– Kan skifte maktbalansen i Syria

Et tyrkisk F-16-fly letter fra basen Incirlik i byen Adana sør i Tyrkia.
Et tyrkisk F-16-fly letter fra basen Incirlik i byen Adana sør i Tyrkia. Foto: Murad Sezer / Reuters

Tyrkias militæraksjon kan gi nytt håp i kampen mot de radikale islamistene i IS. Samtidig er det en svært vanskelig balansegang landet har gitt seg ut på, mener eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste dagene har Tyrkia gjennomført flere luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Syria og den væpnede kurdiske organisasjonen PKK i Nord-Irak. Opptrappingen kom i kjølvannet av terrorangrepet i den tyrkiske byen Suruc, som IS etter alt å dømme sto bak.

– Det man kan håpe på er at angrepene vil kunne skifte maktbalansen slik at det vil bli mulig å slå IS. Men ved også å angripe kurdiske grupper er det en fare for å splitte kurderne fra koalisjonen som har bombet IS i Syria, sier Tyrkia-forsker Einar Wigen ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

En kvinnelig stridende fra den kurdiske gruppen YPG fotografert i provinsen Hasakeh nordøst i Syria søndag. Foto: Delil Souleiman / Afp
En kvinnelig stridende fra den kurdiske gruppen YPG fotografert i provinsen Hasakeh nordøst i Syria søndag. Foto: Delil Souleiman / Afp

En annen kurdisk gruppe, YPG, hevdet mandag at den ble rammet av et tyrkisk artilleriangrep i Syria, men dette ble avvist av Tyrkias regjering.

– Jeg tror ikke YPG er et mål for Tyrkia. Tyrkia er opptatt av egen sikkerhet, og har i utgangspunktet et relativt godt forhold til for eksempel kurderne i Nord-Irak. Disse leverer olje og gass i store mengder til Tyrkia. Men siden konflikten nå har spredd seg og det er et nært forhold mellom PKK og de syriske kurderne blir det en skjør balanse Tyrkia må håndtere, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole til ABC Nyheter.

Les også: – Nå bomber Tyrkia også Kobani-kurderne

Kurderne i Nord-Irak har i praksis nærmest full uavhengighet, selv om de fortsatt formelt er en del av Irak. Styrkene til de kurdiske myndighetene i Nord-Irak, som får militær trening av blant andre Norge, har så langt vært regnet som alliert med Tyrkia.

Kurdisk uavhengighetskamp

Tyrkia har en stor kurdisk minoritet, og mange av dem ønsker mer selvstyre. PKK sto bak et væpnet opprør i Tyrkia som varte i flere tiår fram til en våpenhvile ble inngått i 2013.

Postdoktor Einar Wigen, Universitetet i Oslo. Foto: Uio
Postdoktor Einar Wigen, Universitetet i Oslo. Foto: Uio

Samtidig som Tyrkia angriper IS-mål gjennomfører landet aksjoner mot kurdiske PKK – Kurdistans arbeiderparti. Søndag kveld gjennomførte tyrkiske F-16-fly nye angrep mot PKK i Nord-Irak.

– Tyrkia sender nå et tydelig signal om at selv om de har startet en aktiv bekjempelse av IS anser de fortsatt PKK for å være en trussel mot rikets sikkerhet, sier Gundersen.

PKK blir ansett som en terrororganisasjon av flere stater og organisasjoner, deriblant Norge, USA, Nato og EU.

Toppmøte i Nato

Nato vil tirsdag holde et hastemøte om Tyrkias sikkerhet etter at landet innledet de nye militæroperasjonene.

Det er Tyrkia som har bedt om møtet under Nato-traktatens artikkel fire.

– Det er en balansekunst Tyrkia bedriver nå. Det er nok også derfor de ønsker artikkel 4-konsultasjoner for å orientere medlemslandene, sier kommandørkaptein Gundersen.

Artikkel 4 sier at medlemslandene kan be om et møte når de mener deres sikkerhet, politiske uavhengighet eller territorielle integritet er truet.

– Det vil ikke nødvendigvis innebære å be om støtte eller fysisk militærmakt, men kan dreie seg om politisk og diplomatisk støtte, sier Gundersen.

– På det nåværende tidspunkt tror jeg det er lite sannsynlig at Nato vil involvere seg direkte.

Les også: Nato holder hastemøte om Tyrkias sikkerhet

– Utilsiktet støtte til Assad

En rekke Nato-land, inkludert Norge, er involvert i militæroperasjonen Inherent Resolve, som i all hovedsak er rettet mot IS, men også har bombet Nusra-fronten (en forlengelse av al-Qaida) og andre radikale grupper i Syria.

– Utfordringen er at disse gruppene også kjemper mot Assad, slik at koalisjonens bombing blir en indirekte, utilsiktet støtte til det syriske regimet. Assad kan dermed påberope seg at man sammen med den vestlig ledede koalisjonen bekjemper det syriske opprøret, sier Gundersen.

– Å svekke IS vil gi en fordel til de sjiadominerte regimene i Irak, Iran og Syria, og det er delvis derfor tyrkerne har vært skeptiske til å kaste seg inn i kampen, sier Tyrkia-forsker Wigen.

– Tidligere ønsket ikke Tyrkia å gi en fordel til disse, og å endre maktbalansen er potensielt farlig for landet. Norge kan sende noen jagerfly og siden hente dem hjem, men tyrkerne må leve i denne regionen og landet risikerer å bli sugd inn i en borgerkrig. De har mye mer å tape, sier Wigen.

Hovedlinjen til den tyrkiske ledelsen har gjennom hele konflikten i Syria vært støtte til kampen mot Syrias president Bashar al-Assad.

– Han har vært ansett som en farligere motstander enn IS, og man har fra tyrkisk side vært «lemfeldig» med kontrollen av grensen mot Syria, der både våpen, olje og fremmedkrigere har kunnet krysse over. Samtidig har IS’ «kalifat» bredt om seg og økt radikaliseringen i Tyrkias nærområder. Dette har også ført til debatt internt i Tyrkia, sier kommandørkaptein Gundersen.

Les også: IS tjener på tyrkisk krig mot kurderne

«Sikre soner»

Tyrkia har støttet opprøret mot Assad siden starten. For flere år siden tok de til orde for å skape sikre soner i Syria, og de har tatt imot svært mange flyktninger (rundt 1,8 mil).

– Nå ser det ut som Tyrkia kan ønske å lage en slags buffersone mellom de radikale gruppene og eget territorium, hvor de går inn med bombefly og rammer IS-mål. Krigen vil til slutt vinnes på bakken, men jeg tror Tyrkia er lite villige til å gå inn med bakkestyrker i Syria, sier Gundersen.

Amerikanske og tyrkiske kilder bekrefter dette overfor New York Times og Washington Post mandag ettermiddag. USA og Tyrkia ønsker å opprette en sone nord i Syria hvor ekstremistgruppen IS holdes borte, skriver avisene.

Tanken er at amerikanske kampfly, moderate syriske opprørere og tyrkisk artilleri skal settes inn for å fjerne IS fra sonen, melder NTB.

Sonen beskrives som ti mil lang og vil ligge langs grensa mellom Syria og Tyrkia. Målet er mer stabilitet langs grensa og et område hvor syriske flyktninger kan være trygge.

Gundersen mener grunnen til at Tyrkia nå involverer seg direkte er for å etablerte ro og orden internt ved å slå ned på både islamske radikale og militante kurdere, samt sikre territoriell integritet.

– Grunnen til at de samtidig angriper PKK er for å sende et tydelig signal om at selv om de nå angriper IS anser de fremdeles PKK for å være en stor trussel mot landet. Samtidig må Tyrkia være forsiktig med å angripe PKK så hardt at de får landets kurdiske befolkning, mellom 11-15 millioner, mot seg, sier Gundersen.

– De ønsker en internasjonal anerkjennelse for kampen mot både PKK og IS.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus