Mangel på klimaanalyse truer lønnsomheten

Finansbransjen har alltid vært utsatt for kriser og store samfunnsendringer. I dag er disse globale, noe som illustreres tydelig av covid-19-pandemien. Samfunnsendringene er også mer komplekse enn før, og det er vanskeligere å vurdere ringvirkningene. En av de viktigste samfunnsutfordringene vi står overfor nå er utvilsomt klimaendringene.

På sentralbanknivå har spørsmål om klimaendringenes risikopåvirkning fått stadig større betydning. Network for Greening the Financial System, som består av 60 sentralbanker og myndigheter, har utarbeidet anbefalinger for å skape et mer bærekraftig banksystem. Disse omfatter overvåking av klimarisikoer i finansielle systemer og porteføljehåndtering, samt å få myndigheter til å dele klimadata og bevisstgjøre om klimaets økonomiske påvirkning. Anbefalingene vil med tiden trolig bli omgjort til krav og innført i de nasjonale systemene. Imidlertid fungerer de som en pekepinn for bransjen og retningen finanssystemene er på vei.

Sannheten er at klimaendringene lenge har kostet bransjen penger. Fysiske implikasjoner som tørke, brann og flom påvirker skog- og landbruket, og vannmangel gir negative effekter for industrien. Bankene risikerer å låne ut penger til kunder som påvirkes mer enn den opprinnelige analysen tar høyde for, og i verste fall vil kundene gå konkurs og påføre bankene tap.

Skap forståelse for den økonomiske betydningen av klimarisikoer!

Overgangen til et utslippsgjerrig samfunn påvirker bransjen gjennom økt regulering, behov for bedre analyser og rapportering av klimarisiko på kunde- og porteføljenivå. Nye og ofte vanskelige regelverk knyttet til klimamålene gir bedrifter kostnader og bøter når de ikke klarer å leve opp til bestemmelsene.

Bankene er tradisjonelt flinke til å prise risiko, men de må ta mer hensyn til klimaendringer i prosesser som omhandler risikohåndtering (Enterprise Risk Management). Det handler om å bruke helt nye datakategorier og analysemodeller for å prise risiko og vurdere sammensetningen av kundeporteføljen. En slik tilnærming krever en kulturendring, ettersom bransjen ikke er vant til å betrakte klimaendringer som en avgjørende påvirkningsfaktor.

Har du et pensjonskapitalbevis, men jobber ikke i privat sektor? Pass på kostnadene!

LES SAKEN

For banker som ønsker å tilrettelegge for vellykkede forretninger i en klimausikker verden, er mitt råd: Skap forståelse for den økonomiske betydningen av klimarisikoer. Først da er det fruktbart å sette opp de testmiljøene som kreves for å komplettere og utvikle den eksisterende risikohåndteringen. Det handler da om å bygge opp den nye taksonomien som er nødvendig, og å utvikle scenarioer der klimaendringer tas med. Klimaspørsmålene må få plass i bedriftens risikosystem, porteføljehåndtering og markedskommunikasjon.

Heldigvis finnes det analyseverktøy og kompetanse som kan hjelpe finansbransjen med å bli bedre til å oppdage, forstå og håndtere risikoene fra planetens klimaendringer. Ved å benytte seg av automatiserte løsninger er det ikke bare mulig å redusere disse risikoene, men også frigjøre humankapital i bedriftene til mer avanserte arbeidsoppgave. Som for eksempel å føre en dialog med myndighetene om tilgang til relevante data som kan brukes til å analysere, nettopp klimarisikoen. Uansett er bransjen nødt til å endre seg når resten av verden gjør det, og det må møtes med vilje, teknologi og samarbeid.