Iversen har fått tilbake «killerinstinktet»

Nordtrønderen har evaluert hardt etter en sesong som inneholdt det meste.

Fallet på lagsprinten i Lahti var bunnen. Da mistet Norge en gullsjanse de luxe. I stedet endte det med en sur og ubetydelig 4.-plass sammen med Johannes Høsflot Klæbo.

På den andre siden gjennomførte han en god andresesong på landslaget, og det er ingen selvfølge. Mange har sluknet helt i den første sesongen etter at de er blitt hentet inn på landslaget.

Litt slik har Iversen konkludert selv også.

– Jeg konkluderte med at det var litt ustabilt og litt for mye sykdom, men samtidig bedre enn året før på mine beste dager. Alt i alt en godkjent sesong, selv om hovedmålene gikk ikke helt inn. Det viktigste var uansett å vise at det ikke var noe blaff det som skjedde året før og at jeg er en skiløper i verdenstoppen. Det fikk jeg så til de grader vist i enkelte helger, sa Iversen snakket med ham under samlingen på Sognefjellet sist uke.

Resept

Iversen tror han vet hva som må gjøres bedre. Han sier at det er enkelte ting som må rettes opp i om han skal nå sine drømmer og høyeste målsettinger. Han håper at han forhåpentlig får rettet på det allerede til den kommende sesongen.

– Jeg tenker på at jeg fra juli og til VM hadde opp mot fem avbrekk på grunn av sykdom, og jeg måtte jo til og med hjem den siste helgen før jul og fikk ikke gått i La Clusaz. Da var jeg forkjølet og fikk ikke gått. Så kom jeg i gang igjen og måtte reise fra Tour de Ski, og enda en gang var jeg ikke helt frisk. Det tror jeg ble skjebnesvangert. Avbrekk både sommer og høst, og i tillegg to i sesongen er ikke bra.

– Det er vel kun snakk om forkjølelser?

– Ja, det er bare det, men jeg tror det bunner i totalbelastningen. Og det er mulig at den må litt ned. Det gjelder både trening og utenomsportslige ting. Jeg er på mitt beste når jeg bare trener, spiser og sover og gjør den jobben som jeg tror jeg er best for meg selv. Sånn som jeg gjorde før Falun (der han vant i verdenscupen). Da lå jeg for meg selv helt alene i forkant og hadde nivået inne med en gang. Men så ble det VM-samling, masse støy og farting hit og dit. Da bikket det kanskje litt over fram mot VM i Lahti, og jeg var ikke i min beste form. Derfor ble det litt stang ut også.

Innsatsvilje

– Gjør et slikt «stang-ut-mesterskap» noe med motivasjonen inn mot en ny sesong?

– Ja. Selvsagt. Det er en «killer» som går i deg. Jeg er heldig som har en mulighet til å få folk til å glemme det som er skjedd, og den muligheten har jeg allerede i OL i Pyeongchang. Tar jeg en medalje der, så har i hvert fall jeg glemt det som skjedde i Lahti. Samtidig blir det et helvete om jeg detter igjen!

Iversen er i gang igjen med toppidrettslivet etter en roligere periode med lokalfotball og innflytting i et splitter nytt hus i hjembygda Meråker.

– Nå er jeg i gang, og det er godt å være tilbake i toppidrettslivet, trene en fire-fem timer daglig, sove om dagen og møte gjengen. Det føles bra å starte på det livet igjen. Hver dag fra nå handler om tiden fram til OL, og det er det eneste det handler om også.