Brende kritisk til bistandskutt hos rike land

Utenriksminister Børge Brende (H) leder Norges delegasjon når verdenssamfunnet samles i Addis Abeba mandag for å diskutere finansieringen av FNs nye bærekraftsmål. Konferansen varer i fire dager.
Utenriksminister Børge Brende (H) leder Norges delegasjon når verdenssamfunnet samles i Addis Abeba mandag for å diskutere finansieringen av FNs nye bærekraftsmål. Konferansen varer i fire dager. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Flere og flere rike land kutter i bistanden. Det vekker bekymring når FN nå samler troppene i Addis Abeba for å sikre finansiering av sine nye bærekraftsmål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er den tredje store FN-konferansen om finansiering for utvikling som mandag går av stabelen i Etiopias hovedstad.

Den norske delegasjonen ledes av utenriksminister Børge Brende (H). Hans håp er at alle industriland skal slutte seg til et mål om å gi minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand.

Men realiteten er at færre og færre når opp, advarer han.

– Vi har dessverre sett bare den senere tid at flere europeiske land nå velger å redusere bistanden sin, sier Brende til NTB.

Tredje konferanse

Den første konferansen om finansiering for utvikling ble holdt i Monterrey i Mexico i 2002. Den gang var målet å finansiere tusenårsmålene, som ble vedtatt i 2000, og som går ut på dato i år. Finansieringen av tusenårsmålene ble fulgt opp gjennom en ny konferanse i Doha i 2008.

Dette året er det finansiering av FNs nye bærekraftsmål som står på agendaen. Bærekraftsmålene skal erstatte tusenårsmålene og stake ut kursen for bistanden fram mot 2030.

– Man når ikke målene de neste 15 årene uten at man legger en slagplan for finansiering. Den globale konferansen i Addis Abeba legger grunnlaget for at man faktisk skal kunne nå de nye bærekraftsmålene, sier Brende.

Vanskelige forhandlinger

Norge har sammen med Guyana hatt rollen som tilrettelegger fram mot Addis Abeba. Men samtalene har vært vanskelige. Forhandlingene har gått flere uker på overtid ved FNs hovedkvarter i New York.

Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), er med til Addis Abeba.

– Det er mye som står på spill. Tirsdag la Norge og Guyana fram en ny tekst som man håper blir vedtatt i Addis Abeba, men etter hva jeg forstår, er det fremdeles store motsetninger, sier Tønnessen-Krokan til NTB.

Et spesielt vanskelig punkt har vært forslag om tiltak mot skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt, forteller hun.

Skatteproblemer

Mange utviklingsland ønsker at FNs skattekomité skal oppgraderes til et mellomstatlig organ, men en god del industriland motsetter seg dette, forklarer Brende. Selv er han mer åpen for forslaget.

– Skattespørsmål er viktig. Du får ikke finansiert helse og utdanning i utviklingsland uten et godt skattesystem, understreker Brende.

I dag taper fattige land store summer på at penger gjemmes vekk og havner i skatteparadiser.

– For hver krone utviklingsland tjener gjennom blant annet investeringer og bistand, mister de to kroner. De taper dobbelt så mye som de tjener, sier Tønnessen-Krokan.

Disse landene ønsker ifølge henne et mellomstatlig organ for å kunne ta tak i problemene på en mer samordnet måte.

Et stykke fram

Brende vedgår før konferansen at det er «et stykke fram» til enighet om en ambisiøs enighet i Addis Abeba. Men han er fornøyd med forslaget Norge og Guyana har lagt fram.

– Jeg syns det er et godt dokument. Det er et tidvis offensivt dokument som jeg håper går igjennom uten at det vannes ut så mye, sier Brende.

Tønnessen-Krokan er derimot kritisk.

– Planen er etter vår mening ikke god nok. Det er et for uforpliktende språk, preget av kompromisser og svevende formuleringer, sier hun. (©NTB)

Personvernpolicy