Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Konflikten i Syria er på vei inn i sitt femte år. Veldig mange har innsett at dette kommer til å vare. Mange har bodd i nærområdene i flere år og innser nå at situasjonen ikke blir bedre. Derfor velger mange å bli dobbeltflyktning til Europa, sier utenlandssjef Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp til NTB.
Les også: FN-utsending: Millioner flere på vei fra Syria
Elleve millioner syrere er på flukt fra sine hjem. Fire millioner har flyktet til utlandet.
– Strømmen til Europa har vært minimal tidligere. Men nå er det fullt i regionen og det er ikke fred. Hjelpen er dramatisk underfinansiert. FN har bare fått inn vel en tredel av det organisasjonen sier er minimumsnivået for hva den trenger til syriske flyktninger, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.
Les også: Venstre vil ha hastemøte om flyktninger
Nær to millioner syrere oppholder seg i Tyrkia. De utgjør også hoveddelen av flyktningene som nå benytter seg av den såkalte østruta over til Hellas og videre nordover.
– Det er også 4 prosent irakere blant flyktningene som velger denne ruten. Mange har overvintret. Under en femdel har oppholdt seg i flyktningleirer. Resten har levd med bare tak over hodet og ingen beskyttelse mot vinteren i Irak. De tenker at dette går ikke en vinter til. Slik er det også for syrere, sier Kathrine Raadim.
Les også: IS har tatt kontroll over oljefelt i Syria
Når slike strømmer begynner å røre på seg, skapes det også et marked for dem som velger å sko seg på flyktningene ved å organisere den kostbare ruta inn i Europa. Veien er atskillig kortere fra Tyrkia til Lesvos enn den var fra Libya til Italia. Og presset atskillig høyere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Opphopingen i Tyrkia er enorm. Tyrkia har prøvd å yte mye assistanse. Men det er langt fra nok. Barn får ikke gå på skole. Mange får ikke helsehjelp eller arbeidstillatelse. Nå tar de veien videre, sier Pål Nesse.
Les også: Egeland: – Europa svikter Syria-ofre
Ifølge Nesse burde det ikke overraske at titusener av migranter nå kjemper seg nordover gjennom Hellas, Makedonia og grensegjerdene i Ungarn. EUs grenseovervåkingspoliti, Frontex, sa allerede i vår at vi snart ville se en helt annen strøm over den østlige middelhavsruten.
– Dette er ikke noen overraskelse. Man har bare latt være å høre på det. Nok en gang reagerer Europa veldig sent, slik vi også gjorde i fjor da båtene gikk fra Libya til Lampedusa, sier Nesse.
Les også: Nye ødeleggelser i Palmyra i Syria
Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp sier de forbereder seg på at strømmen av flyktninger kan ta nye veier. Enten lenger øst via Russland, eller inn i EUs ferskeste medlemsland Kroatia fra Bosnia.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når Ungarn bygger gjerde, er det vanskelig å spå utfallet. Men en mulighet er at man kommer over Bosnia. Her kan vi risikere at flyktninger går på store mineområder. Derfor har vi startet merking av minefelt fra krigen i Bosnia, sier Raadim.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: FN når ikke frem til 420.000 syrere
FNs Syria-utsending Staffan de Mistura uttalte tirsdag at ytterligere en million mennesker er i faresonen i det vestlige Syria og kan potensielt slutte seg til flyktningstrømmen som nå skaper kaos i EU.
– Inne i Syria har de siste månedene vært brutale. Med den økende volden mister folk sitt livsgrunnlag og sine hjem. Det syriske pundet har mistet 90 prosent av sin verdi de siste fire årene, og mer en halve befolkningen lever nå i ekstrem fattigdom, sier Melissa Flemming som er talskvinne for UNHCR – FNs høykommissær for flyktninger.
UNHCR anslår nå at 400.000 båtflyktninger vil ta seg til Europa i år. I 2016 kan dette antallet stige til 450.000 eller mer, heter det i en uttalelse fra høykommissæren.
