utfordret USA til å bevise at de russiske angrepene ikke rammet «terrorister», og avviste anklager fra den syriske opposisjonen om sivile tap.

– Ryktene om at målene for luftangrepene ikke var IS-stillinger er uberettiget, sa Lavrov til journalister i New York etter å ha møtt sin amerikanske kollega John Kerry, melder AFP.
Torsdag omtalte Russlands president Vladimir Putin påstandene om at sivile er drept i de russiske luftangrepene som ledd i en «informasjonskrig», melder NTB.

Les også: Russland har startet luftangrep i Syria

– Tydelig signal til Vesten

– Det er vanskelig å si hvor lenge russerne vil holde fortsette luftkampanje. Jeg tror de ønsker å gi Assad nødvendig militær støtte til å opprettholde kontrollen i kjerneområdene, samt gi ha et bedre utgangspunkt dersom man skal forhandle med opprørsledelsen og Vesten, sier Gundersen.

Stillbilde fra video skaffet til veie av Homs Media Centre viser røyksøyler etter angrep med kampfly i Talbiseh i Homs-provinsen onsdag. Foto: Homs Media Centre via AP

Opprøret har stått sterkt i området rundt Homs. Selv om byen har blitt gjenerobret av regjeringshæren står det fremdeles ulike opprørsgrupper øst for byen.

– Det er et strategisk viktig område, på grunn av forsyningslinjer og kontroll med grenseområdene mot Libanon og inn mot alawittenes kjerneområde Latakia, sier Gundersen.

Alawittene er den religiøse minoritetsgruppen president Assad og hans familie tilhører.

– At russerne har deployert bakke-til-luftraketter kan tyde på at man ønsker å begrense vestlig press mot Assad. Dette gir en ny dimensjon hvor den vestlige koalisjonen må forholde seg til russiske luftoperasjoner og luftvern. Både Tyrkia og Israel er bekymret og følger nøye med på denne situasjon, sier Gundersen.

– Russerne vil ikke angripe vestlige fly, men bare det å sette inn disse våpnene begrenser det vestlige engasjementet og sender et tydelig signal.

Det er mange regionale aktører i spill i Syria nå, og russerne viser helt tydelig at de ønsker å være med som aktiv bidragsyter på Assads side. USA hevder de ble informert om de russiske luftangrepene onsdag kun en time før de fant sted. NATO opplyser at det har vært lite koordinering mellom Russland og den USA-ledede koalisjonen.

Byen og provinsen Homs

  • Homs er Syrias tredje største by. Både distriktet og provinsen heter også Homs.
  • Før opprøret i 2011 hadde byen 800.000 innbyggere. Befolkningen besto av sunnimuslimer, sjiamuslimer og flere andre religiøse grupper.
  • Byen var et av sentrene for demonstrasjoner mot president Bashar al-Assads regjering i Damaskus før utbruddet av borgerkrigen i 2011. Etter krigsutbruddet ble byen et senter for opprørerne.
  • Våren 2012 ble mesteparten av Homs by gjenerobret av regjeringshæren. Men den beleirede gamlebyen forble på opprørernes hender i ytterligere to år.
  • Nesten hele byen Homs har vært under myndighetenes kontroll siden mai i fjor.
  • Provinsen Homs, som hadde anslagsvis 1,8 millioner innbyggere i 2010, er Syrias største.
  • Den østlige delen av provinsen, distriktet Palmyra, kontrolleres nå for det meste av ekstremistgruppen IS.
  • Opprørsgruppene i distriktet Homs er tilknyttet Den frie syriske hær (FSA), en allianse med støtte fra blant andre USA, Tyrkia og stater i Gulfen.

(Kilde: NTB, Wikipedia) (©NTB)

– I krig må man til slutt snakke med sine motstandere. Det må svelges noen kameler i en overgangsfase mot en gradvis demokratisering av Syria. Det blir vanskelig. For Syrias befolkning er det ikke IS som har påført mest lidelse, det er Assad. Det er ham som gjorde dette til en borgerkrig, og har drept flest av egen befolkning, sier Gundersen. 

USA og allierte bombet ekstremistgruppen IS i Syria én gang onsdag, opplyser den amerikanskledede koalisjonen. Samtidig ble 21 luftangrep utført i Irak, melder NTB.


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus